Flere tiltak må til for å bekjempe utenforskap

I 2016 mottok én av fem i arbeidsfør alder ytelser fra NAV. Manglende utdanning og helseproblemer er ofte årsaken. – Det lønner seg å være frisk og velutdannet, fastslo Gina Lund i Kompetanse Norge.

Publisert

De siste årene har NAV registrert en økende grad av utenforskap i deler av befolkningen. Det gjelder særlig de som ikke fullfører videregående opplæring, flyktninger og personer med psykiske eller somatiske problemer.

I 2016 mottok én av fem personer i alderen 18 til 66 år ytelser til livsopphold fra NAV.

På et debattmøte under Arendalsuka snakket deltakerne om hva som kan gjøres for å få flere inn i arbeidsmarkedet. Representanter fra Nav, Helsedirektoratet, NHO, LO, Utdanningsforbundet, Folkehelseinstituttet og Kompetanse Norge var samlet for å drøfte temaet. Debattleder var Aslak Bonde.

– For å ha gode sjanser på arbeidsmarkedet er det best å være frisk og velutdannet, sa Gina Lund fra Kompetanse Norge som har ansvar for voksenopplæring.

De som sliter med feil eller manglende kompetanse og de med ulike helseproblemer, sliter mest med å komme inn på arbeidsmarkedet. Det som særlig bekymrer samtlige av debattdeltakerne er en økende andel unge utenfor arbeidsmarkedet.

 

NAV kan ikke gjøre jobben alene

– Tilbud om utdanning og tiltak for å få ned sykefraværet må til. Det må også gjøres mer for å nå dem med helserelaterte problemer. Samtidig er det et misforhold mellom dem som er utenfor og dem som er innenfor arbeidsmarkedet. De som er utenfor, har ofte ikke den kompetansen arbeidslivet etterspør, sa Sigrun Vågeng.

Hun er direktør i Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV).

Vågeng la til at det også er store forskjeller mellom fylkene: – Fylker som Oslo, med en relativ ung befolkning og et stort arbeidsmarked, vil naturlig nok ha lavere andel innbyggere med livsoppholdsytelser enn andre.

Så forsikret hun: – I NAV er vi veldig på. Men vi kan ikke gjøre jobben alene. Vi må jobbe godt og strukturert sammen med blant annet skolen, fagforeningene og arbeidslivet sa hun.

– Vi har utviklet mye ny kunnskap om hva som virker. Vi utfordrer nå både arbeidsmarkedet og helsesektoren til å ta den i bruk. Samtidig trenger vi enda mer kompetanse på hva som virker.

 

Mange er ikke registrert som arbeidssøkere

Gina Lund, direktør, Kompetanse Norge, framholdt at utenforskap handler om to ting, manglende kompetanse og helseproblemer. Hun viste til en undersøkelse gjort av forsker Simen Marcussen ved Frischsenteret.

– I Dagens Næringsliv skriver han at selv om den registrerte ledigheten går ned, går ikke sysselsettingsraten opp. Det indikerer at nordmenn i arbeidsfør alder går over på andre støtteordninger, og dermed ikke lenger er, eller blir registrert, som arbeidssøkende. Disse er gjerne på arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd, sa Lund.

Hun hevdet at for mange går ut av arbeidslivet på grunn av helseproblemer. I tillegg er det mange som ikke har den kompetansen som arbeidslivet etterspør. Videreutdanning må til, mener Lund.

– Det er lettere å få en tilpasset jobb hvis du har kompetanse. Vi har snakket om livslang læring i årevis, men på dette feltet har politikere og myndigheter gjort for lite, fastslo hun.

– Vi må satse mer på livslang læring. Først barnehage, så skole, så må elevene i større grad få prøve seg i arbeidslivet mens de er i skolen. Vi må få til mer veksling. Og så må vi begynne å snakke om omlæring i stedet omskolering. For du er ikke ferdig utlært når du er ferdig på skolen. Og det trengs også bedre karrièreveiledning, sa hun.

