Årets Kavli-prisvinnere

Kavliprisen i astrofysikk

Vi tenker ikke på at tyngden av et stort teleskop til astronomistudier under bruk, for eksempel det over tid å følge et objekt på himmelen, forårsaker forstyrrelser i konstruksjonen slik at det bildet man tar gjennom teleskopet ikke får den beste kvalitet. Er diameteren på speilet over seks meter, vil disse problemene bli så store at teleskopene ikke gir skikkelige bilder.

Årets vinnere av Kavlis astrofysikkpris, Jerry E. Nelson, James Roger Prior Angel og Raymond N. Wilson har prøvd å komme forbi dette problemet. De to første arbeider i USA, mens Wilson har sin arbeidsplass i Tyskland.

De har utviklet en ny generasjon teleskoper, der selve speilet består av flere lette deler, utformingen og poleringen er datastyrt. Mekanismen som styrer speilene er også datastyrt, slik at alle de mindre speilene kan virke sammen som ett stort speil. Tyngden av den styrende mekanismen vil ikke virke forstyrrende på samme måte som i "forrige generasjons speil". Med denne teknikken har en hittil laget konstruksjoner som tilsvarer speil som er over ti meter i diameter. Man regner med at det konseptet de tre har utviklet, i framtida vil kunne resultere i speil som er enda større, og som dermed kan gi enda bedre bilder av objekter i verdensrommet.

Kavliprisen i nanovitenskap

En nanometer er en milliarddel av en meter. Innen nanovitenskap arbeider en med de enkelte atomer, og en naturlig måleenhet er da nanometer. Ved å bygge opp stoffer atom for atom kan en lage nye strukturer fra bunnen av. På den måten får en til materialer som kan gi mange mulige nye anvendelser. De to som har fått Kavliprisen innen dette fagområdet, har brakt denne teknologien et langt skritt videre.

I 1989 klarte amerikaneren Donald M. Eigler som den første i verden å flytte et enkelt atom på en kontrollert måte. Det sies at han "fødte" nanoteknologien.

Denne teknikken utviklet Eigler videre slik at han laget en elektronisk krets der alle komponentene var av nanostørrelse, og denne logiske kretsen kunne brukes til å utføre beregninger. De gjennombrudd Eigler gjorde, har medført at vi har fått en bedre forståelse av materiens fundamentale egenskaper.

Den andre prisvinneren innen dette feltet, amerikaneren Nadrian C. Seeman, studerte hvordan de to DNA-strengene i arvestoffet festet seg til hverandre i naturen. Han mente at man kunne få strengene til å danne andre former. Han greide å få slike strenger til å danne ringer, krystaller, kuber og andre polyedre (romlegemer med mange hjørner). Han har laget DNA-biter som kan flytte stoffer i biomedisinsk utstyr.

Begge prisvinnerne arbeider i USA.

Kavliprisen i nevrovitenskap

Hvordan nerveceller kommuniserer har vært et sentralt tema innen nevrovitenskapen. Det hører med til skolelærdommen at nerveimpulser går fra en nervecelle til en annen i det som kalles synapser. Richard Scheller, en Kavliprisvinnerne innen dette fagfeltet, har funnet at denne signaloverføringen i synapsene skjer ved hjelp stoffer som er i små "blærer".

Thomas Südhof har identifisert noen av de proteinene som er involvert i denne signaloverføringen i synapsene.

James Rothman har brakt fram ytterligere viten om prosessene som foregår i synapsene. Han har også funnet at disse stoffene, kalt nevrotransmittere, også er involvert i transport av liknede blærer mellom celler av andre typer, med andre ord en mer grunnleggende universell mekanisme.
Alle treprisvinnerne arbeider i amerikanske forskningsinstitusjoner.

Om Kavliprisen

• Prisen er opprettet av Fred Kavli (født i 1927 i Eresfjord i Møre og Romsdal), norsk forretningsmann i USA.
• Han er blitt milliardær, og det er særlig produksjon av visse typer sensorer som har lagt grunnlaget for hans store formue.
• I 2005 solgte han selskapet og opprettet en stiftelse for pengene. Han har bestemt at midler fra stiftelsen skal gå til grunnforskning som kan gagne menneskeheten.
• Han har opprettet en rekke forskningsinstitusjoner rundt om i verden. I 2008 opprettet han de tre store forskningssprisene vi her har skrevet om.
• Prisenene deles ut annet hvert år, første gang for to år siden. Det er Det Norske Videnskaps-Akademi som administrerer utdelingen av prisene, som er på en million amerikanske dollar innen hvert av fagfeltene astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap.
• Er det flere prisvinnere innen et fagfelt, deler de en million amerikanske dollar.