- Ressurser i skolen er viktig
- Norsk skole er preget av samvittighetsfulle lærere og dyktige skoleledere som er uvurderlige for elevenes skolehverdag og utvikling, sier Olav Ulleren, administrerende direktør i KS. Utdanningsforbundet etterlyser konkret støtte fra arbeidsgiverne.
- Nok ressurser er en forutsetning for en god skole, men ikke tilstrekkelig, sier Ulleren i en pressemelding om den pågående debatten om skoleresultater, ressursbruk og lærernes arbeidsforhold.
- Kommunens og skolens ledelse må organisere arbeidet slik at lærerne både kan undervise og forberede seg godt, sier Ulleren. - Norge er blant landene som yter mest ressurser i skolen og har den høyeste lærertettheten. Det er bra. Samtidig vet vi at norske 15-åringer skårer under gjennomsnitt i matematikk, leseferdigheter og naturfag i internasjonale målinger. Vi vet også at det ikke er de kommunene som bevilger mest til skolen som får de beste resultatene.
- Det bør tilsi at en debatt om utviklingen av norsk skole bør favne bredere enn bare ressurser og årsverk. Og det er en debatt KS ønsker å ta sammen med lærernes og deres organisasjoner, sier Olav Ulleren.
Brev til landstinget i KS
Lederen i Utdanningsforbundet, Helga Hjetland, er gjest på kommunedagene og landstinget i KS som denne uken går av stabelen i Molde. I et brev med overskriften "Tid for felles løft for skule og barnehage" til landstingsdelegatene skriver Hjetland at det er "bred semje om å betre kvaliteten på opplæringstilbodet, og at læraren og førskulelæraren er den viktigaste faktoren som påverkar læringsresultatet. Då er det viktig at det blir lagt best mogleg til rette for at dei kan gjere ein god jobb".
- Kommunar og fylkskommunar har eit stort ansvar for denne tilrettelegginga, på kort og lang sikt. Mange er einige med PISA-forskarane om at det er tid for tunge løft. I Utdanningsforbundet meiner vi det er avgjerande at alle politiske parti står saman om oppgåva. Dei som jobbar i utdanningssektoren, treng forsikringar og konkrete tiltak som viser at satsinga er langsiktig og målretta. Mange av våre medlemmer etterlyser støtte frå arbeidsgjevaren sin og rammevilkår som gjer det mogleg å drive godt lærararbeid. Derfor er det heilt avgjerande at dei no blir tatt på alvor som profesjonsutøvarar og at dei får større innverknad på prioriteringar og utforming av tiltak, skriv Hjetland i brevet.
