Varslere straffes sjeldnere enn antatt

Fafo-forskerne Marit Skivenes og Sissel Trygstad presenterte mandag boka "Varslere. Om arbeidstakere som sier fra!". Her legger de fram de viktigste funnene i sin forskning om varslingsproblematikken blant kommunalt ansatte i pleie og omsorg, barnevern og utdanning i åtte kommuner. Funnene, bygger på en dybdestudie av arbeidstakere som har opplevd represalier fordi de ytret seg og den hittil største norske breddeundersøkelsen av varsling i Norge.

"Varsler" defineres som en arbeidstaker som melder fra om et kritikkverdig forhold til en person som har myndighet til å gjøre noe med det. Når man forgjeves har prøvd å ta opp de kritikkverdige forholdene med arbeidsgiver eller tillitsvalgt, har man kommet over i en varslersituasjon.

I undersøkelsen svarer 85 prosent av de spurte at de har meldt fra til ledere om kritikkverdige forhold. 34 prosent har gått videre og varslet, mens bare 6 prosent har gått til media. Blant dem som varslet, sier 87 prosent at reaksjonene på varslingen var positiv, bare 17 prosent opplevde negative reaksjoner.
– Represaliene er færre enn forventet og derfor gledelig, mener forskerne, men peker samtidig at det er urovekkende at varsling om arbeidsmiljøproblemer, som mobbing, oftest fører til problemer for varsleren.

Overrasker Utdanningsforbundet
Nestleder Per Aahlin i Utdanningsforbundet er overrasket over forskernes funn.
– Vårt inntrykk er at varsling er særdeles lite populært i kommuner og fylkeskommuner. Vi har eksempler på rådmenn som sier de ikke ønsker at ledere skal være organisert eller gå i demonstrasjonstog.

Rektorene kommer ofte i et krysspress, de skal ha lojalitet til rådmannen og samtidig til elevene. Kommunenes legitime interesse må være å gi borgerne informasjon. Hvis klimaet i skolen ikke er demokratisk, kan skolen ikke fylle sin oppgave som er å ivareta demokratiet. Dette har skolen en stor forpliktelse til gjennom opplæringsloven og gjennom sitt samfunnsmandat, sier Aahlin.

Videre viser undersøkelsen at skolefolk varsler mer enn folk i pleie og omsorg og barnevern, og at det er store forskjeller mellom sektorer i samme kommune. Derfor handler det om kulturen i virksomheten mer enn kommunen som helhet, mener forskerne.

Forskerne peker også på at det trengs mer forskning om problematikken rundt varsling og ytringsfrihet.

Arbeidstakere har etter arbeidsmiljøloven rett til å ytre seg om kritikkverdige forhold. Ser de handlinger eller forhold som kan sette liv og helse i fare, har de også plikt til å melde fra til arbeidsgiver. Grunnlovens paragraf 100 om ytringsfrihet gjelder alle i samfunnet, og ytringsfrihet er også nedfelt i internasjonale konvensjoner. Men mange kommuner og fylkeskommuner i Norge har et reglement for kommunalt tilsatte som krever lojalitet fra arbeidstakernes side.

En slik lojalitet kan blant annet innebære at de ikke får ytre seg offentlig eller uttale seg til media. Gjennom media er det likevel blitt kjent at arbeidstakere som har varslet om kritikkverdige forhold, er blitt utsatt for represalier i form av refs, degradering, manglende karrieremessig utvikling eller ekskludering av fellesskapet.