– Samfunnet vårt har ikke bare behov for akademikere, skriver Marie Veblungsnes Nybakk.
– Samfunnet vårt har ikke bare behov for akademikere, skriver Marie Veblungsnes Nybakk.

Norge trenger flere fagfolk – NÅ!

Debatt: Mangel på fagfolk kan få alvorlige følger for norsk næringsliv og fremtiden.

Publisert

Den siste tiden har yrkesfag gjennomgått et hamskifte. Likevel har ikke yrkesfag samme status som «studiespes». Dette går utover flere enn elevene. Mangel på fagfolk kan nemlig få katastrofale følger for norsk næringsliv og fremtiden.

I disse dager skal flere ungdommer søke seg inn på videregående. Mange lurer sikkert på om de skal velge en studiespesialiserende eller yrkesfaglig studieretning. Som storesøster og adjunkt tenkte jeg å kaste litt lys over saken.

Yrkesfag har vært upopulært svært lenge. I fjor skrev elektrikeren Kristoffer Rye i et innlegg i Bergens Tidende at skoleleie ungdommer ble rådet til å søke på yrkesfag. Ifølge Bye skulle en nesten tro at yrkesfag var en «bås». Denne «båsen» var tilegnet elever som ikke var gode nok for en bachelor. Det ble ikke bedre da jeg leste et leserinnlegg fra iTromsø, der Stein Windfeldt kunne fortelle at myter og lite kunnskap om yrkesfag har ført til alvorlig mangel på arbeidskraft.

SSB bekrefter dette i rapporten «Arbeidsmarkedet for helsepersonell fram mot 2035» fra mai 2019. Der kom de frem til en skremmende oppdagelse. Norge ville nemlig mangle nesten 90 000 fagarbeidere i 2035! Fagbladet skriver at bygg og anleggsbransjen allerede mangler over 13 000 arbeidstakere. Helsesektoren vil mangle 18 000 årsverk i 2035. Dette må være grusomt å lese for samtlige.

Heldigvis er dette i ferd med å endre seg. I 2019 kunne regjeringen.no komme med følgende gladnyhet. 51prosent av VG1-søkerne hadde nemlig valgt yrkesfag. Samme sted står det at elevene vil få tidligere spesialisering fra 2020. Dette vil gagne både elevene og landet vårt. Videre kunne SSB fortelle at 3 av 4 lærlinger er i jobb året etter de har tatt fagprøven.

Mens vi snakker om jobb, la oss se på lønn. I følge utdanning.no har frisører en årslønn på 349 000 kroner. En elektriker tjener minst 444 840 kroner i året. En nyutdannet adjunkt med opprykk tjener 489 700 kroner per år. I motsetning til fagarbeidere, har flere adjunkter med opprykk et studielån. En tømrer har (sannsynligvis) ikke dette med mindre de har høyere utdanning i verktøykassa. Ja – du leste riktig. Fagarbeidere har dessuten flere valgmuligheter. Ifølge NHO kan fagarbeidere ta mesterbrev, fagskole, påbygg til generell studiekompetanse samt Y-veien.

I 2019 spyttet regjeringen 40 millioner i utviklingsmidler. Dette skulle brukes til å heve kvaliteten i fagskoleutdanningen. I tillegg sier fagskolen.info følgende: «Alle som får vitnemål fra fagskoler etter 1. juli 2018 skal få studiepoeng som betegnelse for oppnådd læringsutbytte og normert studietid på vitnemålene sine».

Dessuten er det en prekær faktor vi ikke kan ignorere. Faktoren jeg snakker om, er arbeidsmiljø. Kombinasjonen av interesse samt variasjon er viktig uansett jobb. Elektrikere, ungdomsarbeidere og rørleggere jeg snakket med kunne fortelle at ingen av dagene var like. I tillegg var flere av de genuint interesserte i yrket sitt. Det samme gjaldt de som ble intervjuet på utdanning.no.

Jeg kjenner jeg himler med øynene når jeg leser noen av yrkesfagmytene. Spesielt siden yrkesfaglige studieretninger ikke er det samme som før. Flertallet av yrkene er meget etterspurte og svært varierte. For det andre tjener fagarbeidere opp mot den norske gjennomsnittslønnen. I tillegg får fagarbeidere studiepoeng for å ta fagskoleutdanning. Videre er det muligheter for høyere utdanning som gir verdsatt kompetanse. En bør heller ikke glemme at mange fagarbeidere elsker yrket sitt.

Samfunnet vårt har ikke bare behov for akademikere. Det hjelper lite å kunne utføre enhetscelletransformasjoner hvis stueveggen din har enorme hull. La oss håpe at yrkesfagløftet gir færre hull i husvegger og næringsliv.