Skole-Norges bortgjemte elever

- Jeg gikk der i to uker, og så slutta jeg, sier Monika (17).

Hun sitter i TV-stua på Fagertun hybelhus i Brumunddal i Hedmark, en barnevernsinstitusjon for ungdommer. Flatskjermen henger svart på veggen, og tv-spillene står litt skakt på hylla.

- Jeg hadde bare ikke motivasjon til å gå på skole.

Monika har vokst opp i et voldelig hjem. 15 år gammel rømte hun hjemmefra og ble plassert på institusjon. Det første året gikk hun på en lokal ungdomsskole. Men da hun skulle begynne på videregående skar det seg, og Monika fikk isteden jobb på en skole for psykisk utviklingshemmede barn.

- Jeg har vokst mye på dette året og er glad for å ha jobbet. Men foreldrene mine ville jo ha sagt at jeg måtte gå på skole og bli noe i verden. De ville blitt skuffa hvis jeg droppa ut av videregående. De på institusjonen sier også at de blir skuffa, men det gjør meg liksom ikke så mye, sier Monika.

Bak henne på veggen henger bilder av ansikter, som familiebilder i en hvilken som helst familie.

- Barnevernet burde vist at de har tro på at vi kan klare det som alle andre klarer. Når saksbehandleren min spør meg hva jeg vil gjøre videre, sier jeg at jeg vil gå på videregående og så på høyskole. Men hun mener at det kanskje er bedre at jeg bare får et fagbrev, sier Monika.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) gjennomførte nylig en brukerundersøkelse blant ungdommer i barnevernet mellom 9 og 18 år. "Jeg går ikke på skole", svarte en av fire av ungdommene som bor på barnevernsinstitusjon. Av de 815 som svarte på brukerundersøkelsen, var det 468 som bodde på barnevernsinstitusjon. Det vil si at over hundre av institusjonsungdommene som svarte på undersøkelsen ikke går på skole i det hele tatt. Bare 58 prosent svarte at de går på skolen hver dag.

I Norge er det rundt 1200 barn og unge som er plassert i barnevernsinstitusjoner, så hvis tallene fra brukerundersøkelsen er representative, vil det si at 300 av dem ikke går på skole i det hele tatt.

Mange av ungdommene i undersøkelsen er i alderen for videregående skole, noe som er frivillig, men i undersøkelsen fra Bufdir antar de at det også er flere elever i grunnskolen som ikke får den skolegangen de har rett til. Forskerne bak rapporten er spesielt bekymret for disse yngste ungdommene, og de understreker at dersom grunnskoleelever ikke går på skole "kan det her dreie seg om lovbrudd".

Antagelsen om at grunnskoleelever i barnevernsinstitusjoner ikke får tilstrekkelig skolegang er tidligere bekreftet i 2008, da alle landets fylkesmenn gjennomførte et nasjonalt tilsyn med hvordan skolegangen til beboerne i barnevernsinstitusjoner ble fulgt opp. Utdanning har gått gjennom samtlige av tilsynsrapportene, og det viser seg at fylkesmennene fant kritikkverdige forhold i alle landets fylker. Blant annet var det flere unge som skulle gått på ungdomsskolen som ikke hadde et godkjent opplæringstilbud.

- Vi ser at barnevernsbarn i institusjon ofte opplever stadige skifter av skole, og det går sjelden bra, sier Arne Tveit som jobber med forskning og rådgivning på Midt-norsk kompetansesenter for atferd. I mange år har han jobbet med nettopp institusjonsbarn og skolegang. Han sier det er undersøkelser som viser at når disse ungdommene blir spurt om hva de ønsker mest hjelp til av de voksne på institusjon, så svarer de skolearbeid.

- Skolen er noe av det viktigste i livet for disse ungene, for ofte representerer skolen en viktig form for normalitet og tilhørighet, sier Tveit.

Han forteller at i en del tilfeller, hvor det oppstår kriser eller sammenbrudd på skolen, resulterer det i at institusjonen tar ansvaret for elevene på dagtid.

