Skolevandring

• Unni Johnsen er lærer i Oslo

Skolevandring er et ledelsesverktøy som blir tatt i bruk på flere skoler i Norge. Google-søk på "skolevandring" gir 1650 resultater. Her er det vanskelig å finne annet enn positive omtaler av fenomenet. En forklaring kan være at innleggene er forfattet enten av kommunale myndigheter eller skoleledere, og ikke av de (lærere) det vandres på. Jeg ønsker derfor å komme med noen motforestillinger.

Skolevandring innebærer at rektor eller inspektør uten varsel kan dukke opp i klasserommet for å observere undervisningen til en lærer. Skolelederen noterer i sin medbrakte perm i cirka 5 minutter. Disse korte besøkene gjentas så lenge skolelederen mener det er nødvendig. Deretter blir læreren innkalt til en samtale om det som er observert. Noen ganger vet læreren hva skolelederen ser etter, andre ganger ikke. Tiltaket begrunnes på litt ulike måter fra skolelederes side. Noen ganger sies det å være en god måte å veilede lærere på. Andre ganger sies det at det er kontroll for å kvalitetssikre undervisningen. Det har også vært sagt at hensikten er å kunne dokumentere overfor foreldre at ledelsen vet hva som foregår i klasserommene.

Skoleledere har både rett og plikt til innsyn i forhold til undervisningspraksis på egen skole. Det er det ingen tvil om. Lærere har et stort ansvar og må svare an overfor sine overordnede. Ingen yrkesgrupper kan drive privat praksis uten innsyn. Men kan noen tenke seg at andre profesjonsutøvere, som sykepleiere, ingeniører, leger eller tannleger kunne blitt utsatt for en slik kontroll som lærerne blir? Din nærmeste overordnede kan når som helst dukke opp, notere i permen sin uten å si noe og gå etter 5 minutter. Kriteriene for vurdering er ukjent, ingen vet ikke når neste observasjon kommer, og hensikten er uklar. Hører denne metoden hjemme i et demokrati der partene skal vise hverandre tillit og respekt? Fremmer dette refleksjon og utvikling? Sammen kunne lærere og ledelse funnet ulike måter og metoder der det var mulig å få et solid innblikk i klasseromsarbeidet. Det ville kreve noe annet enn skolevandringens effektivitet og raske resultater, men det ville gitt resultater som var mer verdt. Lærere flest vil gjerne vise fram det de gjør, men lærere flest liker ikke den mistillit som ligger i tilfeldig kontroll. Den type kontroll hører hjemme i andre institusjoner enn skole.

Det er problematisk å kritisere skolevandring slik den fungerer i dag. Da kan en lett bli kritisert for å være en privatpraktiserende lærer med frykt for innsyn i egen yrkesutøvelse. Lærerjobben er kompleks og krever at alle involverte blir behandlet med respekt og forståelse.