Empty article - Title
Ivar Tronsmo Trengen og rådgiver Siv Karstensen.
Ivar Tronsmo Trengen og rådgiver Siv Karstensen.

Seiersborg vgs: Sertifisert som dysleksivennlig, men må jobbe for å bevare stemplet

En fjær i hatten, tenker Seiersborg videregående skole om stemplet de har fått som dysleksivennlig skole. Men de må fortsatt jobbe med temaet, sertifikatet gjør dem ikke til eksperter.

Publisert Sist oppdatert

Mange elever ved Seiersborg videregående skole sliter med dysleksi, og skolen måtte ta grep. Hjelp til skolering av ansatte kom fra Dysleksi Norge. Nå kan skolen smykke seg med tittelen «Dysleksivennlig skole» etter å ha blitt sertifisert.

LES OGSÅ: Mange skoler vil bli sertifisert som dysleksivennlige

– Vi er nok den eneste videregående skolen i tidligere Østfold som har fått denne godkjenningen, og i Viken fylke er det få skoler som har det. Å få en slik godkjenning er en fjær i hatten for skolen, men vi er på langt nær eksperter ennå, og dette må vi jobbe med. Og det handler ikke bare om dysleksi, men også om dyskalkuli og språkforstyrrelser, forteller rådgiver Siv Karstensen.

Flere elever

Det er Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad som driver Seiersborg videregående, som er lokalisert mellom Sarpsborg og Fredrikstad. Den lille skolen med plass til 156 elever tilbyr små klasser, tettere oppfølging og trygge rammer for opplæringen. Skolen tilbyr flere programfag. I dag går det rundt 120 elever ved skolen, og antall elever har bare vokst de senere årene. Elevene kan ha diagnoser som for eksempel autisme, dysleksi og ADHD eller ulike vansker som gjør at det er lettere å lære på en mindre skole med tettere oppfølging. Karstensen tror at den nye godkjenningen er med på å trekke enda flere elever til Seiersborg.

– Vi ønsker å informere om at dette er vi gode på, det gjør at flere elever blir klar over tilbudet, og at det ikke er flaut å snakke om dysleksi. Det verste med dysleksi er jo at man føler at man er dum hvis man sliter med det. Derfor er det viktig å gjøre noe med holdningene, og at man ikke blir latterliggjort hvis man gjør feil, og at man vektlegger muntlige prøver.

Lett rastløs

Dysleksi og ADH har vært utfordrende for 17-åringen.
Dysleksi og ADH har vært utfordrende for 17-åringen.

Ivar Tronsmo Trengen (17) er en av de unge som har funnet veien til Seiersborg. Tidlig ble han diagnostisert med dysleksi, senere har han fått vite at han også har ADHD. Utfordringene har vært mange opp gjennom årene.

– Da jeg i fjerde klasse ble diagnostisert med dysleksi, ble undervisningen trappet ned. I sjette klasse fikk jeg også diagnosen ADHD. Det var flaut, og jeg snakket ikke så mye om det. På ungdomsskolen fikk jeg veldig god oppfølging, men det var vanskelig å konsentrere seg i et klasserom med masse elever. Jeg ble fort distrahert og veldig rastløs, forteller Ivar, som flyttet fra Nittedal til Sarpsborg for et par år siden. Etter å ha prøvd seg på en videregående skole i Sarpsborg, og det ikke gikk noe særlig bra, fant han fram til Seiersborg. Nå er han på tømrer vg2 og er utplassert i bedrift en dag i uka.

– Det fungerer veldig bra her. Undervisningen er godt tilrettelagt og tilpasset. Det er få elever her, bare fire i klassen, jeg får tett oppfølging og blir god venn med lærerne. Seiersborg er vant til elever som ikke kan sitte stille.

– Hva synes du er utfordringene i dag?

– Norsken har vært spesielt utfordrende. Får jeg oppgaver i norsk, blir det lett dagsprosjekter. Jeg må ofte ut av klasserommet og heller slå i en spiker. Selv om jeg har norsk, samfunnsfag og kroppsøving, blir det mye praktisk arbeid på skolen. Mye av tiden her bruker jeg på verkstedet. Når jeg er ute i praksis, jobber jeg med mange ulike ting, og det føles godt å kunne bruke de praktiske evnene mine. Målet er å bli forskalingssnekker.

Mange med dysleksi

Siv Karstensen.
Siv Karstensen.

– Vi ser at vi får mange elever med dysleksi. Hvert år kartlegger vi på vg1 hvor mange som har dysleksi, og i fjor viste kartleggingen at det kan være snakk om at femti prosent av elevene strever med ulike vansker med lesing og skriving. Etter kartleggingen blir elevene henvist til PPT, deretter følger en logostest for å kartlegge om det virkelig dreier seg om dysleksi. 5 prosent av landets befolkning sliter med dysleksi, og hele 20 prosent har lese- og språkvansker, forteller Karstensen.

– Hvilke strategier har skolen overfor de som har fått konstatert dysleksi?

– Vi bruker ulike hjelpemidler som for eksempel programmet Lingit. Dette er et program som retter opp feilene når man skriver en tekst. Vi veit at Lingit hjelper, og det sparer også tid. Dysleksi handler jo om at man ikke fanger opp lyder, derfor er det viktig at man starter tidlig på barneskolen og motiverer for bruk av hjelpemidler.

Skolen bedre rustet

– Var det viktig å få denne sertifiseringen?

– Sertifiseringen gir først og fremst muligheter til å arbeide mer systematisk med denne målgruppen. Gjennom kursing og opplæring av hele personalgruppen i samarbeid med Dysleksi Norge har vi blitt bedre rustet til å tilrettelegge for læring for elever med disse vanskene. Fremover blir det viktig å gå «steg for steg» og innarbeide egnede strukturer i takt med tilegnet kompetanse ved skolen. Seiersborg videregående skole har lang erfaring med å tilrettelegge for læring for elever med generelle og sammensatte lærevansker. Dette er en tilnærming som står godt til det å skape mening og mestring for elever med dysleksi, sier rektor Harald Becken ved Seiersborg videregående skole.

– Hvordan har mottagelsen vært i kollegiet?

– Mottagelsen i personalet har vært positiv. Det gir gode muligheter til å følge opp elevenes læring og utvikling gjennom økt kompetanse hos hele personalet med vekt på en dysleksivennlig tilnærming i all opplæring.

HAR DU LEST? Disse elevene er etterspurte når de er ferdigutdannet

– Har dette prosjektet medført mye merarbeid for skolen?

– Seiersborg videregående skoles hovedmål er elevenes mestring. Vi ønsker å organisere opplæringen slik at vi legger til rette for at elevene skal kunne mestre ut fra sine forutsetninger. Vi opplever at dette gir eleven motivasjon for videre læring, vekst og utvikling. Seiersborg videregående skole har allerede systemer som fanger opp elever med ulike lærevansker, og har lang erfaring med å skape utvikling for målgruppen. I en oppstartsfase som dysleksivennlig skole må vi påregne å sette av tid og ressurser til dette utviklingsarbeidet. På sikt vil denne satsingen integreres i skolens handlingsplan og implementeres i det daglige arbeidet.

– Kan det tenkes at Seiersborg nå blir enda mer attraktiv for elever som sliter med for eksempel dysleksi?

– Skolen har hatt en god og jevn innsøking av elever til våre opplæringstilbud gjennom mange år. Det å bli sertifisert som dysleksivennlig skole vil gi et enda bedre opplæringstilbud til alle våre elever, sier Becken.

Powered by Labrador CMS