Til slutt tok hun opp situasjonen for flyktninger og innvandrere og sa at de trenger bedre norskopplæring. Det trengs en ny strategi som tydeliggjør ansvaret myndighetene og andre aktører har for å få dette til, sa hun.

 

Helseforskjeller kan vare livet ut

Helsedirektør Bjørn Guldvog i Helsedirektoratet var opptatt av at vi er flokkdyr og at det å kjempe mot utenforskap er noe av det viktigste man kan satse på:

– Vi ser nå store forskjeller i helse, som ofte varer livet ut, sa han.

– De som har det tøffest er de som opplever problemer hjemme, de som ikke klarer seg på skolen, de som ikke takler nye nettvaner eller som ikke får delta på fritidsaktiviteter, sa Guldvog.

 

Trenger en mer praktisk skole

Steffen Handal sa at Utdanningsforbundet med sine 170.000 medlemmer har en krevende oppgave i å ta vare på alle elever og gi dem tilpasset opplæring.

– Et av våre slagord er, vi utdanner hele Norge. Og vi utdanner for livet – ikke arbeidslivet. Da er trygghet, omsorg og nysgjerrighet noe lærere skal ivareta i tillegg til skolefagene.

Handal la vekt på at dagens skole er for lite praktisk. Det går særlig utover gutter.

– Vi må ha nok lærere som kan se ham og alle hans venner, se ham og utfordringene i livet hans. For at han skal lykkes, trengs en mer praktisk orientert skole med varierte muligheter. Vi må også sørge for nok læreplasser. Av de 12.000 som faller fra på yrkesfag i videregående skole, mangler 9000 læreplass. Jeg forventer mer forpliktende tiltak på dette feltet, sa han.

Handal var også opptatt av at utenforskap ofte dreier seg om fattigdom. Derfor må skolen være gratis, fastslo han.

 

Må løse trygdeboma

Trude Tinnlund, LO-sekretær, sa at samfunnet først og fremst må løse trygdebomba. Da må flere unge ut i jobb.

– Blant unge menn utenfor arbeidsmarkedet har halvparten ikke fullført videregående. Denne negative trenden må vi snu. Da må man satse bredere enn den sittende regjeringen har gjort. Dette er langt viktigere enn skattekutt, sa hun.

Tinnlund etterlyste også en økonomisk styrking av NAV.

– Når en ansatt i NAV har mellom 150 og 200 klienter, sier det seg selv at det blir umulig å gi god nok oppfølging til den enkelte. I tillegg har politikerne vedtatt å kutte i norskopplæringen, sa hun.

Et bedre psykisk helsetilbud og et tettere samarbeid mellom arbeidsmarkeds- og helsemyndighetene er andre tiltak Tinnlund etterlyste.

 

NHO vil ha slutt på kontantstøtten

Svein Oppegaard, direktør for området politikk i NHO, hevdet at mellom 50.000 og 100.000 unge i arbeidsfør alder nå er utenfor arbeidsmarkedet.

– To av tre fullfører ikke videregående. Tidlig innsats, som regjeringen nå lover, må til. Barn i barnehage får i dag en bedre start. Og kontantstøtten må bort, fastslo Oppegård. For det siste ba han om applaus fra salen. Det fikk han.

Oppegård sa seg enig med Steffen Handal i at skolen er for lite praktisk, særlig for gutter. Han etterlyste bedre oppfølging av dem som er i ferd med å droppe ut: – Og så må man følge opp på lærersiden med etter- og videreutdanning i bruk av teknologi, sa han.

– Vi må få folk ut av helsesporet og inn i arbeidssporet, fastslo han.

Oppegaard berømmet også regjeringen for å ha åpnet opp for flere midlertidige ansettelser. Det gir flere ansatte, mener han. Han hevdet at dagligvarebransjen er et ypperlig sted for unge som vil ut i sin første jobb, fordi den har stor turnover. Oppegaard vil dessuten ha økt satsing på fagopplæring.

