Lærer Julia Kolstø har vært alvorlig kreftsyk. Nå håper hun på regler som begrenser tallet på nærkontakter en lærer kan ha.
Lærer Julia Kolstø har vært alvorlig kreftsyk. Nå håper hun på regler som begrenser tallet på nærkontakter en lærer kan ha.

Julia har hatt kreft og er redd for å bli smittet på jobb

Julia Kolstø har kjent på en stigende frykt for å gå inn skoleporten på Vollen ungdomsskole i Asker. To ganger har hun vært alvorlig kreftsyk. men som 46-åring er hun ikke prioritert for koronavaksine.

Publisert Sist oppdatert

– Jeg stiller meg kritisk til at helsemyndighetene og utdanningsmyndighetene sentralt og lokalt har ventet så lenge med å innføre rødt nivå på ungdomstrinnet, sier Kolstø.

Helt fram til mandag, var ungdomsskolene i Asker kommune i Viken fylke på gult nivå. Men i helgen var det møte i kommunens kriseledelse, og etter rapporter om smitterekord, ble rødt nivå innført på ungdomstrinnet fra mandag 15. mars. I tillegg er videregående skoler og voksenopplæringen på rødt nivå.

– Så lenge ungdomsskolene har vært på gult nivå, har jeg i løpet av en uke møtt 150 elever, og legger jeg til kollegene mine, har jeg ukentlig veldig mange nærkontakter. Det har ikke føltes trygt i det hele tatt, sier Kolstø.

Les denne: – Få vaksinert nøkkelpersonell i skolen

Torsdag varslet kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby at det vil komme nye smittevernveiledere, først for videregående, så for ungdomstrinnet.

– Jeg håper den nye veilederen spesifiserer hvor mange elever en lærer kan ha kontakt med i løpet av en uke, sier Kolstø.

Også kollegene har kjent på ubehaget etter at smittetrykket på skolene i kommunene i Viken fylke har økt markant.

– I tillegg til lærerne er mange elever bekymret. De er ikke redde for å bli smittet selv, men for å smitte familiemedlemmer, spesielt besteforeldre som ennå ikke er vaksinert.

Frykter langtidsvirkninger

Selv har Kolstø en datter som går på 8. trinn. Hun forteller at datteren er en av dem som daglig går rundt og tenker på at hun kan smitte andre.

– Spesielt bekymret har hun vært for å smitte tysklæreren sin, som hun setter veldig stor pris på. Han er 70 år og ennå ikke vaksinert. Mange av mine elever kjenner på den samme frykten for å smitte andre som står dem nært, sier Kolstø.

Det er to år siden Kolstø avsluttet siste kreftbehandling. Dermed er hun ikke regnet for å være i risikosonen for alvorlig covid-19-sykdom. Det betyr at hun heller ikke er prioritert i vaksinekøen.

Fikk du med den denne? Oslo Høyre vil prioritere lærere for vaksine

– Helsepersonell sier at de ikke vet på forhånd hvem som blir alvorlig syke. Skulle jeg bli smittet, vil jeg mest sannsynlig overleve, men fordi lungene mine har blitt utsatt for maksimal dose med stråling, så vet jeg ikke hvordan kroppen min hadde taklet å bli smittet. Jeg har jo de lungene jeg har, og de skal jeg leve med resten av livet. Derfor er jeg, og mange andre i samme situasjon, selvsagt redde for langtidsvirkninger, sier hun.

Kolstø mener sentrale og lokale myndigheter burde gjort mer for å trygge lærernes helse, siden de stadig går ut og forteller hvor viktig det er å holde skolene åpne.

– På skolen har vi minimalt med smittevernutstyr og elevene strever med å holde en meter avstand gjennom hele skoledagen. Nå når viruset spres mest blant barn og unge, øker faren for smittespredning. Samtidig kan ikke vi lærere bruke masse tid på å gå rundt og irettesette elever som står eller sitter litt for tett sammen. Da påtar vi oss en helt umulig oppgave, som vil slite ut både oss og elevene, sier hun.

Smitterekord i Asker

Kolstø har lenge håpet på innføring av rødt nivå på ungdomsskolene i Asker. Men først etter at Folkehelseinstituttet rapporterte om at smitten øker mest blant barn og unge, ble det tatt grep både i Asker og i nabokommunen Bærum.

Tirsdag ble det rapportert om 36 nye smittetilfeller i Asker. Det tallet er det høyeste registrerte på en dag under pandemien. Forrige rekord ble satt dagen før; mandag ble det rapportert om 34 nye tilfeller. Lørdag var tallet 33 nye tilfeller.

