Arbeidsdeling og spesialisering i Utdanningsforbundet

Er Utdanningsforbundet organisasjonsstruktur en god måte å koordinere arbeid og spesialisering til medlemmenes beste?
 
Utdanningsforbundet er en fagforening med over 130.000 medlemmer. Utdanningsforbundet skal være en partipolitisk uavhengig fagforening for pedagogisk personale innenfor alle utdanningsnivåer.
 
Organisasjonen er strukturert med fem seksjoner: barnehage; grunnskole; videregående opplæring; høgskole, universitet og spesialpedagogisk kompetansesenter og skoleledere.
Organisasjonen inndelt i fire forskjellige besluttende organisasjonsledd; arbeidsplass, kommuneplan, fylkesplan og nasjonalt plan.
 
Alle personer som sitter i besluttende organisasjonsledd er demokratisk valgt inn for en tidsbegrenset periode. Hovedmålet for Utdanningsforbundet, i alle ledd, er å ivareta medlemmenes interesser når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår og utdanningspolitiske spørsmål.
           
I organisasjonsteoretisk terminologi kan vi plassere Utdanningsforbundets organisasjonsstruktur i en matrisestruktur. En struktur som består av fem horisontale seksjoner og fire organisasjonsledd. Er dette en organisasjonsstruktur som fungerer godt i praksis?
 
Dersom vi trekker frem de positive sidene først er det grunn til å tro at fordelene med en slik type organisering er flere. Tillitsvalgte kan fleksibelt skifte mellom organisasjonsledd etter behov, videre kan tillitsvalgte utvikle kompetanse både innfor et organisasjonsledd og spesialisere innenfor områder innfor rammen av hovedmålsetningene til Utdanningsforbundet. Videre bør fordelen med å koordinere arbeidet mellom seksjonene trekkes frem. Stort flere fordeler finnes ikke.
 
Ulempene er dessverre flere enn fordelene. I de lavere organisasjonsledd kan det oppstå en uavklart rolle- og ansvarsfordeling. Tillitsvalgte må arbeide innenfor tosidige autoritetsstrukturer, hvor det kan være vanskelig å balansere for eksempel mellom kompetanseheving og kompetanse bruk fra medlemmer og arbeidsgiver.
 
Spesialisering omkring en seksjon kan føre til seksjonsegoisme og skape både målkonflikt og rollekonflikt i Utdanningsforbundet. Videre stiller denne organisasjonsformen store krav til tillitsvalgtes evne og vilje til samarbeid, samtidig er organisasjonsformen med all koordinering tidkrevende.
 
Fordi det er vanskelig å få denne type organisasjonsstrukturer til å fungere godt i praksis, hevder flere at denne type struktur bør unngås, dersom det er mulig. Forklaringen er ganske enkel; Det finnes enklere og bedre måter å koordinere arbeid på.
 
Å gi noen forklaring på hvorfor organisasjonen opprettholder en struktur som organisasjonsteoretikere ikke anbefaler er vanskelig. Men en kan trolig ikke se bort fra at det har noe å gjøre med sammensmelting av to kulturer, kulturer fra før sammenslåingen av Norsk Lærerlag og Lærerforbundet.
 
Jeg velger å se bort fra muligheten at organisasjonens egne beslutningstakere har egeninteresser av å opprettholde en stor organisasjonsstruktur. En gjennomgang av organisasjonsstrukturen bør være en prioritert oppgave for ledelsen i enhver organisasjon som forvalter 100-vis av millioner kroner.