Regjeringen vil endre setning i barnehageloven om at pengene skal komme barna til gode

Regjeringen foreslår endringer i barnehageloven. Spesifiseringen om at offentlige tilskudd skal komme barna i barnehagen til gode skal endres og flyttes.

Publisert Sist oppdatert

«Offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna i barnehagen til gode. Barnehagen kan ha et rimelig årsresultat.»

Slik innledes dagens paragraf 14a i barnehageloven. Denne lovparagrafen avgjør hvordan private barnehageeiere kan bruke de pengene de får i offentlige tilskudd og foreldrebetaling.

De to setningene som innleder paragrafen har lenge vært omstridt. Noen mener de er avgjørende for å hindre misbruk av barnehagepenger. Andre mener de fører til uklarhet og misforståelser i tilsyn med de private barnehagene.

Vil understreke at overskudd kan disponeres fritt

Nå har regjeringen sendt et forslag til lovvedtak til behandling i Stortinget. Der foreslår de å flytte de to omstridte setningene over i en formålsparagraf og endre ordlyden til å si at formålet med loven «er å sørge for at offentlige tilskudd og foreldrebetaling kommer barna i barnehagen til gode».

I tillegg mener de det bør klargjøres at et eventuelt overskudd skal kunne disponeres fritt av barnehageeieren, så sant de andre kravene i loven er oppfylt.

Det har fått enkelte barnehagedebattanter til å reagere.

– Regjeringen har selv sagt at de vil ha en innstramming i barnehageloven for muligheten til å ta ut profitt. Men dette er i alle fall ingen innstramming. Det er heller en endring som taler til fordel for de kommersielle eierne i barnehagesektoren, sier Elin Skrede.

Skeptiske stortingspolitikere

Hun er rådgiver i For Velferdsstaten. Hun og mannen, Anders Skrede, var i sin tid varslere i saken om Risenga barnehage i Asker, hvor barnehageeierne til slutt ble dømt til å betale tilbake flere millioner kroner grunnet misbruk av offentlige tilskudd til barnehagene de drev.

Flere sentrale politikere i opposisjonen på Stortinget, fra SV og Ap til Frp og Senterpartiet, har sagt til Klassekampen at de vurderer å sende hele lovforslaget i retur, fordi de mener det er vanskelig å forstå hva endringen vil bety i praksis.

Skrede er også skeptisk til forslaget fra regjeringen.

– Lovverket blir ikke noe tydeligere eller enklere å forvalte. Departementet påpeker selv i lovforslaget at tilsyn fremdeles vil «være en omfattende oppgave og innebære krevende og skjønnsmessige vurderinger». Så hva er det egentlig de har klargjort? Jeg synes det eneste de klargjør er at de kommersielle eiernes rett til å ta ut profitt går foran kravet om at pengene skal komme barna til gode, sier Skrede.

Hun mener dagens lovtekst formulerer det som et krav at pengene «skal komme barna i barnehagen til gode».

– Nå blir dette gjort om til å være et formål med loven, men ikke et krav. Hvordan vil det slå ut? sier hun.

Høringsinstanser støtter endring

66 av 74 høringsinstanser støtter imidlertid regjeringens forslag om å flytte setningene over i en formålsparagraf, blant dem flere fylkesmenn. Det er fylkesmennene som har ansvaret for å veilede kommunene i regelverket og behandle klagesaker.

Den venstreorienterte tankesmien Manifest har skrevet en bekymringsmelding om endringene som de har sendt ut til politikere og andre. Stine Hjerpbakk, utreder i Manifest, sier det ikke var nevnt i høringsnotatet at «rimelig årsresultat» skulle erstattes med «disponere et eventuelt årsresultat fritt».

– Jeg kan ikke se at fylkesmennene da har tatt stilling til en slik endring. Vi vet ikke hva konsekvensene av å fjerne «rimelig årsresultat»vil kunne være. I forarbeider og politisk behandling av nåværende barnehagelov var «rimelig» presentert som et svar mot Friskolelovens profittforbud. Det skulle være begrensninger på uttak av verdier fra barnehagene, skriver Hjerpbakk i en e-post.

Regjeringen har utsatt de fleste endringene

De siste årene har det vært mye debatt om barnehageloven klarer å sikre at penger som bevilges til private barnehager kommer barna til gode. Det har vært få økonomiske tilsyn med private barnehager, men de få tilsynene som er gjennomført har avdekket flere tilfeller hvor barnehagepenger er brukt i strid med lovverket.

Regjeringen har derfor varslet nokså omfattende endringer i regelverket for private barnehager. De endelige lovforslagene skulle vært klare for flere måneder siden, men det har blitt utsatt gjentatte ganger. I april ble det klart at det ikke vil komme noe før til høsten.

– Planen var å ha et mer omfattende lovforslag klart denne våren, men den krevende koronasituasjonen gjør at vi blir nødt til å arbeide videre med dette til høsten, sa Guri Melby i april.