Dette uttalte kommuneoverlege Meera Grepp til Asker kommunes nettside søndag:

«Vi ser en økning av smitte i aldersgruppen 10–19 år. Det har vært flere utbrudd med smitte mellom elever på skolene i det siste. Derfor er det nødvendig å iverksette strengere tiltak for å få bremset og forhåpentligvis stanset smittespredningen blant ungdommene. Så fra og med mandag 15. mars er alle ungdomsskolene, videregående skoler og voksenopplæringen i Asker kommune på rødt nivå.»

Onsdag ble det strammet ytterligere inn. Fra og med 17. mars er også grunnskolene i Asker på rødt nivå. Grunnen er at smittetrykket har økt blant elever helt ned i grunnskolealder. Asker kommune meldte om 198 nye tilfeller av covid-19 i uke 9 og 10, noe som er en økning på 57 tilfeller sammenlignet med uke 8 og 9.

Se til New Zealand

Kolstø, som opprinnelig er fra USA, mener det kan være mye å lære av New Zealand. Det er et land som har lyktes uvanlig godt med å stoppe spredningen av covid-19. Fra pandemiens start og til dags dato har landet kun rapportert 26 dødsfall. Med innreiseforbud og andre strenge smittebegrensende tiltak er viruset slått ned.

– Broren min er lærer i New Zealand. Han er overrasket over at Norge ikke har innført strengere tiltak for å hindre en tredje bølge. Han forstår heller ikke at jeg må gå på jobb nå, med så mange nærkontakter og nærmest helt uten smitteverntiltak, sier Kolstø.

Hun har også en datter som for tiden er utvekslingsstudent i Sveits. Selv der er smitteverntiltakene langt strengere enn i Norge, ifølge Kolstø. Blant annet går elevene med munnbind på skolen.

Noe av det Kolstø har satt mest pris på de siste ukene, er at hun kan ha hjemmekontor en og en halv dag i uken. Skolens rektor har i tillegg oppfordret lærerne til å bruke hjemmekontor til møtevirksomhet. Men på gult nivå har det ikke vært praksis.

– Lærerne har stort sett samlet seg til møter på skolen. Det å skulle dra hjem og koble seg opp til et møte via skjerm, når kollegene dine er fysisk til stede på skolen, det har vi egentlig ikke kultur for. Men med rødt nivå, og mindre elevgrupper, blir kanskje møtevirksomheten annerledes også, sier hun.

Grunnen til at Kolstø bare har hatt undervisning på skolen tre dager i uken, er at hun tar videreutdanning. Studiet heter profesjonsfaglig digital kompetanse for lærere.

Steng ned før påske

På spørsmål om hva Kolstø ønsker seg mest akkurat nå, sier hun:

– Jeg håper skolene innfører begrenset oppmøte og mest mulig hjemmeskole for elevene fram til påske, slik at både elever og lærere kan få mulighet til å ta en velfortjent påskeferie. Skal man hindre at elever og personalet havner i isolasjon eller karantene i påsken, så må det legges opp til færre nærkontakter nå. Denne påskeferien tror jeg er spesielt etterlengtet, etter et veldig krevende år, sier hun.

Kolstø håper også at skolemyndighetene lytter til helsepersonell som behandler covid-19-pasienter på sykehus. Rapporterte langtidsvirkninger mener hun må tas på alvor.

– Men myndighetene er opptatt av de sårbare barna?

– Våren 2020 var vi også bekymret for disse elevene på vår skole. Men i løpet av det siste året har vi fått god oversikt over hvilke barn som har behov for å være fysisk tilstede og som trenger et undervisningstilbud på skolen, sier hun.

Men Kolstø mener hjemmeskole i en uke før påske er langt mindre alvorlig for de fleste elevene enn om man selv eller noen av de nærmeste skulle rammes av alvorlig sykdom.

– Selv om barn og unge stort sett har et mildt forløp, rapporteres det om langtidsvirkninger også hos noen. Dessuten vet vi at andre virusinfeksjoner, som for eksempel kyssesyke, kan være langvarig for unge mennesker. Når det gjelder covid-19 er det fortsatt mye vi ikke vet. Derfor er det all grunn til å beskytte seg mot å bli smittet.

Kolstø mener myndighetene bør gjøre mer for å hindre at de muterte virusvariantene nå får spre seg blant elever og personalet på skolene og deretter til deres nærkontakter hjemme.

– Vaksinering av personalet på skolene og tilstrekkelig med smittevernutstyr bør prioriteres, dersom myndighetene har tenkt at skolene skal holdes åpne framover. Ingen ønsker at skolene skal stenge. Da må elever og personalet trygges, sier Kolstø.