Avla ed på historisk grunn

Så står de der i Norges mest berømte rom, med høyre hånd løftet.
Torleif Hamre fortsetter:
– Sverger dere å ville delta i det forestående tohundreårsjubileum for den norske grunnlov med liv og lyst, og å søke å inspirere deres elever til samme?
Forsamlingen svarer unisont: – Vi sverger!

Med denne vrien på «folkeeden» om å verge Norges selvstendighet, som alle som var med å velge representanter til riksforsamlingen måtte sverge, åpnet Grunnlovskonferansen 1814. Arrangør var Utdanningsforbundet og Eidsvoll 1814, som er en avdeling under Norsk Folkemuseum.

Opplæring i demokrati

Grete Bro Thuestad la i sitt foredrag vekt på å ha et helhetlig syn på demokratiopplæringa i skolen.

– Den kunnskapsmessige biten må være på plass. Men det er også viktig at elevene får utviklet ferdigheter (som kritisk vurdering og etisk refleksjon), samt at de får praktisere demokratisk deltakelse. Undervisningen bør ta utgangspunkt i elevenes virkelighet og deres engasjement. La dem jobbe med saker de brenner for, om det er saker på skolen, i lokalmiljøet eller nasjonalt/internasjonalt. Det er viktig å få fram at demokrati dreier seg om den enkeltes engasjement, fra dag til dag.
Hun er rådgiver i Eidsvoll 1814 med demokratilæring som spesialfelt og har erfaring fra undervisning i historie og mediefag i videregående skole.

Grete Bro Thuestad mener opplæringa i demokrati lett blir for dominert av undervisning om politiske partier og institusjoner.

– Det er vel så viktig å få fram at demokrati dreier seg om hvilke grunnleggende prinsipper som skal gjelde for det å leve sammen. Selv mener jeg at menneskerettighetene må være verdigrunnlaget.

Grete Bro Thuestad anbefaler lærerne dessuten om å fokusere på hvilke utfordringer demokratiet står overfor i dag.

– Alt er globalisert i verden, unntatt demokratiet. Demokratiet er fremdeles nasjonsbundet og knytta til statsborgerskap. Men hva da med alle millionene som ikke har noe statsborgerskap? Det er også viktig å fortelle om det demokratiske underskuddet i internasjonale organer som blant annet FNs sikkerhetsråd og Verdensbanken. I tillegg kommer de utfordringene våre folkevalgte organer står overfor i en globalisert verden, og som i Makt- og demokratiutredningen fra 2003 omtales som "folkestyrets forvitring".

Historisk dypdykk
Juristen Ole Mestad og historikerne Bård Frydenlund, Knut Kjelstadli og Marte Hommerstad var noen av fagfolkene som holdt foredrag med ulike perspektiver på omstendighetene rundt 1814. Her ble motsetningene og, i noen tilfeller, gjensidige forakten mellom eidsvollsmennene grundig belyst, som mellom dem som ønsket et helt uavhengig Norge og dem heller så landets framtid i personalunion med Sverige. Tilhørerne fikk innblikk i hvilke statsrettslige vurderinger som ble gjort, og de ble nærmere kjent med en av hovedaktørene på Riksforsamlingen, Christian Magnus Falsen.
De fleste av presentasjonene på konferansen finner du her.

Kom fram  denne gangen

Hella Busch og Adeline Tiede underviser begge i historie ved Kvaløya videregående skole i Tromsø. De var godt fornøyde så langt da Utdanning snakket med dem omtrent halvveis i programmet, og de syntes det var spennende å bli tatt med på dypdykk i begivenhetene i 1814.

– Her er det mye vi kan ha nytte av i undervisningen når vi kommer tilbake, sier Adeline Tiede.

Hella Busch forteller at en god del av elevene er opptatt av grunnloven og Norges selvstendighetskamp det året.

– Flere av dem synes det var urettferdig at Norge til slutt ble gitt til Sverige, sier hun.

Som i 1814 var 112 personer samlet i den berømte salen i annen etasje i hovedbygningen. Men det var én viktig forskjell.

– Nå var halvparten kvinner. Det er morsomt å tenke på, sier Adeline Tiede, som ikke legger skjul på at det var litt spesielt å ta plass i salen:

– Man blir fylt av en litt høytidelig stemning i et rom der store ting har skjedd. Men jeg hadde nok trodd at salen skulle være større, i hvert fall bredere.

Av de 112 valgte representantene på Riksforsamlingen var ingen fra Nord-Norge. Den offisielle forklaringen er at tida var for knapp og kommunikasjonene for dårlige. Hella Busch og Adeline Tiede synes det er litt trist.

– Men vi rakk det denne gangen. Og vi er til og med to!