Nå har regjeringen allikevel inkludert noen justeringer i barnehageloven i proposisjon 96 L som er sendt til Stortinget.

– Ingen endring i praksis

Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) skriver til Klassekampen at lovforslaget kun innebærer språklige presiseringer, og at endringen ikke har noen praktisk betydning for muligheten til å ta ut profitt for barnehageeiere.

«Sektoren har gitt tilbakemelding om at dagens regelverk om bruk av tilskudd og foreldrebetaling er noe krevende å forstå. Regjeringen foreslår derfor å tydeliggjøre bestemmelsene knyttet til hvordan offentlig tilskudd og foreldrebetaling kan benyttes», skriver Melby til Klassekampen.

Så hva er egentlig detaljene i den omdiskuterte endringen?

Dette vil de endre

I dagens lovverk er det paragraf 14a i barnehageloven som regulerer hvordan private barnehager kan forvalte inntektene fra det offentlige. Den ser slik ut:

§ 14 a. Krav til bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager

Offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna i barnehagen til gode. Barnehagen kan ha et rimelig årsresultat. Dette innebærer at følgende vilkår må være oppfylt:

  • a) barnehagen kan bare belastes kostnader som direkte vedrører godkjent drift av barnehagen,
  • b) barnehagen kan ikke overfor eier eller eiers nærstående eller selskap i samme konsern som eier foreta transaksjoner og belastes kostnader på vilkår eller med beløp som avviker fra eller overstiger det som ville vært fastsatt mellom uavhengige parter, og
  • c) barnehagen kan ikke ha vesentlig lavere personalkostnad per heltidsplass enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehager.

Regjeringen og Kunnskapsdepartementet ønsker nå å fjerne de innledende setningene i paragrafen og kun beholde de tre bokstavpunktene a, b og c i en ny paragraf 23. Isteden vil de opprette en formålsparagraf hvor det skal stå følgende:

«Formålet med kapitlet er å sørge for at offentlige tilskudd og foreldrebetaling kommer barna i barnehagen til gode. Dersom barnehagen oppfyller kravene i § 23, kan barnehagen disponere et eventuelt overskudd fritt.»

I praksis betyr det at de flytter og skriver om de omstridte to setningene som innleder den nåværende paragrafen.

Hvorfor har loven vært uklar?

Det har vært mye forvirring knyttet til den nåværende paragraf 14a. Årsaken er at de to innledende setningene kan tolkes som om tilsynsmyndighetene kan gjøre skjønnsmessige vurderinger av hva som er et «rimelig årsresultat», og at de gjennom tilsyn kan kreve at alle penger som bevilges «skal komme barna i barnehagen til gode». Men slik er det ikke.

For at en private barnehage skal bli tatt for å bryte dagens paragraf 14a, er det underpunktene (a, b og c) som er avgjørende. Så lenge disponeringene til en barnehage ikke bryter med de tre bokstavpunktene, betyr det at de følger loven og at pengene kommer barna i barnehagen til gode.

Da kan også eieren av barnehagen forvalte overskuddet fritt, for eksempel ta ut utbytte. Dette er fullt lovlig, selv om et utbytte til eier ikke kommer barna i barnehagen til gode. I motsetning til hva enkelte tror, er det ingen utbyttebegrensninger i barnehagesektoren.

Derfor mener Kunnskapsdepartementet i sine vurderinger av lovforslaget at det ikke har noen praktisk betydning å flytte på og endre de to innledende setningene.

Departementet skriver: «Høringsinstansene som støtter forslaget, viser blant annet til at en slik endring vil gjøre regelverket enklere å forstå og forvalte. Departementet legger derfor til grunn at det er hensiktsmessig å endre regelverket på denne måten. Dette vil ikke innebære noen innholdsmessige endringer i kravene til hvordan barnehagene skal bruke offentlige tilskudd og foreldrebetaling.»

Savner et helhetlig forslag

Ifølge Klassekampen er imidlertid flere stortingspolitikere mer usikre på om endringen er helt uproblematisk. SV-leder Audun Lysbakken reagerer blant annet på at formuleringen «rimelig årsresultat» tas bort.

– Jeg lurer på i hvilken grad dette kan gjøre det enda vanskeligere å føre tilsyn med sektoren. Vi kan ikke behandle en lovendring vi ikke vet hva betyr, sier Lysbakken til Klassekampen.

Elin Skrede i For Velferdsstaten peker på at det er problematisk at regjeringen fremmer små drypp av endringer, uten at det er mulig å vurdere helheten av endringene de ønsker å gjøre, ettersom resten av lovforslagene er utsatt til høsten. Dette er også noe flere i opposisjonen reagerer på.

Kunnskapsminister Guri Melby sier til Klassekampen at de ønsker å presentere foreslåtte endringer mest mulig samlet, men at enkelte av endringene, som innføringen av et nasjonalt økonomisk tilsyn, bør behandles allerede nå.

Saken ble oppdatert 20. mai klokken 10:35 med kommentarer fra Stine Hjerpbakk i Manifest.