– Har du fagbrev blir du sjelden arbeidsledig, sa han. Oppegaard ga også regjeringen ros for å ha satset på fireårige videregående opplæringsløp med en vekslingsmodell mellom skole og arbeid.

Men han fikk kritikk fra Tinnlund i LO, som slett ikke mener midlertidige ansettelser er veien å gå.

 

Må forske mer på hva som virker

Forsker Camilla Stoltenberg, som er direktør ved Folkehelseinstituttet, sa at hun sjelden har vært så enig med alle i et panel. Hun la til at det er viktig å se nærmere på kjønnsdimensjonen for å finne fram til riktige forebyggende tiltak.

– Det er stor oppmerksomhet om tidlig innsats. Men det må også satses på primær forebygging. Det kan bety at tidlig innsats ikke trengs. Vi må også se på hvordan utdannings- og arbeidslivet kan samspille bedre. For det er stor forskjell på folk. Alle bør få mulighet til å utnytte sin kompetanse og sine muligheter i stedet for at de faller fra uten at det er nødvendig. Vi setter i verk altfor mange små og store tiltak uten at vi forsøker å finne ut av hva som virker og hva som ikke virker. Det bør vi begynne å gjøre noe med. Vi må vite mer om forekomst og endringer, sa hun og fortsatte:

– Og nå kommer jeg inn på dette med gutta. Hvis vi ser på overgangen ungdomsskole til videregående, da er det en klasseforskjell. Og forskjellene har økt. På 1970-tallet var forskjellene mellom gutter og jenter omtrent jevnet ut. Nå kommer gutter ikke inn på utdanninger med høye karakterkrav. Det skjer selv om guttene ofte er like flinke. I 29 av 34 OECD-land er flere menn enn kvinner rammet av utenforskap. Og 25 prosent av alle 40-årige menn lever alene og har ikke barn.

Gina Lund anbefalte tilhørerne å lese boka «Arbeidsnever» av Jan Christoffer Dahle. – Han forteller om rusproblemer og tidlig graviditet, om unge som ikke gjennomførte videregående, om familien som ikke hadde noen boklig ballast og far som forsvant på jakt.

 

Må gjøre noe med frafall i videregående

Trude Tinnlund i LO vil ha satsing på kompetanse i stedet for lavlønn for å få flere i arbeid.

– Vi må gå fra ord til handling, og det koster penger, sa hun.

Sigrun Vågeng sa at man i NHO, KS og NAV i årevis har sett at én av tre faller ut av videregående og sagt at noe må gjøres. – Det er en rørende enighet på feltet, men den er også lammende. Jeg er opptatt av det Camilla og Bjørn tar opp, helseperspektivet, og jeg ønsker en felles bestilling. Vi må slutte å tenke sektor, men må bruke kunnskapen vi har sammen.

– For å få de unge i gang, trenger vi flere læreplasser og praksisplasser. Men hva med det forebyggende? Hvordan samarbeider vi med skole og barnehage om dette? Vi må regne med at vi må tilbake i utdanning flere ganger i livet. 46 prosent av arbeidstakerne har vært arbeidsledige i en periode, men nå er de jo inne i arbeidslivet igjen, sa hun.

 

– Arbeidslivet som kompetansearena er viktig

Gina Lund i Kompetanse Norge sa at sammenlignet med andre land er Norge ikke dårlige på å få folk videre i utdanning og jobb. Men hvordan skal virkemidlene håndteres?

– Arbeidslivet som kompetansearena er viktig. Det samme er trepartssamarbeidet mellom myndighetene arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. SSB har sett 30 prosent fall i etter- og videreutdanning blant voksne. Det må vi ta på alvor. Strategien for å få ned ledigheten er undertegnet og statsminister Erna Solberg (H) har gått i bresjen. I forrige uke kom det planer for hvordan dette bør arbeides videre med. De planene hadde vi ikke i fjor, sa Lund.

Oppegaard var opptatt av at kvaliteten på dem som kommer ut av videregående skole må bli bedre. Han viste til at arbeidslivet har klaget over at lærlinger kan for lite: – På arbeidsmarkedet blir det en kamp om hodene øverst og en kamp om jobbene nederst, sa han.

