Anna Rogstad – lærerinne og første kvinne på Stortinget

Stortingspresident Magnus Halvorsen introduserte henne 11. mars 1911 for et samlet storting i høytidelige ordelag!

"Ærede representanter!

Denne dag, den 17.de mars 1911, vil bli en merkedag i vårt lands historie, fordi det i dag er første gang en kvinde fremmøter her i Stortinget som en av dets repræsentanter- en begivenhet, som utvilsomt vil vække oppmerksomhet viden om.

Om tidspunktet var inde for gjennemførelse av den reform, som denne begivenhed skyldes, har meningerne været delte inden vor nation; men jeg føler mig overtydet om, at man i kommende tider i stedse øket grad vil få forståelsen av, at den har bragt vort land hæder og ære, og at den har virket og end mer vil komme til at virke i politisk henseende for vort lands utvikling fordelaktig."

"Forsamlingen påhørte presidentens tale stående", opplyste Aftenposten i sitt førstesideoppslag neste dag, som var preget av reportasjetegninger og kommentarer fra inn- og utland. Utenfor stortingsbygningen var det samlet en stor folkemengde som ikke hadde fått plass på publikumsgalleriet.

Ved valget i 1909 fikk kvinnene for første gang begrenset stemmerett. Anna Rogstad møtte på ny for perioden 1912–13 som vararepresentant for Jens Bratlie da han i februar 1912 ble statsminister. På Stortingets nettsted beskrives hun som en energisk taler, og det fortelles at hun ved behandling av hærbudsjettet talte med "kraft for vort forsvar" trass i at hun samtidig var en ivrig talskvinne for fredssaken. Hun arbeidet også aktivt for nordisk samarbeid. Det var en viktig milepæl for likestillingsarbeidet som ble markert 17. mars 1911. Det skulle ennå ta over to år før norske kvinner fikk lovfestet alminnelig stemmerett. Ved 100-årsjubileet, 11. juni 2013, vil forhåpentligvis Anna Rogstad få sin innsats belyst i full bredde; som pedagog, skolereformator, forfatter, fjellpioner, og likestillingsforkjemper!

"Om hundre år er allting glemt" påsto Knut Hamsun i et av sine kjente dikt. "Dei gløymde dei gjeve og alt det dei gjorde" var sambygdingen Tor Jonssons dystre spådom. Men de tok begge feil når det gjaldt kvinnehøvdingen Anna Rogstad, født i deres eget hjemfylke Oppland, på den vakre gården Veisten i Søndre Land i 1854.

Alt som 10-åring flyttet hun sammen med foreldre og tre eldre søsken til Trondheim, hvor hun fikk realskoleundervisning og utvidet lærerinneeksamen. Det blir hevdet at hennes rike oppvekstmiljø utviklet et uslokkelig vitebegjær og evne til nøktern og saklig vurdering, som preget hennes arbeid livet ut.

Hun ble tidlig tiltrukket av lærergjerningen og avla i 1873 den høyere lærerinneutdannelsen og fikk deretter arbeid i "guttebetalingskolen" i Trondheim. I 1878 var turen kommet til Møllergaten skole i Kristiania og siden kom hun til Sagene og Grunerløkken, hvor hun virket resten av sin tid i folkeskolen.

Første store forslag som ble fremmet av Anna Rogstad, var å åpne landets lærerseminarer både for kvinner og menn og å gi almueskolens lærerinner adgang til å studere ved statens høyskoler. I 1883 var tiden ennå ikke moden for slike dristige tanker. Men da forslaget kom opp på ny i 1885, ble det vedtatt. Og hennes engasjement bar frukter.

I 1886 fikk Anna Rogstad statsstipend for å gjøre studier om finske lærerinneseminarer og omsette sine erfaringer til norske forhold. Samtidig startet hennes omfattende forfatterskap med hovedvekt på pedagogikk, religion og språk – undervisning.

Mangelen på utdannelsesmuligheter og rettigheter fikk Anna Rogstad til å mobilisere nærmere 30 av sine yngre kampfeller til aktivt medlemskap i Kristiania lærerindeforening.

" Selskapsklubben" ble snart forvandlet til et viktig diskusjonsforum og utviklingsmiljø for skolen og lærerinnenes interesser.

Et nytt studieopphold i Sveits og Østerrike førte henne sammen med Anna Holsen. Det førte til et intimt samarbeid for å omplante studieerfaringene til norske forhold. De la vekt på utvidet skolegang for ubemidlede unge piker, da det hersket stor fattigdom i Kristiania på den tiden.

Høsten 1900 satte Anna Rogstad i gang sitt første aftenkurs på Grunerløkken skole. 25 piker som var ferdige med 7. klasse. Fagene var norsk, husstell og bokføring – senere kom regning til. Allerede neste år var tallet oppe i 70, og flere lærerinner meldte seg til frivillig tjeneste og det kunne deles opp. Tre grupper med husstell, kjolesøm og engelsk som hovedfag. Tredje skoleår kom bokføringsklassen til og skolen vokste jevnt og sikkert. I 7. skoleår (1906-1907) hadde pikeskolen 202 elever, fordelt på 10 klasser med 8 lærerinner- og flere folkeskoler måtte til for å gi plass for aftenskolen.

"Forsettelseskolen" fortsatte å vokse, og fra skoleåret 1916–1917 var også dagskolen et faktum. Skolene hadde da to avdelinger, Aftenskolen med 682 elever og dagskolen med 160 elever. Skolen var nå blitt så stor og tungdreven at kravet om et eget skolebygg for fortsettelsesskolen ikke lenger lot seg avvise. Det ble utsatt tomt på Hammersborg. Husspørsmålet var likevel ikke løst da hun tok avskjed sommeren 1923. Hun var da 69 år gammel.

I 1922 fikk Anna Rogstad Kongens fortjenestemedalje i gull "for sitt banebrytende arbeid i barne- og ungdomsskolen". Hun var æresmedlem av Norges Lærerinneforbund, som etter hennes død, 8. november 1938, reiste en minnestøtte på Vår Frelsers gravlund

Anna Rogstad var en ildsjel, " hun var en kraft som ingen kunne stanse før seieren lyste over hennes verk", sa Anna Sethne i sine minneord. Hun var langt foran sin tid i synet på skolens oppgaver og arbeidsmåter, og ikke minst i synet på disiplinen på skolen.

Anna Rogstad sier selv: " Idealet er den ordnede frihet. Meget lettere er det å innføre en militærdisiplin. Men den fører ikke frem til skolens oppgaver og mål. Og den har ingen blivende verdi for eleven. De unge skal lære å disiplinere seg selv, det er kultur og disiplin de skal tilegne seg. Da vil livet fremover ikke bli så vanskelig å leve."

Litteratur og kilder:

Andr. Bacholm," Kristiania Folkeskole før 1910"

Einar Boyesen," Kvinnedannelse og skole

Aftenposten 18. mars 1911

Lillehammer Tilskuer 02.08.1884

DNT `s årbøker fra 1880 årene.

Kystprotokollen for Røisheim i Lom

Stortingets arkiv

Gro Hagemann, "Skolefolk"