Bred støtte til å redusere leseplikten på barnetrinnet

Denne uka er det fylkesårsmøte i Utdanningsforbundet Nordland, hvor de vedtar politikken for kommende periode. Delegatene avgjør de også hva de skal jobbe for å få inn som saker på landsmøtet til Utdanningsforbundet senere i år.

Fra delegatene på møtet ble det sendt et tydelig signal om at redusert leseplikt for lærere på barnetrinnet, er noe som landsmøtet til høsten må diskutere.

– Leseplikten har stått uendret over lang tid og vi ser at flere og flere oppgaver legges på lærerne. I tillegg forandrer barnegruppa seg og vi står i en annen tid, forteller Ravn, som er hovedtillitsvalgt og lokallagsleder med Svolvær skole som arbeidssted.

– På hvilken måte har barnegruppa forandret seg?

– Man jobber tidvis ganske mye med oppdragelse og sosial kompetanse ved siden av undervisning. Lærerne er pålagt en viss del av oppdragerrollen. Det stilles krav om det, selv om det ikke er skolens mandat, sier hun.

Hun sier at dialog med foreldrene er en viktig del av jobben lærere gjør.

– Men når vi er så presset på tid at vi sjelden får tid til et toalettbesøk, sier det seg selv at dialogen denne dialogen blir mer begrenset enn bør være.

Ravn forteller også om høyt sykefravær på barnetrinnet.

– Folk sliter med høyt arbeidspress og dalende motivasjon for å stå i yrket. De speider etter andre yrker og annet arbeid. Vi trenger hver eneste lærer. I år er vi heldig med et godt lønnsoppgjør, men lønn alene er ikke alt, sier hun.

Derfor er denne saken tatt opp og Ravn sier det handler om å skape rom for samhandling mellom lærerne.

– Det kreves mer av barneskolelærerne enn tidligere. Skal vi få til alt som regjering og Stortinget ønsker, så må vi lage rom for det, sier hun og fortsetter:

– Vi må rydde bort noe for å få plass til samtaler med f.eks. barnevern, foreldre, PPT og BUP. Skal vi få til det rommet rundt barnet, må vi skape det. Redusert leseplikt er en god måte å gjøre det på.

– Dersom man får redusert leseplikt på barnetrinnet, hva vil det konkret ha å si for dem det gjelder?

– Det vil skape mer rom til samarbeid i løpet av skoledagen. Det vil gi læreren mulighet se hvert enkelt barn på en annen måte enn i dag. De vil kunne følge elevene tettere opp, og bygge et tettere lag rundt barnet, og de vil kunne rådføre seg med andre yrkesgrupper som for eksempel få råd fra skolehelsetjenesten.

– Vil dette ha noe å si for rekrutteringen til denne delen av læreryrket?

– Ja. Barneskolelærere sier ofte at de er tøft å jobbe i barneskolen. Mange velger å jobbe seg videre oppover i systemet fordi det er tøffe dager. Hvis man klarer å gjøre arbeidshverdagen til barneskolelærere mer overkommelig, så vil det også ha noe å si for omdømmet og rekruttering.

– Komplekst

– Denne saken fikk bred støtte da den ble debattert. Er du overrasket over det?

– Nei.

– Hvorfor ikke?

– Alle kjenner på en arbeidshverdag som inneholder for mye i forhold til den tiden du har. Helt siden jeg begynte som hovedtillitsvalgt i august har vi diskutert dette, og svaret fra dem som har vært i yrket en stund er at «dette har vi diskutert i mange år, men det er ingen som klarer å gjøre noe med det». Den kampen skal vi ikke gi opp, selv om den har vært snakket om gjentatte ganger og gjennom en årrekke.

– Hva er tøffest for denne lærergruppen?

– Det er at barna skal formes. Elevene skal over i en annen struktur enn de var vant med i barnehagen. De skal forså mye nytt, bygge relasjoner til de voksne og klassen, og forstå seg på en annen type struktur enn barnehage, for eksempel at de må forholde seg til en timeplan. Ved siden av at de skal utvikle seg faglig, skal de også fungere og utvikle seg sosialt, sier Ravn. I tillegg til ivaretakelse av ordinær undervisning og bygging av sosial kompetanse, forteller Ravn at lærere skal dokumentere læringen, ha dialog med foreldre, dokumentere vold og trusler, ivareta god dokumentering som sikrer trygt og inkluderende skolemiljø.

– Det blir det komplekst, forteller Ravcn.

Hun peker også på at det kan være en viss uoverensstemmelse mellom utdanningen og yrket.

– Mange som velger lærerutdanningen gjør det fordi de liker å undervise, men når de kommer ut i skolen er den største utfordringen å danne sosial kompetanse, og forme og snakke om normer og regler. Vi skal jo sette ungene på sporet av et godt liv, så lærerjobben handler om mer enn å formidle kunnskap.

Dette er fylkesårsmøtene i UDF

• I løpet av mai arrangeres årets fylkesårsmøter i Utdanningsforbundet.
• På fylkesårsmøtene diskuteres saker meldt inn av lokallagene. I tillegg har sentralstyret i Utdanningsforbundet sendt ut fem saker de mener vil prege organisasjonen og debatten frem mot landsmøtet til høsten.
  Disse sakene er:
  Tariffpolitiske virkemidler
  KS som arbeidsgiver
  UDFs politikk på vurderingsfeltet
  Vern av lærertittelen
  Lærerrollen og laget rundt barn, unge og voksne.
• Fylkesårsmøtene velger nytt fylkesstyre, delegater til landsmøtet og foreslår kandidater til sentralstyret.
• Landsmøtet i Utdanningsforbundet går av stabelen 6.-9. november.

Slik er historien om lærernes arbeidstid: