Pensjonsreform for de spreke

I regjeringens forslag til pensjonsreform står de fleste i jobb til de er 67 år: Industriarbeideren Jan som fikk jobb som 20-åring, lektoren Linda i videregående skole som begynte å arbeide som 27-åring, næringslivsleder Dag som kom i arbeid da han var 26, er alle i full jobb til de er 67 og får en pensjon som er minst like god som den som gjelder i dag.

Men Marte som i gjennomsnitt har tjent 5G (G= grunnbeløpet i folketrygden), tilsvarende 311.000 kroner per år og går av ved 62 år etter 40 år i arbeid vil få 131.000 kroner i pensjon fra folketrygden. Dette tilsvarer dagens minstepensjon. Ved å stå ett år ekstra i jobben, stiger pensjonen med 10.000 årlig.

Levealdersjustering
Brosjyren tar ikke hensyn til levealderjusteringen. Justeringen innebærer at det for hvert fødselskull som når 62 år skal beregnes et delingstall som skal vise dette kullets forventede levealder etter 67 år. Pensjonsytelsen divideres med delingstallet slik at pensjonen fordeles over de antatte leveårene. Dersom en framtidig generasjon forventes å leve 10 prosent lenger etter 67 år, skal ytelsen hvert år reduseres med 10 prosent slik at samlet uttak blir likt.

Pensjonsreformen gjelder for dem som er født etter 1948 og går av med pensjon etter 2010.

Eksemplene tar heller ikke hensyn at pensjonsutbetalingene reduseres betydelig i forhold til lønnsutviklingen. I dagens pensjonssystem reguleres folketrygdens grunnbeløp (G) i takt med gjennomsnittlig lønnsvekst. Dette videreføres når det gjelder opptjeningen av pensjonspoeng, men ikke når det gjelder pensjonsutbetalingene som skal reguleres etter et gjennomsnitt av lønns- og prisutvikling. Med dagens lønns- og prisutvikling vil det føre til at pensjonistene bare vil få halvparten av lønnsutviklingen som yrkesaktive får.
Levealderjusteringen og indekseringen får tilbakevirkende kraft, det vil si at den skal gjelde alle pensjonister, også medlemmer av Statens Pensjonskasse (SPK) og de som allerede er pensjonister.

Få folk til å jobbe lenger
Undervisningspersonale er i dag medlem i SPK og får en pensjon der en del kommer fra folketrygden, en annen del fra SPK, til sammen minimum 66 prosent av sluttlønnen. Så langt er ikke ordningen endret. Ifølge pensjonsforliket som Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre inngikk i 2005, videreføres de offentlige tjenestepensjonsordningene, men tilpasset den nye folketrygdmodellen. Siden det er forutsatt at tjenestepensjonen ikke skal motvirke innstramning i folketrygden, må den samlede pensjonen for SPK-pensjonister reduseres tilsvarende. Dette skal gjøres i forhandlinger med partene.

Regjeringen forutsetter at dagens tall på 630.000 alderspensjonister i Norge i 2050 vil vokse til det dobbelte og at Pensjonsfondet (tidligere oljefondet, red.anm.), som i 2007 passerer 2000 milliarder, ikke er stort nok til å gi framtidas pensjonister dagens pensjon. Målet med pensjonsreformen er å begrense utgiftsøkningen og få folk til å jobbe lenger.

Alle inntektsår teller
Grensen for opptjening av pensjonspoeng i folketrygden er i dag 12 G, det vil si 746.000 kroner. I reformen senkes denne til 7G som tilsvarer 440.000 kroner. Mens opptjeningstiden i folketrygden i dag er 40 år og bare de 20 beste årene legges til grunn for beregningen av pensjonsytelsen, foreslår regjeringen at alle inntektsårene legges til grunn for opptjening av pensjonspoeng. Aldersgrensen på 70 år fjernes. Man kan arbeide så lenge man vil uten at pensjonen avkortes og fortsatt opptjene pensjonspoeng. Men blant undervisningspersonalet står bare 15 prosent i jobb til 67 år.

– Vi blir lurt
– Jeg er uenig i hele pensjonsforliket, sier Kjetil By Rise, lokallagsleder i Utdanningsforbundet Trondheim. Han mener forslaget vil gi store deler av folket dårligere pensjon.