- Og det kan føre til at elevene får et mangelfullt opplæringstilbud. Det å ta elevene ut av skolen i krise- og sammenbruddsituasjoner kan være riktig og nødvendig i enkelte tilfeller, men det kan også misbrukes. Det kan være enklere for skolen å velge minste motstands vei og bruke institusjonen til å kvitte seg med "problemet", sier Tveit.

Hver fjerde ungdom på barnevernsinstitusjon svarer i undersøkelsen fra Bufdir at de voksne på institusjonen ikke oppmuntrer dem til å gå på skole. Nesten like mange svarer at de mistrives på skolen. Til sammenligning viste Elevundersøkelsen i 2010 at kun 6 prosent av andre barn sier at de mistrives.

- Ja, det må jeg bare si at det er, sier Tveit.

- Generelt sett er ikke institusjonsbarnas livskarrierer veldig oppløftende. Mangelfull eller dårlig skolegang øker jo ikke akkurat sjansene deres.

Tankegangen om at ungdommer på institusjon er så skjøre at de ikke er i stand til å håndtere vanlig skole, er ikke uvanlig. Det omfattende tilsynet fra fylkesmennene i 2008 viste at mange unge får opplæring på en annen arena enn i den ordinære skolen.

I Møre og Romsdal fant fylkesmannen en "utbredt oppfatning av at flere av disse elevene ikke er stand til å delta i opplæring, men bare kan ha nytte av å være i en eller annen bedrift. (…) Resultatet av denne forståelsen er at mange elever (i dette tilsynet ca 70 %) på langt nær får den opplæringen de etter loven har rett til."

I flere fylker oppdaget de at opplæringen for mange av elevene i barnevernsinstitusjoner ofte var overlatt til institusjonene. Én av elevene de sjekket ut i Møre og Romsdal fikk ikke opplæring i matematikk "fordi læreren ikke kunne undervise i faget".

Ifølge flere fylkesmenn var opplæringstilbudet ofte satt bort til private aktører, for eksempel bedrifter. Det kalles alternative opplæringsarenaer, men funn fra tilsynet tydet på at det var så som så med opplæringen ettersom læreransvaret ble gitt til de ansatte i bedriftene. I Sør-Trøndelag skrev fylkesmannen følgende:

Helen Bargel, seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, sier at de ble overrasket over funnene i tilsynet i 2008. Hos 19 av de 22 ungdommene de kontrollerte fant de mangler i skoletilbudet, og de konkluderte med at mange elever ikke får den opplæringen de etter loven har rett til.

- Standarden på dokumentasjon i det nasjonale tilsynet var gjennomgående dårligere enn for andre elever. For eksempel mangel på enkeltvedtak om spesialundervisning, sier Bargel.

Hun sier at Sør-Trøndelag fylkeskommune har fulgt opp funnene i tilsynene, men hun tror det fortsatt er mye å ta tak i.

- Vi er i ferd med å undersøke om det er barn eller unge som bor på institusjon i fylket som ikke går på skole. Vi har fått tips som kan tyde på det. Vi har også fått tips om at enkelte får opplæring på institusjoner som ikke er godkjent som skole eller for å drive hjemmeundervisning, sier Bargel.

I Vest-Agder skrev fylkesmannen i sitt tilsyn at fylkeskommunen ikke hadde et "forsvarlig system" for å følge opp skolegangen til barn og unge i barnevernsinstitusjon. Wenche Løland, seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Vest-Agder, mener institusjonene burde opptre mer helhetlig som ungdommenes foresatte.

- De er for lite ambisiøse på ungdommenes vegne i forhold til hva ungdommene kan komme til å mestre. Mange tror at dette er unge som ikke kan gå på skole, sier Løland.

En fersk svensk undersøkelse har tatt for seg de elevene som er blant de 20 prosent svakeste på skolen, og denne gruppen inkluderer så godt som alle barnevernsbarna. Svake karakterer og dårlige skoleprestasjoner viser seg å være det som best forutser hvordan de klarer seg i voksen alder.

