Pilot-skolen - største teknologiprosjekt i Norge

I diskusjoner om morgendagens skole er informasjons- og kommunikasjonsteknologi (ikt) naturlig nok et sentralt tema. Teknologien ses da både som et virkemiddel for skoleutvikling og som et verktøy for elevenes læring.
 
Men diskusjonene preges fremdeles i høy grad av en splittelse mellom teknologioptimister og -pessimister. Er det da ikke mulig å få klargjort en mellomposisjon som er mer basert på realistiske forventninger og relevante utfordringer?
 
Vi mener det pågående Pilot-prosjektet peker i den retning. I det følgende vil vi presentere og problematisere noen hovedinntrykk fra dette prosjektet som avsluttes høsten 2003.
 
Pilot (Prosjekt: Innovasjon i Læring, Organisering og Teknologi) er det største teknologiprosjektet i Norge knyttet til den pedagogiske bruken i skolen. Det har pågått siden høsten 1999. 135 grunn- og videregående skoler har arbeidet med utstrakt bruk av ikt i opplæringen.
 
Prosjektets målsetting er "å få deltakende skoler til å utvikle de pedagogiske og organisatoriske muligheter bruk av ikt i opplæringen åpner for, og utvikle og spre ny kunnskap om dette." Prosjektskolene er spredd over hele landet og ni fylker er involverte.
 
Fra departementet sin side er dette et "fyrtårnprosjekt" som skal vise vei inn i fremtiden. Resultatene fra dette prosjektet skal danne grunnlaget for den videre satsning på ikt i den norske skolen, og det er allerede klare strategier for å spre erfaringer som dette prosjektet genererer til andre skoler for å skape ringvirkninger på lengre sikt.
 
På grunn av prosjektets nasjonale karakter og dets fokus på omstilling og pedagogisk praksis er det svært viktig å få en offentlig diskusjon om hva dette prosjektet faktisk bidrar med og om vi er i ferd med å skape den fremtidsskolen vi faktisk ønsker. Vi ønsker å tydeliggjøre hva prosjektet innebærer som innspill til debatten om morgendagens skole.
 
Utfordringer
Utpreget teknologifokus og mangel på ikt-kompetanse hos lærere har bidratt til en altfor langsom integrering av ikt i opplæringen. Tilgjengelighet til datamaskiner er selvfølgelig viktig, men antallet er ikke alltid det vesentlige. Vi befinner oss nå i en situasjon der de pedagogiske utfordringene knyttet til bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi blir tydeligere, nettopp fordi flere lærere tar ikt i bruk i sin undervisning.
 
På ulike nivå innen skolesektoren er det behov for å kartlegge og stimulere utviklingsprosesser. Den nye teknologien fremstilles dels som en katalysator og igangsetter av omstillingsprosesser i skolen og dels som et verktøy for å stimulere elevenes læringsprosesser.
 
Dette handler altså om mer enn å flytte datamaskiner inn i klasserom. Det dreier seg om rammene for fremtidens skole, og om å få frem helheten i måten vi driver skole på. Bruken av den nye teknologien må inngå som komponent i en helhetlig omstilling av skolen tilpasset samfunnet. Men hvordan skal man gripe dette an?
 
I dag er det også viktig å problematisere begrep som kvalitet og læringsutbytte. I bunn og grunn er det et åpent spørsmål hvilken nyskaping vi faktisk snakker om. Og tilbakemelding fra lærere går nettopp på at den største usikkerheten knytter seg til målet. Vil morgendagens skole være noe radikalt annerledes, en variasjon av det vi har i dag, eller stort sett det samme?
 
Noen av disse utfordringene vil det nasjonale prosjektet Pilot imøtekomme. Det er et unikt prosjekt både nasjonalt og internasjonalt, først og fremst på grunn av omfanget og målsetningene. teknologiens rolle i skoleutvikling er i fokus, men også teknologiens innflytelse på nye arbeidsmåter, elevmedvirkning, læringsressurser, evalueringsformer og læringsutbytte.
 
Bakgrunn
Siden midten av 1990-tallet har implementeringen av ny teknologi i norsk skole vært kanalisert av Utdanningsdepartementet gjennom 4-årige handlingsplaner. Dette for å få et bedre strategisk grep om den nasjonale utviklingen på området. Dessuten har det vært et viktig argument å få større fokus på de pedagogiske utfordringene som dette området står overfor.
 
I løpet av første halvdel av 1990-tallet ble det igangsatt en mengde små forsøksaktiviteter med bruk av ikt, selv om satsingen på teknologi mot skolesektoren til tider kan sies å ha vært ambisiøs (jfr. Winix).
 
Disse forsøkene var dominert av initiativrike og teknologientusiastiske ildsjeler. Men man manglet gjennomslaget for å skape et nasjonalt løft for den pedagogiske bruken av ny teknologi. Derfor ønsket departementet å samle kreftene på noen skolemiljøer som skulle pløye ny mark for skolesektoren generelt.
 
Invitasjon til å delta i prosjektet ble sendt ut til alle fylker. For å forankre prosjektet var det viktig at skoleeier var involvert og ble gjort ansvarlig for deltakelsen. De skolene som ble valgt ut til å delta utgjør et gjennomsnitt i erfaring med og tilgang til ny teknologi i Skole-Norge. Antall skoler i hvert fylke varierer også fra seks skoler i Vestfold til 80 skoler i de tre nordligste fylkene.
 
Et innovasjonsprosjekt
I tittelen for prosjektet står innovasjonsbegrepet sentralt. Men hva som oppleves som innovativt kommer helt an på øynene som ser. Det læreren opplever som innovativt trenger ikke å være det samme som elevenes opplevelse. Derfor blir det også viktig å avdekke hva det er som oppleves som spesielt nyskapende og hvorfor, og hvilken rolle ikt har i denne sammenheng?
 
Det som skiller dette prosjektet fra andre lignende prosjekter i dagens skole - og de er det en del av - er nettopp den endringskraft som den nye teknologien kan sies å representere.
 
Prosjektets utforming og mål har også satt sitt preg på forskningsdelen av prosjektet. Det er ikke et evalueringsprosjekt i tradisjonell forstand, der man vurderer forløpet og oppsummerer om prosjektet kan betegnes som vellykket eller ikke. I Pilot har vi valgt aksjonsforskning som strategi, noe som innebærer at forskerne arbeider tett med lærere om å skape potensialer for nyskaping.
 
Aksjonslæring er blitt en vesentlig del i flere av utviklingsmiljøene, noe som innebærer at refleksjonsarbeid er viktig. Dette avtegner seg også som en interessant modell for å stimulere skoleutvikling.
 
Fra tidligere vet vi at intervensjons- og utviklingsarbeid i skolen ikke er enkelt. Hva er det som gjør at vi tror vi skal lykkes nå? For det første henger det sammen med den overordnede diskusjonen om teknologiutviklingen i samfunnet, som skolen må ta inn over seg. For det andre at prosjektet forsøker å forene flere sider i skoleutvikling, fra organisatoriske grep til lærerpraksis. Og for det tredje at man legger vekt på aksjonslæring der diskusjon og refleksjon over egen praksis står sentralt.
 
Omstillingens utgangspunkt
Utvalget av skoler som er med i Pilot kan sies å være gjennomsnittlige i sine erfaringer med bruk av ikt. Selv om det ikke er mulig å generalisere til alle norske skoler viser disse skolene likevel til prosesser og aktiviteter som de aller fleste skoler vil kunne kjenne seg igjen i.
 
Et sentralt utgangspunkt for forskningen i Pilot har vært å studere læringsprosesser på ulike nivå i skolen. Det gjelder:
 
- Skolekultur; hvordan skolene forholder seg til omstillingsarbeid og hvilke organisatoriske grep som foretas og hvilke konsekvenser disse får når ikt blir en vesentlig bit.
 
- Endringer i roller og læringsmiljø; dvs. elev- og lærerroller knyttet til aktiviteter med bruk av ikt, og kontekstuelle endringer som skjer i læringsmiljøet/klasserommet når ikt tas i bruk.
 
- Dokumentasjon av konkrete prosjekter/situasjoner med bruk av ikt og hvilke konsekvenser disse kan sies å ha for elevenes læring.
 
Forskningsarbeidet, og annen dokumentasjon, har vist at det første året av prosjektet i stor grad var preget av oppstartsproblemer av teknisk karakter. Mange skoler hadde ikke planlagt godt nok i forhold til implementeringen av en teknologisk infrastruktur på skolen. Konsekvensen var at det pedagogiske utviklingsarbeidet med integrert bruk av ikt måtte vente.
 
Dette er en erkjennelse mange andre norske og utenlandske skoler sitter med, og som vi er nødt til å gjøre noe med i forhold til videre implementeringsarbeid i skolen.
 
Våren 2001 ble det foretatt en kartleggingsstudie av alle Pilot-skolene som ble samlet i en rapport med tittelen "Omstillingens utgangspunkt". Den forteller noe om de utfordringer de fleste skoler står overfor i sin implementering av ny teknologi. For kort å fremheve noen hovedfunn i denne første kartleggingen så fant vi at;
 
- De fleste elever, lærere og rektorer er positivt innstilte til pedagogisk bruk av IKT og de endringsprosesser dette indikerer. Rektorene er mest positive, mens lærerne varierer mest i sine svar.
 
- Elever på den ene siden og lærere og rektorer på den andre fungerer i to ulike verdener relatert til generell bruk av ny teknologi. Lærere bruker ikt stort sett kun som et skriveredskap og til å sende e-post, mens elevene bruker et større spekter av funksjonaliteter. Dette setter også sitt preg på holdninger til bruken av teknologien, f.eks. "chat".
 
- Elevene ønsker seg i større grad en lærer som er lettere å spørre til råds og som står elevene nærere i forhold til ulike læringsaktiviteter. Bruken av ikt kan være et nytt møtepunkt i læringen der lærere og elever kan operere mer i dialog ved at elevene bidrar med sin teknologikompetanse mens læreren konsentrerer seg om sin fagkompetanse. De har begge noe å bidra med for å fremme læringsprosessen.
 
- Både elever og lærere rapporterer at datamaskiner brukes relativt lite i den daglige undervisningen, noe som tilskrives dårlig tilgang. Rektorene har en opplevelse av at ikt brukes mer enn det som faktisk er tilfelle.
 
- Lærerne virker noe usikre i sin håndtering av ny teknologi. I stor grad virker det som om ikt brukes til å understøtte en tradisjonell lærerstyrt undervisning.
 
Den største utfordringen knyttet til endring og omstillingen med bruk av ikt synes å være av holdningsmessig karakter. Det gjelder holdninger både til den pedagogiske forståelse av kunnskap og læring, om elev- og lærerroller og skolen som organisasjon, og ikke minst holdninger til teknologi og de mulighetene som ikt kan representere i skolesammenheng.
 
Praktisk mangfold
I et så stort og omfattende prosjekt er det vanskelig å fange opp alle nyansene i det som skjer på skolene og skoler syns selv det kan være vanskelig å sette ord på alt det omstillingsarbeidet de står midt oppe i. Dessuten har de fleste skolene også andre prosjekter de deltar i og som bidrar på sin måte til en helhetlig skoleutvikling.
 
Selv om Pilot på et overordnet plan kan sies å dreie seg om generell skoleutvikling og pedagogisk bruk av ikt, har de ulike fylkene samtidig løftet frem noen profileringsområder. For eksempel har digital mappemetodikk fått spesiell fokus i Hedmark. I de tre nordligste fylkene satser man mye på å bygge opp "lærende nettverk", der skoler som er adskilt geografisk kan bruke teknologien til å skape nye pedagogiske samarbeidsformer.
 
