Trenger satsing på nyutdannede lærere

Bentzen er leder av Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet og forteller at oppfølgingen nyutdannede lærere i dag får, er svært ulik i både omfang og innhold.

– Det kan ikke være tilfeldig hvem som får den beste overgangen til yrket. Slik det er i dag, er det opp til den enkelte kommune og noen ganger opp til den enkelte skole eller barnehage hvordan de følger opp nyutdannede og nytilsatte. Skal en få lærere til å stå i yrket, må en følge opp nyutdannede med en kvalitetssikret og lovfestet veiledningsordning for alle. Vi hadde håpet at det kom en slik satsing i årets statsbudsjett, men det gjorde det dessverre ikke, sier Bentzen til Utdanning.

Lærerutdannere mangler kompetanse 

Bentzen er positiv til at det satses på de nye grunnskolelærerutdanningene, men hun etterspør midler til kompetanseheving av dagens lærerutdannere, i tillegg til midler til flere stillinger.

– NOKUT anslo i sin tilråding til Kunnskapsdepartementet at man ville trenge en tilføring av minst 230 nye stillinger med en kompetanseprofil som samsvarer med de nye masterutdanningene. Dette er det ikke satt av midler til i årets budsjett. Neste høst blir det endelig lærerutdanninger på masternivå, noe som er veldig bra. Men det mangler tilsatte med den nødvendige kompetansen til å møte de nye utdanningene, noe som er svært uheldig.

Lærere i ulike kategorier

I finansieringssystemet til høyere utdanning får institusjonene overført midler etter hvilken kategori studiene er plassert inn i. Grunnskolelærerutdanningene er plassert i kategori D, mens barnehagelærerutdanningen er plassert i kategorien under.

– Det mener vi er feil. Det tas ikke hensyn til at praksisutgiftene på begge lærerutdanningene er like høye. Det varierer nok litt mellom utdanningsinstitusjonene, men alt i alt koster det omtrent like mye å produsere samme antall studiepoeng på begge utdanningene, sier Bentzen.