– Det holder på å skje noe som vi ikke aner konsekvensene av, og det gjøres på sviktende grunnlag.
By Rise mener pensjonsreformen vil berøre alle, også undervisningspersonale og førskolelærere, selv om de er medlemmer av Statens Pensjonskasse eller Kommunal landspensjonskasse.

– Noen tror vi skal berge offentlig tjenestepensjon, men vi vil ikke klare å forsvare den overfor resten av befolkningen, fordi når folketrygden senkes, blir merkostnadene som folk må betale over skatteseddelen for store.
Han peker på at reformen bygger på at folk står 40 år eller mer i arbeidslivet.

– Folk flest gjør ikke det, påpeker han og viser den høye andelen av uføretrygdede og pensjonister med avtalefestet pensjon (AFP) blant undervisningspersonalet. Han reagerer også på at hvis en er i en aldersgruppe som statistisk når høy alder, får man mye mindre i årlig pensjon.
By Rise mener også det er en unødvendig reform.

– Beløpet som trengs for å få dette på plass tilsvarer skatteletten de borgerlige ga i den siste perioden, 30 milliarder kroner. Norge har nesten 1.800 milliarder på bok. Hvordan kan resten av Vesten betale pensjon hvis ikke vi klarer det? Pensjonsfondet skal ikke vare evig, det skal etter hvert bygges ned. Vedtas dette reformforslaget, vil det føre til at mange må skaffe seg private pensjoner.
By Rise er også sterkt kritisk til at pensjonsreformen gjennomføres stykkevis og delt: AFP forhandles først om i 2008. Statspensjon og uføretrygd legges heller ikke fram sammen med pensjonsreformen.

– Jeg frykter at både AFP og uføretrygden blir dårligere. Problemet er at vi får aldri se helheten før det er for seint.

– Utdanningsfiendtlig reform
– Den viktigste saken for Utdanningsgruppenes hovedorganisasjon Unio er å få opptjening under studietiden, sier leder Anders Folkestad.

I pensjonsforliket heter det: "Regjeringen vurderer pensjonsopptjening for studenter i lys av modellvalg og kommer tilbake med forslag". I Stortingsmelding 15 avviser regjeringen denne muligheten. Begrunnelsen som gis er at studenter får så gode inntekter senere at de ikke trenger poeng i studietiden.

For en student med mastergrad vil det bety at hun må stå i jobb til hun er nærmere 70 år før hun får full opptjening i folketrygden. Her skiller Norge seg fra Sverige og Finland, som har innført pensjonsopptjening for studenter.

Unio reagerer sterkt på at studietiden ikke skal gi pensjonsopptjening. De mener det vil føre til at folk som tar utdanning og kommer senere ut i arbeidslivet, vil tape pensjonsinntekter i forhold til dem uten utdanning. Sjefsøkonom Erik Orskaug i Unio har regnet ut at uten pensjonsopptjening for studier vil tapene i årlig pensjon for dem som tar høyere utdanning bli 20.000-30.000 kroner hvert år i alle pensjonistår.

Ifølge en fersk masteroppgave av Lars Johannessen Kirkebøen ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo, taper førskolelærere nesten 17 prosent på å utdanne seg, sammenliknet med en som går ut i jobb etter videregående skole, en allmennlærer taper 8 prosent og en cand.mag. i historisk-filosofiske fag 6 prosent.

Kritisk
Utdanningsforbundets landsmøte 2006 vedtok i en resolusjon at det ville være svært uheldig om pensjonsreformen svekker poengopptjeningen for dem som tar lang utdanning, når det samtidig er økende mangel på kvalifisert personale. Når alleårsregelen erstatter besteårsregelen, blir det særlig urimelig for utdanningsgruppene at pensjonspoeng ikke kan opptjenes i studietiden mens de som går rett ut i arbeid, tjener opp pensjonspoeng.

Urettferdigheten forsterkes ved at opptjeningsmulighetene reduseres fra 8 til 7G. Her må forslaget endres slik at studenter får opptjening mens de studerer og at opptjeningsgrensen heves fra 7 til 8G, mente landsmøtet. I denne saken har Utdanningsforbundet støtte fra Akademikerne, studentorganisasjonene og Unio.

