Skumringstime på Jordal

På en uvanlig varm, solfylt marsdag loses vi ned i kjelleren og inn i «diskoteket» på Jordal skole i Oslo. Lokalet er nesten helt mørkt, det blafrer i flammene fra levende lys. Ut fra store høyttalere strømmer det musikk av den avdøde rapperen Notorious B.I.G., som er viet plass i Jon Ewos bok «Respekt»: «I’m living every day like a hustle, another drug to juggle, another day another struggle.»

Sammen med Ewo er Tor Arve Røssland, som har skrevet boka «Gamer», og Widar Aspeli, forfatteren bak «Psyko», kommet for å lese fra bøkene i den nye spenningsserien Skumring, som utgis på bergensforlaget Mangschou. Forfatterne har lagt handlingen til helt ulike miljøer. Røssland har skrevet med utgangspunkt i dataspillmiljø, Ewo skriver om et kriminelt belastet ungdomsmiljø, mens Aspelis bok omhandler en kjærlighetshistorie, der det meste som kan gå galt, gjør det.

Niendeklassingene sitter helt stille og lytter mens forfatterne leser. Når sistemann er ferdig etter en drøy halvtime, sjekker Ewo om elevene har fått med seg innholdet ved å stille detaljspørsmål fra hver av de tre bøkene. To elever går videre til finaleomgangen, og der er Jørgen Jarnfeldt raskest.

– Ben! Svarer han kontant på spørsmålet om hva lillebroren til hovedpersonen i «Gamer» het. Som premie får han ett eksemplar av hver av de tre bøkene. I tillegg får skolebiblioteket overrakt noen sett, et kjærkomment bidrag til skolens boksamling, ifølge skolens bibliotekar, Rigmor Ødegård.

Lettlest alternativ

Bøkene i «Skumring»-serien utgis som et lettlest alternativ, og er støttet av foreningen Leser søker bok. Vegard Nordin Løvå, med tittelen «boklobbyist» på visittkortet, forteller at foreningen gir råd og veiledning til forfattere og forlag underveis i skriveprosessen. For å sikre at leseterskelen er lav, legger de vekt at bøkene skal ha forholdsvis korte setninger, få fremmedord og et luftig og oversiktlig grafisk oppsett.

 – Er det ikke slik at «lettlest» ofte kan bli «lettvint» – i den forstand at dere må ta snarveier for å oppfylle disse kriteriene?

– På ingen måte, forsikrer Widar Aspeli. Fortellingen i «Psyko» passet til denne skrivemåten, jeg føler ikke at jeg har måttet inngå noen kompromisser. Selv om språket på setningsnivå er forholdsvis enkelt, har jeg som ellers kunnet ta i bruk virkemidler som perspektivskifter og kryssende tidslinjer.

– I «Gamer» bidrar de korte setningene til å skape fart i teksten og drive handlingen fremover, supplerer Tor Arne Røssland. – I farten kommer jeg bare på én av innsigelsene fra den litterære konsulenten. Han bad meg velge et annet ord for «overlevelsesinstinkt», fordi lange ord, spesielt der konsonantene kommer tett, kan gi store utfordringer for noen lesere.

Etter høytlesingen blir det servert boller og brus. Stemningen er fremdeles høy, elevene sier at de setter pris på en slik avveksling fra de vanlige norsktimene.

– «Respekt» og «Gamer» var best, mener premievinneren Jørgen. – Det synes ikke jeg, «Psyko» var den beste, kommer det spontant fra ei jente på nabobordet.