Oppegaard fikk kjeft av Handal for å snakke ned skolen og lærerne.

– Mange tusen lærere tar nå videreutdanning. Derfor bør NHO slutte å snakke ned skolen og legge skylden på lærerne. Svært mange elever fullfører videregående og lærerne gjør en utrolig god innsats. Du må lytte til lærere og barnehagelærere. Og skal vi lykkes, må barnehagen ikke gjøres til skole, for det vil bety at enda flere gutter ikke vil kjenne seg igjen.

– Det er sunt at NHO leter etter tiltak, men vi må starte mye før. Barn opplever overgrep, mobbing, psykiske plager, atferdsproblemer og sosial isolasjon. Nettet gjør at de ser venner mindre enn før. Vi må ikke svikte flere barne- og ungdomsgenerasjoner. De må få hjelp underveis, sa Handal.

 

Må snakke mer om unge innvandrere

Gina Lund sa at det er viktig å snakke mer om unge innvandrere. En stor andel har under gjennomsnittlig kompetanse, sammenlignet med andre på sin alder. Samtidig er dobbelt så mange overkvalifisert for jobbene de får. – Dette er en framtidig utfordring. Dette er barn og unge som vi ikke har hatt i våre skoler og barnehager, sa hun.

Lund er bekymret for dem som faller ut av arbeidslivet: – Hvis 50-åringene slutter å omskolere seg er det dårlig nytt. Jobbskifter vil være naturlig.

Steffen Handal viste til at Danmark har et lærlingefond som bidrar til finansiering av læreplasser.

– Slik fordeles ansvaret på alle bedrifter. I Norge er byrden ulikt fordelt. Økt lærlingtilskudd ser han også på som et viktig tiltak.

Oppegaard i NHO var ikke glad for forslaget om lærlingefond. – Dette har vært diskutert før. Bedriftene betaler skatt, sa han.

Trude Tinnlund derimot, liker ideen om et fond. – Vi kom ikke lenger, sa Tinnlund og la til: – Men det er signert en ny samfunnskontrakt. Den sier at alle kvalifiserte skal få læreplass. Kommer det noen penger til tiltak her? Så langt har finansiering manglet, sa hun.

Svein Oppegaard mener offentlig sektor tar inn for få lærlinger. Han sa også at flere regjeringer har forsøkt å få ned frafallet i videregående uten å lykkes.

 

Et overskudd av ufaglærte

Vågeng sa at NAV stadig har iverksatt nye prosjekter, men at overgangen fra prosjekt til å implementere tiltakene stort er vanskelig: - Vi har et overskudd av ufaglærte. Vi må nå gjøre mer konkret for å løse opp i utenforskapet. Før det har gått måneder har NAV nå plikt til å ha en plan for hver enkelt. Får vi ikke dette til, snakker vi om store økonomiske tap for samfunnet.

Vågeng pekte også på at offentlig sektor er blitt bedre til å ta inn lærlinger: – NAV fikk nylig pris for å være best. Da tenkte vi at vi kan ta inn enda flere. Men så ble NAV pålagt nedskjæringer og dermed har vi ikke bruk for dem. Derfor må vi få fart på sysselsettingen. Vi må ha et næringsliv som blomstrer, sa hun.

Oppegaard sa: – Våre medlemsbedrifter har ansatt unge mennesker som står nokså langt unna arbeidslivet til vanlig for å gi dem en sjanse.

Tinnlund mener utdanning som arbeidsmarkedstiltak er bra. Men finansiering mangler: – Unge tenker ikke sånn: «Nå dropper jeg ut av videregående, for da får jeg dagpenger senere.» Vi må begynne å stole mer på dem, sa hun.

Guldvog sa at Helsedirektoratet gjerne vil sette i gang nye prosjekter, men at myndighetene ikke er så interesserte i å måle effekten: – Vi må finne ut av hva mennesker i de ulike fasene av livet trenger, sa han.

