Alle får ikke utdanning i 2015
Halve veien mot FN-målet ”Utdanning for alle” innen 2015 er tilbakelagt siden målet ble satt i 2000. Årets underveisrapport viser at målet ikke blir nådd i tide. En rekke land har ikke handlingskraft til å oppfylle målet.
Årets tilstandsrapport for Education for all (EFA) Global Monitoring Report viser at 75 million barn ikke får skolegang. Kevin Watkins som har ledet arbeidet med rapporten, sier til Utdanning at ut fra dagens beregninger vil 29 millioner barn ikke få undervisning i 2015. Dette rammer først og fremst barn i Pakistan og afrikanske land sør for Sahara.
Dermed blir kampen mot verdens analfabetisme lite virkningsfull. 776 millioner mennesker mangler i dag grunnleggende leseferdigheter. Med dagens utvikling vil tallet bare bli redusert til 700 millioner mennesker.
Watkins trekker fram at manglende nasjonale styring fra regjeringene i en rekke land undergraver at retten til utdanning for alle blir oppfylt. Han minner også om at rapporten ikke omfatter de borgerkrigsherjede landene Sudan og Republikken Congo.
Watkins sier at det er en rekke forhold utenfor skolesektoren som betyr noe for at kunnskap skal bli mer rettferdig fordelt. Han nevner tiltak i førskolealder og kampen mot underernæring.
Stillstand
På rapportens ”versting-liste” topper Nigeria hvor 7,6 millioner barn ikke gikk på skole i 2000. I 2015 vil tallet øket til 8,1 millioner. For land som Burkina Faso, Mali, Filippinene og Tyrkia vil antall barn uten skolegang forbli uendret i 2015. På den annen side vil India oppvise stor framgang. Mens 7,2 millioner barn ikke fikk gå på skole i 2000, blir ”bare” 600.000 barn uten skole i 2015.
Lyspunkter
Selv om det er nedslående tall som blir presentert i årets globale tilstandsrapport for den 48. internasjonale utdanningskonferansen som pågår i regi av Unesco i Genève denne uka, kan Watkins vise til gode erfaringer i noen land. Det er land som har innsett begrensningene ved desentralisering og privatisering av undervisninga.
Watkins trekker fram Tanzania og Etiopia som lyspunkter i årets tilstandsrapport. 3 millioner flere barn i begge land er kommet i skole siden 2000. Rapportens positive tittel er det nytter å styre den nasjonale skolepolitikken for å bekjempe ulikhet i de enkelte lands skoletilbud.
I motsetning til Sverige, har ikke Norge bidratt med landrapport til årets tilstandsrapport. Watkins sier at rapporten først og fremst retter søkelyset på verdens fattigste land. Han opplyser imidlertid at Sverige er blitt bedt om å bidra med landrapport. Her blir det framhevet at valg av skole og konkurranse kan være bra.
– Men det er ikke nødvendigvis bra for England og i hvert fall ikke for fattige land, sier Watkins.
Rapporten lister opp land som bidrar med økonomisk støtte til utdanning i fattige land. Frankrike er den suverent største bidragsyteren, mens Norge kommer på en hederlig 9. plass over land som bidrar mest til grunnopplæring.