Opptjening for utdanning
– Den viktigste kampen for Unio er å få opptjening for utdanning, sier leder i Unio, Anders Folkestad.
– Et annet problem ved modellen er at de som tjener mellom 250.000-300.000 får lav opptjening. I denne gruppen er det mange kvinner og mange som kombinerer heltid og deltid. Taket på 7G på pensjonsopptjening er en hemsko for mange av Unios medlemmer.

Hvordan AFP blir i framtida er usikkert, siden ordningen skal reforhandles i 2008.
De som etter et langt yrkesliv ikke orker å jobbe mer, vil komme dårlig ut. Også dette skal drøftes videre.

– Når utdanning nesten er det eneste en kan gjøre her i landet uten å få pensjonsopptjening, har vi valgt dette til hovedsak. Får vi gjennomslag for det, kan det også bremse de negative virkningene av alleårsregelen og de negative konsekvensene for dem som har en opptjening mellom 4 og 5G. Her har vi mange medlemmer, for eksempel førskolelærere.

Folkestad tror flere og flere vil se hvor urimelig det er å måtte arbeide 40 år etter utdanning for å få full opptjening av pensjonspoeng.

– Det urimelige bildet som oppstår vil få regjeringen til å jenke seg. Det er meningsløst å lage et system som gjør at når studenten jobber deltid på en bensinstasjon, opparbeider han pensjonspoeng – mens regjeringens uttalte mål er heltidsstudenten. På toppen blir studentene presset til deltidsstudier på grunn av dårlig studiefinansiering.

– Dette er utdanningsfiendtlig. Det er frekt av regjeringen å ikke la utdanning være pensjonsopptjenende og bare avfeie det med at de som tar utdanning, tjener godt, sier Folkestad.

Brøt pensjonsforliket 
Høyre, Venstre og KrF brøt torsdag 22. februar pensjonsforliket som ble inngått med Arbeiderpartiet i 2005. En av årsakene de oppgir er at de borgerlige partiene er misfornøyde med at det blir dårligere pensjon for dem som tar lang utdanning. I den opprinnelige avtalen het det at "Regjeringen vurderer pensjonsopptjening for studenter i lys av modellvalg og kommer tilbake med forslag." Regjeringen har foreslått at utdanning ikke skal gi pensjonspoeng.

I forliket var partene enige om at omsorgsopptjeningen minst skulle gi en uttelling på totalt 4,5 G inntil barnet var seks år. I dag gir omsorgsarbeid en opptjening på totalt 4 G når en mangler inntekt på grunn av omsorg for barn under sju år. Regjeringen har foreslått å øke det til 4,5 G, men reduserer aldersgrensen til fire år, og begrunner det med full barnehagedekning.

Opposisjonen mener at forslaget om 7 G gir for dårlig opptjening av pensjon for de med middels inntekter og vil at taket for opptjening skal heves til 8 G. De ønsker også å gjeninnføre ordningen med privat pensjonssparing.

Pensjonistopprør mot pensjonsreform
Pensjonistene i Utdanningsforbundet reagerer sterkt på at pensjonsutbetalingene skal reguleres etter gjennomsnittlig lønns- og prisvekst og ikke følge lønnsutviklingen. De reagerer også på at pensjonene reguleres nedover hvis levealderen stiger. I praksis betyr dette at pensjonistene over tid får en langt mindre økning i kjøpekraft enn yrkesaktive.

– Hvis indekseringen blir som foreslått, vil pensjonistene tape år for år, sier styreleder for pensjonistene i Utdanningsforbundet, Astrid Sukkestad Kjelsrud.
– Vår pensjon hadde vært halvparten av hva den er i dag hvis indekseringen hadde fungert fra 1967 til i dag, sier hun.

– Akademikere er lønnsvinnerne
Opptjening av pensjonspoeng i studietiden er ett av spørsmålene regjeringspartiene må ta stilling til etter bruddet i pensjonsforhandlingene med Høyre, Vestre og KrF i forrige uke.

Stortingsrepresentant Sverre Myrli (Ap) sier at de med utdanning som gruppe tjener bedre enn de som ikke tar utdanning. – Mange har dessuten et mindre fysisk belastende arbeid enn andre yrker, sier han.