 

Høyere forekomst av ADHD sent på året

Camilla Stoltenberg har sett på hvem som får diagnosen ADHD. Det er nå mellom 3,5 og 4 prosent av barna: – De som får medikamentell behandling har problemer med skole og forholdet til andre mennesker. Men er medisinering bra eller dårlig? Og hjelper det? Er ADHD genetisk? Spurte hun.

– Grunnen til at jeg har interessert meg for dette, er at søsteren min Nini, strevde så lenge hun levde med å finne ut av hvorfor det var henne av de tre søsknene, som begynte med rus.- Det viser seg at hvis man er født sent på året, har man høyere forekomst av ADHD. Man kan lure på om det er noe i skolen som gjør at dette utvikles. Hva med elever som settes under press og ikke klarer å henge med? Det er også mange med autisme, cerebral parese, epilepsi. Hvordan går det med dem? Hva kan vi gjøre for dem? Det handler ikke bare om den enkelte elev, men hva gjør vi med det strukturelle?

Steffen Handal sa: – Vi som jobber i skolen må vite mer om helseforebyggende tiltak. Dersom man hver gang det skjer noe negativt peker på skolen, så er det noe som skurrer. Dette må endres.

– Vi vet at mange gutter ikke finner seg til rette. Nå kom det akkurat en forskningsrapport som handler om jenter som opplever for mye skolepress. Lærere mener elevene utsettes for altfor mange vurderingssituasjoner. Vi har fått for mye rangering av skoler, kommuner og nasjoner gjennom blant annet PISA-testene. Dette kan vi ikke være med på lenger, sa Steffen Handal og la til:

– Mange unge føler på et utenforskap. Fellesskapene er ikke inkluderende. Vi må være tidlig ute med å identifisere utfordringer.

Vågeng sa at det Steffen Handal snakket om er hyre interessant:

– De du snakker om treffer vi på NAV, de med psykiske helseplager. Hva kan vi gjøre? En god del er diagnosestyrt. Det plasserer deg et sted, men for mange er det å være i arbeid den beste medisinen. Vi må skaffe læreplasser, ja, men det må også skje noe på helsesiden.

– Videregående er blitt en grunnkompetanse, sa Tinnlund. Hun mener lønnstilskudd og arbeidspraksis kunne være tiltak å satse på, men her er myndighetene blitt mer restriktive.

Guldvog sa at effektivisering, digitalisering og automatisering, gjør at mange mister jobben. Samtidig skal vi ha et arbeidsliv som skal favne alle. – For eksempel er det nå 300 færre stillinger innenfor helseforvaltningen enn tidligere. Mange har fått andre jobber, men ikke alle, sa han.

Bør vi begynne å diskutere borgerlønn, spurte debattleder Aslak Bonde.

– Vi er imot det. Vi vil ha et inkluderende arbeidsliv. Vi burde ha alle muligheter, men det stiller krav til oss som individer. Vi må gjøre noe for å henge med. Skole, universitet og Kompetanse Norge er viktige aktører. Får vi ikke dette til ser jeg tegn til at det kan skli ut i noe vi ikke ønsker, sa Sigrun Vågeng og fortsatte:

– Det vi ser i NAV, er at vi har en stor helseutfordring. Når ikke annet fungerer, kommer folk til oss. Det beste er ikke at du kommer inn på en ordning eller et tiltak, men at du kommer deg i jobb og klarer deg selv, sa hun.

Steffen Handal sa at vi nå vet noe om utfordringene når det gjelder psykisk helse og strukturelle ting. Lærerplanene skal revideres og tilpasses ikke bare for gutter, men for alle elever. Som lærere behandler vi ikke syke. Vi forebygger, sa han.

– Vi skal plukke ut de som lykkes, passe på at ingen faller fra. Vi har konkrete forslag til hvordan vi kan drive skolen videre basert på verdier og ideologi. Men vi vet også noe om en søke-og-få nei-holdning, sa han.

– Dere virker ganske enige og dere er alle i et partnerskap. Nå gjelder det å sette ting ut i livet, avsluttet Bonde.