– På ett felt tror jeg R97 utjevnet: barn av innvandrere fikk bedre grep om språket – og det virket tilbake på deres foreldre, sier Gudmund Hernes, tidligere Ap-statsråden og arkitekten bak Reform 97. Arkivfoto: Marianne Ruud
– På ett felt tror jeg R97 utjevnet: barn av innvandrere fikk bedre grep om språket – og det virket tilbake på deres foreldre, sier Gudmund Hernes, tidligere Ap-statsråden og arkitekten bak Reform 97. Arkivfoto: Marianne Ruud

Slik svarer Gudmund Hernes på kritikken av Reform 97

Forskerne Peder Haug og Anders Bakken mener det er lite igjen av Reform 97 i dag. Slik svarer R97s «gudfar», Gudmund Hernes, på kritikken.

Publisert

I høst er det 20 år siden Reform 97 ble innført. Forskerne Peder Haug og Anders Bakken snakker i denne artikkelen om effekten av reformen – som ifølge dem ikke er mange. Tidligere utdanningsminister Gudmund Hernes, av mange regnet som arkitekten bak Reform 97, svarer her på kritikken via e-post.

Lek i Reform 97

Lek er bevegelse av egen lyst og fabulering i frie former. Men for barn er lek ikke bare spontanitet og tidsfordriv – det er også et av de viktigste innslag i barns læring. Gjennom lek skjer:

  • utvikling av språk, begreper og kommunikativ kompetanse,
  • øvelse av kroppsbeherskelse og motoriske ferdigheter – f.eks. ved å hoppe strikk eller trikse ball,
  • praktisering av samarbeid – å spille på lag, å delta i enkel kappleik,
  • utprøving i fantasien av det en senere skal gjøre i virkeligheten, ved ulike former for rollespill, agering og etterligning, ofte av de voksnes virke,
  • trening i å lage og følge regler, enten spillet skjer på brettet eller leken skjer i hagen,
  • erfaring fra å ta avgjørelser, målbære synspunkter og formulere standpunkter – om noe er over eller under streken, om hvem som skal stå, om hvem som kom først,
  • finne ord og uttrykk for hva som er tillatt eller lurt, eller for hva som er rett og rettferdig,
  • prøving av flere ferdigheter på en gang, som å synge, hoppe og klappe, eller i sang og kvidder fortelle en historie og leke i lag,
  • tilegnelse av kunnskaper, f.eks. om tings beskaffenhet,
  • utvikling av sosiale ferdigheter, holdninger og etiske verdier.

Kilde: Gudmund Hernes

 – Forskerne Anders Bakken og Peder Haug sier det ikke er noe som tyder på at R97 var en utjevnende reform. Hva tenker du om det?

– Sosial ulikhet som formidles til neste generasjon, er sosiologenes variant av arvesynden. Den forsterkes når elever med samme sosiale bakgrunn rekrutteres til samme skole og samme skoleklasse. Men på ett felt tror jeg R97 utjevnet: barn av innvandrere fikk bedre grep om språket – og det virket tilbake på deres foreldre.

– I hvilken grad syns du barnehagepedagogikken i 1. klasse i dag eksisterer i dag, slik det ble lovet at den skulle gjøre i R97?

– Det er vanskelig for meg å si. Målet jeg formulerte og som flertallet i Stortinget sluttet seg til var dette (se egen boks):

Spørsmålet er: Ble dette fulgt opp – av departementet, av lærerutdanningene, i læreplanene, av skolene? Hvor mange har sett det? Og er dette perspektivet fortrengt av senere politiske mål der man la vekt på «grunnleggende kompetanser» – og ikke på at man kan få dem og forsterke dem gjennom lek? Spør Hernes

 

 

Økonomi helt underordnet

– I hvor stor grad var økonomiske besparelser, bl.a. gjennom sparte barnehageplasser, en motivasjonsfaktor for reformen?

– Det var helt underordnet. Analyser av det som må gjøres med skolen, må begynne med analyser av det som skjer utenfor skolen. For grunnskolen var situasjonen denne: Kvinnene hadde marsjert ut i arbeidsmarkedet, familiene var til dels stengt på dagtid, en økende andel familier hadde bare én forsørger. Befolkningen hadde et stort tilsig av folk fra fremmede kulturer, mediene spilte en stadig økende rolle i de unges liv. Hele verden var kommet inn ikke bare i stua, men i klasserommet. Det som trengtes var en barnereform, en familiereform, en skolereform. R97 var et svar på dette – ikke det eneste, og ikke for evigheten, sier Hernes.

 – Hvordan syns du senket alder for skolestart har hatt innvirkning på gutters resultater i skolen, og frafallet hos gutter, som er en god del høyere enn hos jentene?

– Det kan være et problem. Oppgaven er å løse det ved at skolen tar høyde for at gutter trolig trenger mer organisert uro, så å si – at de får bruke kropp, fart og lek til å lære og bruke andre redskaper enn blyant og skjerm, sier Hernes.

 

Helt annerledes verden for barna

– Hva tenker du eventuelt kunne blitt gjort annerledes i gjennomføringen av Reform 97 og når det gjelder senka alder for skolestart?

– Jeg tenker stadig at ungenes verden er en helt annen enn da jeg vokste opp – den er mer et inneliv og et stueliv, mindre praktisk, mer handlingsfattig, mer verdisplittet. Unger lærer ved å gjøre – selvsagt også det de finner på egen hånd. Spørsmålet er hvordan kan vi som voksne bruke mer fantasi til å lage en mer fysisk variert verden for dem – altså en verden der de ved å prøve, feile, snuble, gjøre og handle kan lære – ikke minst i en tid da ungenes tid mer og mer består i å glo på en skjerm. En kattevideo kan aldri erstatte en katt, sier Hernes.