– Dere blir beskyldt for å være utdanningsfiendtlige?
– Det vil jeg på det klareste ta avstand fra, men det er viktig å understreke at pensjon er utsatt lønn. Det er noe du betaler inn og får tilbake som pensjonist. Får du mer ut enn du betaler inn, må andre betale det. Pensjonen du får som pensjonist, må stå i forhold til det du har tjent i yrkesaktivt liv.
Myrli sier han er kjent med at Sverige og Finland gir opptjening under studietiden, men mener at Norge har et annet pensjonssystem og derfor ikke kan sammenligne seg med disse landene. 

– Beregninger viser at de som har inntekter rundt 300.000, i perioder jobber deltid og går av når de 62 år, vil få en lavere pensjon enn i dag?
– Det kan stemme dersom de begynner å jobbe seint. Vi kan ikke fortsette med at folk i framtida går på skole til de er 27 år og vil gå av når de er 62. De må jobbe lenger.

Når det blir full barnehagedekning, mener Myrli det ikke lenger er nødvendig å jobbe deltid med begrunnelse i omsorg for egne barn. Hvis noen likevel velger å jobbe deltid, vil de få lavere pensjon enn om de hadde jobbet fulltid.
Han peker også på at pensjonssystemet ikke kan løse det at folk er slitne og ikke orker å ha full stilling.

– Aldersgrensen fjernes og folk kan jobbe så mye de vil. Men bare 15 prosent blant undervisningspersonale står i jobb til 67?
– Det er ikke meningen at mange skal jobbe etter 67. Men det er en kjempeutfordring at gjennomsnittlig fratredelsesalder i offentlig sektor er under 58 år. Det skyldes blant annet AFP og et beintøft arbeidsliv. I framtida må folk regne med å jobbe lenger enn til 62 år.

– Dårligere pensjoner kan føre til at de som kan, vil skaffe seg private pensjoner. Ønsker Ap en slik utvikling?
– Nei, og jeg tror ikke det blir flere private pensjonsordninger enn i dag. Det skal ikke være slik at man blir avhengig av private ordninger. Det er det beste argumentet for å gjøre noe med folketrygden slik at den også i framtida bærer seg økonomisk.

– Hvorfor kan vi ikke heller finansiere økte pensjonsutgifter med økte skatter?
– Det hjelper ikke å øke skattene hvis ikke folk jobber. Utfordringen er at folk slutter å jobbe for tidlig. Det er et sykdomstegn og kan ikke fortsette, sier Myrli.

Fakta:
Den nye pensjon vil også avhenge av dette:
Partene i arbeidslivet skal forhandle om ny AFP i 2008.
Arntsen-utvalget avgir i mai en innstilling om tilpasningen av uføre- og ektefellepensjon til det nye pensjonssystemet.
Forholdet mellom folketrygden og de offentlige tjenestepensjonene skal avklares med partene.

Fakta:
Tall for undervisningspersonale
I 2005 gikk 42 prosent av med AFP og 44 prosent av med uføretrygd, men 15 prosent sto i arbeid til pensjonsalder.
I 2001 var 70 prosent uførepensjonister, i 2005 var det 44 prosent.
2001-2005: AFP-pensjonister økte fra 28 til 42 prosent.

Fakta:
Undervisningspersonale og førskolelærere beholder i dag to tredeler av sluttlønnen i alderspensjon fordi de er sikret gjennom Folketrygden og Statens Pensjonskasse eller Kommunal landspensjonskasse, eventuelt private tjenestepensjoner. Men blir folketrygden mindre, slik regjerningen foreslår, er det uvisst hvem som betaler differansen.

Ordliste:
G – Grunnbeløpet i folketrygden. I 2006 var grunnbeløpet 62.892 kroner.
Alleårsregelen.- Alle årene teller med når pensjonen beregnes.
Besteårsregelen – De 20 beste inntektsårene legges til grunn når pensjonen beregnes (nåværende ordning)
Avtalefestet pensjon (AFP) – førtidspensjonsordning som er avtalefestet mellom partene i arbeidslivet og garantert av staten. Fra 1998 gjelder ordningen fra fylte 62 år.
Levealderjustering – betyr at vi må arbeide åtte måneder lenger for å få full opptjening for hvert år levealderen stiger.
Tidlig pensjon – Alle arbeidstakere kan gå av når de er 62 år. Men opptjent pensjon fordeles da over flere år og blir slik lavere.
Indeksering – Pensjonen reguleres med et gjennomsnitt av pris- og lønnsøkning. Med nåværende pris- og lønnsvekst betyr det en halvering av nåværende pensjon.