Pedagogikkens betydning i lærerutdanningen

• May-Britt Revheim Brekke og Marianne Leikvoll Eide er høyskolelektorer i Pedagogikk ved Høyskolen i Bergen

Regjeringen ønsker å gi lærerne og lærerutdanningen et løft. Dette skal blant annet gjøres ved å styrke lærernes kompetanse innenfor enkelte fag. For å kunne gjøre en god jobb som lærer, er faglig kompetanse viktig. Det er imidlertid ikke nok. Pedagogisk kompetanse er grunnleggende i all lærerutøvelse. Har regjeringen tatt høyde for dette når de foreslår å legge inn et 15 studiepoengs religionsfag inn i faget pedagogikk og elevkunnskap (PEL)? 

Mange av oss har, i løpet av vår egen skolegang, møtt en faglig sterk lærer; den som kan sitt fag, men som likevel ikke har fungert godt som lærer i klasserommet. Vi ser det samme på andre arenaer. Utmerkete idrettsutøvere som briljerer i sin gren, men som ikke mestrer det å trene og utvikle andre. Det er da den pedagogiske kompetansen som mangler. Slik kompetanse har sitt utspring i pedagogikkfaget. Samtidig som regjeringen ønsker å styrke enkelte skolefag, fremmes forslag som vil føre til et redusert og fragmentert pedagogikkfag. Dermed blir den pedagogiske kunnskapen satt under press ved at mindre deler av PEL-faget vil undervises fra et pedagogikkfaglig ståsted. Er det mulig å gi lærerne et "løft" når den pedagogiske kompetanse svekkes? 

Fremtidens lærere skal utvikle seg til gode klasseledere og tydelige voksne som kan skape trygge rammer om elevenes læring, og som er i stand til å skape gode relasjoner til elever, kollegaer og foreldre. Lærerne skal kunne undervise, sette i gang læringsprosesser, veilede og vurdere, støtte og utfordre, den enkelte og hele klassen. Lærerhandlingene avgjøres på bakgrunn av lærernes pedagogiske kunnskap. Denne kunnskapen er ikke medfødt, men må læres. 

For at elever skal lære og utvikle seg på en positiv måte krever det at lærerne både har kjennskap til aldersgruppen og den enkelte elevs forutsetninger for læring. Elevene er en sammensatt gruppe med ulike behov faglig, sosialt, kulturelt og emosjonelt. En lærer må kjenne til hvordan læring foregår. Undervisningen må tilpasses slik at elevene opplever at oppgavene både er utfordrende og samtidig mulige å mestre. Motivasjon henger nøye sammen med mestringsopplevelse. En av læreres oppgaver er å kunne motivere elevene sine. Hvordan skal han kunne gjøre dette hvis han ikke vet hvordan motivasjon fremmes? God kjennskap til pedagogikk og et godt utviklet pedagogisk skjønn er helt avgjørende for å fungere som en god lærer. 

De siste dagene har aviser og andre medier hatt stort fokus på mobbing. De aller fleste er enige om at lærerne og skolen har et spesielt ansvar her. Men hvordan skal skolene rustes til å bekjempe mobbing? I pedagogikkfaget får studentene kunnskaper om forebygging av mobbing, og håndtering av mobbing. I tillegg jobbes det med konflikthåndtering, utvikling av sosial kompetanse, og utvikling av gode og trygge læringsmiljø. Med den svake ressurstildelingen til pedagogikkundervisning, får vi aldri gjort nok for å forberede lærerne til dette viktige arbeidet. For en elev som kvier seg til skolen, og som er redd og engstelig i løpet av skoledagen, spiller det liten rolle om læreren har 30 eller 60 studiepoeng i faget han underviser i. Det som spiller en rolle er om han ser og forstår eleven, hvordan han kommuniserer med eleven og hvordan han håndterer en slik vanskelig sak. 

God pedagogisk kompetanse er en forutsetning for å lykkes i den faglige opplæringen. Det dreier seg om kunnskaper, holdninger og ferdigheter. I tillegg har skolen flere oppgaver som krever at lærer har god pedagogisk ballast. Elevene skal utvikle seg som hele mennesker; både faglig, sosialt og personlig. Å bidra til danning er en av skolens viktigste oppgave. Elevene skal kunne mestre livene sine både nå som barn og unge, og i fremtiden som voksne. Et viktig oppdrag for skolen er at elevene skal utvikle sin egen identitet; hvem de er og hvordan de aktivt kan delta i samfunnet. I pedagogikkfaget får de fremtidige lærerne opplæring i hvordan elevene kan utvikle sin kritiske tenkning, og sin åpenhet og toleranse for andres meninger. Dette er avgjørende forutsetninger for opprettholdelsen av et demokratisk samfunn. 

I den nye grunnskolereformen heter det at det nye pedagogikkfaget skal være "limet" i profesjonsutdanningen. Det er viktig at dette "limet" er sterkt. Men når faget blir redusert og fragmentert, kan vi stå i fare for å få et svekket "lim". Noe som igjen vil kunne svekke hele lærerutdanningen.