Anne-Cath. Vestly er død

Nesten alle bøkene var illustrert av ektemannen Johan Vestly. Hun er også kjent fra Barnetimen for de minste, der hun dukket opp første gang i 1952.

Anne-Cath. Vestly ble født 15. februar 1920 på Rena i Åmot i Hedmark. Hun flyttet senere til Oslo, der hun satset på en skuespillerkarrière, og hun spilte i barne-TV-serien "Kanutten og Romeo Clive" sammen med Alf Prøysen.

Hun har også gitt liv til Mormor i filmene basert på hennes egne bøker om "Mormor og de åtte ungene".

Skandale

Tidlig på 1950-tallet vakte hun stor oppsikt og møtte sterk motstand da hun på radio fortalte de små lytterne at barna kom fra mammaens mage, og ikke fra "storken", melder nrk.no.

– Det var første gang det ble sagt i Norsk rikskringkasting at det var moren som fikk barnet. Og det var fryktelig. Det var helt utrolig, for jeg fikk så mange brev og telefoner av mennesker som syntes at jeg snakket så stygt til barna, har Vestly sagt til NRK.

Uttalelsen førte til at hun mottok drapstrusler og protester, og hun ble angrepet i brev, gjennom avisinnlegg og på telefon.

Nyskapende

Anne-Cath. Vestly var nyskapende i valg av temaer i bøkene sine. Hun skrev tidlig om nye familieformer.

Hos Aurora på Tiriltoppen var moren jurist, mens far stelte hjemme. Moren i bøkene om Guro var alenemor og vaktmester.

Anne-Cath. Vestlys bøker er oversatt til en rekke språk, og det var barnebøker som lå hennes hjerte nærmest. Først i en alder av 83 år, kom hun med sin første voksenbok.

Flere av bøkene er også blitt filmatisert. Den siste i rekken er filmen om "Knerten", som har premiere høsten 2009.

Hun har dessuten høstet heder og ære og har vunnet en rekke priser, deriblant Kultur- og kirkedepartementets litteraturpris for barne- og ungdomslitteratur, Peer Gynt-prisen og Bokhandlerprisen.

Hun har også blitt tildelt Norsk kulturråds ærespris og Brageprisens hederspris.

Led av demens

I november i år fortalte Anne-Cath. Vestlys sønn, Jo Vestly, at hun led av Alzheimers sykdom, og at hun hadde flyttet inn på et sykehjem i Mjøndalen.

– Vi fant ut at saken fortjener å snakkes mer om i samfunnet vårt, både av hensyn til pasientene selv, men også av hensyn til de pårørende, som ofte ikke vet mye om sykdommen, sa Jo Vestly til NRK den gangen.