Elevmedvirkning har vært sentralt i Hordaland. Kontakten skole og lokalsamfunn og tema "jenter og ikt" har vært sentralt i Møre og Romsdal. Bruk av en læringsplattform (FirstClass) står sentralt i Vest-Agder. Flere av de andre fylkene skaper variasjoner i omorganiseringen av skolehverdagen med ikt som virkemiddel.
 
Samtidig begynner det å avtegne seg fellestrekk i prosjektutviklingen på de enkelte skolene. Mange skoler har begynt med små endringer på enkelte områder. En ser nå mer og mer at endringer fører til behov for nye endringer.
 
Snøballeffekten har endt opp i problemstillinger som er felles for skolene på tvers av fylkene. Gjenkjennelse av problemstillingene skaper fellesskap. Dette har resultert i større grad av samarbeid internt på skolen, i forhold til skoleeier og regional prosjektledelse.
 
Fra en første fase der infrastruktur og teknologiske problemer sto i sentrum, har man i løpet av det siste året i langt større grad konsentrert seg om "nye" pedagogiske innfallsvinkler i opplæringen. Dette skyldes til dels at bruk av teknologien er blitt mer vanlig i hverdagen på mange av skolene og til dels at man er blitt klar over at teknologien først kan nyttes som et godt hjelpemiddel når forholdene legges til rette for det.
 
Med andre ord har skolene brukt tid til omorganisering av skolehverdagen for å kunne nyttiggjøre seg ikt sine muligheter i opplæringen.
Typiske trekk i forhold til endringer i organisering av skolen er for eksempel større grad av elevmedvirkning, mer fleksible arbeidsformer, fleksibel timeplan, differensiering, periodelesing, tverrfaglig samarbeid, teamarbeid blant lærerne, egenutviklede læremidler på nett, temaorganisering på tvers av studieretninger og klasserom som studieverksted (uavhengig av aldersgruppe).
 
I flere skoler bruker lærere elever som ressurs. ikt-klassene brukes for eksempel når det gjelder installering av nytt utstyr og vedlikehold på skolene. Også i opplæringssammenheng har man åpnet for at kyndige elever kan bruke sin ikt-kompetanse i samarbeid med faglærer. Større grad av elevinnflytelse på opplæringen har vist seg å medføre merkbare endringer i pedagogikk og organisering av skolehverdagen.
 
Et stort problem for de fleste skoleledere og lærere er bevisstgjøringen av "hva man skal slutte å gjøre" som del av utviklingsarbeid. Hvis ikt kun blir noe man skal gjøre i tillegg til alt det andre man skal komme gjennom vil lærerne lett føle overbelastning. Bruk av ikt innebærer at man skal gjøre ting annerledes. Ved siden av å prøve ut nye arbeidsformer og vurderingsformer, ønsker mange også å holde fast ved de tradisjonelle arbeids- og vurderingsformer.
 
Dette viser seg å skape problemer og frustrasjoner. Det viser seg også å være vanskelig å gjennomføre forsøk i fag med sentralt gitt eksamen som på mange måter - forståelig nok - konserverer gammel praksis i opplæringen.
 
Spredning
Har så dette vært et vellykket prosjekt så langt? Og hva kan eventuelt andre trekke av lærdom fra dette? Igjen kommer det an på øynene som ser. Aksjonsforskningen viser at det skapes viktige erfaringer på ulike nivå og at mange av de involverte aktører opplever prosjektet som vellykket i forhold til intensjonene. Mange rapporterer at pågående aktiviteter ikke ville ha blitt satt i gang uten Pilot.
 
For Skole-Norge vil Pilot skape viktige modellbeskrivelser og vi får viktig innsikt om skoleutvikling og prosjektorganisering. Men den viktigste komponenten er strategier for bruk av ikt i ulike læringsaktiviteter, og hvilke konsekvenser dette får for elev- og lærerroller, for arbeidsmåter og samarbeid, for innholdsressurser og kommunikasjon, og for organisering av skolens indre liv.
 
Utfordringen er at spredningen av disse resultatene kommer alle til gode. Se nettstedet http://pilot.ls.no for mer om hva som skjer i dette prosjektet.