- Den rapporten slår fast at noe av det viktigste barnevernet kan gjøre er å gi disse barna og ungdommene støtte i skolegangen, sier Terje Ogden, professor i psykologi og forskningsdirektør ved Senter for studier av problematferd og innovativ praksis.

Også den svenske undersøkelsen konkluderer med at ungdommene i barnevernsinstitusjon ofte ikke får den skolegangen de har rett på, dette til tross for at de mener skole er nøkkelfaktoren for forklare hvordan det går med dem senere i livet. Terje Ogden sier barnevernet i for stor grad har overlatt ansvaret for skolegang til skolene selv, og at de burde engasjert seg langt mer på dette området.

- Statistikken viser at barnevernsbarna gjør det dårlig på skolen, og de fullfører i liten grad videregående skole, noe som gjør det vanskeligere å komme inn i samfunnet som voksen. Vi har på ingen måte lyktes med å etablere et godt skoletilbud til barnevernsbarna, sier Ogden.

- Det som kommer frem om skolegang i denne undersøkelsen ser vi svært alvorlig på, sier Mari Trommald, direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Hun tror at brukerundersøkelsen og det nasjonale tilsynet fra fylkesmennene har ført med seg en økt oppmerksomhet rundt skolegang for barnevernsbarna.

- Forskningsrapporter viser at utdanningstilbudet er en avgjørende faktor for å mestre livet på sikt, og derfor er det spesielt viktig at skole og utdanning følges opp tett. Det er grunnen til at vi ser svært alvorlig på det, når vi ser barn hos oss som ikke får det de trenger av skole og utdanning, sier Trommald.

Hun understreker at utdanningstilbudet til barnevernsbarna skal være likeverdig det tilbudet alle andre får, men at det også må tilpasses de spesielle behovene mange av dem har for å oppleve mestring.

- Nei, dette føler vi helt klart også et ansvar for, på lik linje med foreldre og andre som sitter med omsorgsansvar for barn. Det er vårt ansvar å tilrettelegge for at barna får et godt opplæringstilbud, men så har skolen også et ansvar for å stille et tilbud til disposisjon. Mitt inntrykk er at skolene i økende grad er seg bevisst sitt ansvar og forsøker å finne løsninger, men brukerundersøkelsen viser at dette ikke alltid fungerer godt nok, sier Trommald, som legger til at de nå har laget en veileder til institusjonene med tydelige råd for hvordan de skal følge opp skolegang på en god måte.

Tilbake i Brumunddal rusler Monika rundt på et loppemarked hvor hun er med og hjelper til. Her pakker hun inn porselenskopper og gamle bøker til kundene som stikker innom. Hun er overbevist om at skolegang er helt avgjørende for barn som bor på barnevernsinstitusjon.

- Det er viktig å få andre venner enn de på institusjonen. Vi trenger et nettverk utenfor barnevernet, sier Monika.

Det blir en liten pause før hun avslutter:

Barnevernsinstitusjoner
Drives av det offentlige eller ideelle organisasjoner og andre private aktører.
Har stort sett ungdommer mellom 12-18 år. Barn under 12 år er som regel i fosterhjem.
I 2009 var det 174 barnevernsinstitusjoner i Norge med til sammen 1780 plasser.
Siste tall fra 2011 viser at det nå er 1165 barn og unge i institusjon.
(Kilde: bufetat.no)

Svarene fra ungdommer på institusjon viser:

• Kun 58 prosent svarer at de går på skole hver dag.
• 24 prosent svarer at de ikke går på skole i det hele tatt.
• Jo eldre ungdommene er, jo færre går på skole.
• 25 prosent var litt eller helt uenig i at de voksne oppmuntret dem til å gå på skolen.
• 82 prosent av dem som går på skole sier at skolen er viktig for dem.
• En svakhet ved undersøkelsen er lav svarprosent (42 prosent for barnevernsinstitusjoner).

(Kilde: Brukerundersøkelse blant barn i statlige og private barneverntiltak, Rambøll 2011)