Fremtidens skole vedtas ikke, den skapes.

I år skal læreplanen for Kunnskapsløftet fornyes, etter at Stortinget har behandlet Stortingsmelding 28 (2015–2016) «Fag - Fordypning - Forståelse».  Intensjonen er at fagene skal gi elevene mer dybdelæring og bedre forståelse. Fagene skal slankes og kompetansemålene skal reduseres. Men fagene er allerede på god vei til å bli oppløst. I løpet av det siste tiåret er fagenes innhold og rolle blitt svekket på bekostning av et overdrevent fokus på målbare ferdigheter som lesing, skriving og regning, tilpasset PISA-testenes normsystem. 

Kunnskapsløftets sentrale formål var å løfte elevenes kunnskaper. En implisitt målsetting var å redusere sosiale forskjeller i karakterer. Men NOVA-rapporten «For store forventninger? Kunnskapsløftet og ulikhetene i grunnskolekarakterer» (7/2012) konkluderte med at læreplanen i løpet av dens fem første virkeår ikke hadde bidratt til å redusere sosiale forskjeller, men derimot skapt større sosial ulikhet i skolekarakterer. Dette kunne skyldes flere årsaker, men forskerne bak rapporten så ikke bort ifra at de ambisiøse fagplanene som ble innført var best tilpasset forutsetningene til elever fra hjem med de største utdanningsressursene. Sosioøkonomisk bakgrunn spiller altså fortsatt en vesentlig rolle for barn og unges muligheter i den norske skolen.

I Stortingsmeldinga er målstyring et hovedprinsipp. Dét gir grunn til å frykte at oppløsningen av fag vil fortsette og at fokuset på testing av ferdigheter vi forsterkes. Dermed kan flere elever falle ut av skolen, og sosiale ulikheter øke. Det kan synes som om det primære målet ikke lenger er gode allmennkunnskaper, i tråd med humanistisk tradisjon, men derimot det målstyrte mennesket, mer i tråd med OECDs logikk.

Ifølge World Economic Forum vil over en tredjedel av ferdighetene som anses som viktig hos dagens arbeidsstyrke ha endret seg innen fem år. I 2020 vil Den Fjerde Industrielle Revolusjon ha brakt oss avanserte roboter og transportsystemer, kunstig intelligens, ny datateknologi og nye materialer. Internasjonalt snakkes det om «21st century skills», ferdigheter som er svært viktige i dagens kunnskapssamfunn og i utformingen av fremtidas informasjonssamfunn. Stikkord er kreativitet, kommunikasjon, samarbeid, kritisk tenkning, problemløsning, innovasjon og entreprenørskap.

Mer enn noen gang er det behov for nyskaping, og da trenger vi kreative entreprenører. Dét må skolen ta konsekvensene av. For at fagfornyelsen skal være i takt med tiden, - aller helst ligge i forkant av utviklingen, bør disse ferdighetene få en mer sentral og tydelig plass i opplæringen; langt tydeligere enn hva som kan leses ut av stortingsmeldinga.  Den presiserer at kritisk tenkning og problemløsning er viktig i skolefagene, og at evne til innovasjon og nyskaping er viktig for samfunns- og arbeidslivet, men entreprenørskap er knapt nevnt (!)  

Det er fortsatt slik at «opplæringen skal kvalifisere for produktiv innsats i dagens næringsliv, og gi grunnlag for senere i livet å kunne gå inn i yrker som ennå ikke er skapt», slik det er formulert i læreplanens generelle del. Men for å nå dette målet, - å ruste ungdommene for framtidas yrkesliv, med raske endringer og skiftende krav, må de kreative ferdighetene få en større plass i undervisningen. Kreative prosesser er av stor betydning. De er ikke alltid målbare, og blir ofte nedprioritert. Det er det målbare som vinner terreng og gir uttelling på vitnemålet.

Regjeringen har dels valgt å lytte til Ludvigsen-utvalget: De praktiske og estetiske fagene må styrkes. Arbeidslivet (og fremtidens samfunn) trenger en lang rekke kompetanser som dette fagområdet inneholder. Det påpekes at det ikke kan forventes at elever velger praktiske og estetiske fag i videregående opplæring dersom de ikke får erfaring med fagene i grunnskolen. Regjeringen erkjenner at K&H er blitt altfor teoretisert med K-06. For å styrke den håndverksmessige delen av faget vil regjeringen utrede å dele det i to på ungdomstrinnet. Elevene må velge én av fordypningene, håndverksfag eller kunstfag. En slik deling kan imidlertid forsterke de sosiale forskjellene, ved at elever med svake karakterer (som ofte kommer fra ressurssvake hjem) velger håndverksfag, mens den flinke «åndseliten» velger kunstfag.

«…Vurderingsordningen i fag har effekt på opplæringen, og erfaring tilsier at eksamen i et fag kan bidra til å styrke prioriteringen av faget…», skriver regjeringen i stortingsmeldinga. Den vil derfor vurdere å innføre lokalt gitt muntlig (!) eksamen etter 10. trinn også for de praktiske og estetiske fagene, på linje med øvrige trekkfag. Men noe annet enn en praktisk prøve vil være meningsløst.

Over halvparten av lærerne som underviser i Kunst & håndverk i grunnskolen har mindre enn 30 studiepoeng i faget. Ønsket om og behovet for kompetanseheving er stort. Men for studieåret 2016/17 fikk kun 9 av 57 søkere (!) ja fra sine skoleeiere. Det er nedslående tall og harmonerer dårlig med innholdet i Stortingsmelding 28. K&H har fortsatt lav status hos en rekke skoleeiere. Så lenge det ikke er samsvar mellom nasjonale ambisjoner og lokal virkelighet vil kommunene heller prioritere kompetanseheving i norsk, engelsk og matematikk. Det er disse fagene man blir sammenlignet på ved nasjonale prøver. Det er fortsatt det målbare som teller. Dessverre.

• Vidar Iversen er lektor ved Stinta skole, Arendal