En dag i måneden kommer barn til Ferista barnehage for å høre joik og bli jaget av uhyret Stallo

Barn og voksne har stimlet sammen i gapahuken Ørneredet i skogkanten for å lytte til John Asle joike. Han har satt seg på kne på kanten slik at skotuppene treffer gresset, og nå senker han stemmen. Til slutt blir det helt stille. Han klapper og sier god morgen på samisk. 

– Buorre iđit. 

– Buorre iđit, svarer barna.

I dag har den samiske avdelingen Belnie, som betyr «liten tue» åtte gjestebarn. Barneflokken fortsetter med å synge den samiske «God morgen alle sammen». Seks av de seksten barna i Belnie har samisk som morsmål, én av dem sørsamisk bakgrunn. Derfor brukes mye norsk. Det samiske språket som brukes, er primært nordsamisk. 

Med mørk og hes stemme begynner John Asle å fortelle om vesenet Stallo så barna sperrer opp øynene. 

– Så tok han njoammil (haren, journ.anm.) etter øra. Og så bar Stallo han hjem og putta njoammil i gryta. 

John Asle sier njoammil på nordsamisk, men resten av eventyret tar han på norsk. Han gestikulerer stort med armene og hodet sveiper fra venstre mot høyre. 

– Når Stallo hadde spist, var han kjempefornøyd. Det var bra at vi kunne servere han en njoammil, så han ikke tok et menneskebarn. Vi har jo ikke lyst til å miste noen av dere … 

Forsiktig rister noen av barna på hodet.

– Å bygge samfunn Siden 2017 har det vært et eget opplegg for samiske barn i nettopp denne barnehagen, og fra 2021 har Belnie vært en egen avdeling. Besøksdagen finner sted hver siste fredag i måneden.

– Visjonen vår er å bygge samfunn. Samene er en ganske liten minoritet i Trondheim. Uten et samfunn vil vi ikke klare å videreføre identiteten til barna eller utvikle språk, sier John Asle.

Ferista barnehage har et spesielt mandat: å styrke samisk språk, kultur og identitet hos samiske barn i byen. 

De er den eneste institusjonen som samler samiske barn i området.

– Vi vil at besøksbarna skal få se at vi er flere samer og få være en del av et fellesskap. Det er familier som kjører én time hver vei for å være her i dag. Det sier litt om verdien av opplegget, sier John Asle.

Avbrutt lek

Samlingen nærmer seg slutten, og urolige kropper begynner å bevege seg.

– Nå skal vi gå og leke, sier John Asle og teller til fem med barna: – Okta, guokte, golbma, njeallje, vihtta. 

Noen kaster seg ut i skogen, andre nøler, blant andre Åsta. Hun er på besøk i Belnie for fjerde gang. Vanligvis går hun i barnehage i Malvik, en halvtime unna. De har ikke kapasitet til å sende en egen ansatt med Åsta, men ordner det slik at hun kan ta en taxi med mamma Lena Katrine Sokki. 

Barna setter i gang med å kaste ball, men det tar ikke lang tid før leken blir avbrutt av et rop.

– Stallo kommer!

En av guttene kommer løpende. Han har krysset bekken, nærmest risikert livet, for å varsle. To stalloer skrider raskt gjennom skogen: John Asle og praksisstudent Ludvig Kristiansen. 

Det er fare på ferde. 

Tetter kunnskapshull 

Faresignaler har de ansatte i avdelingen Belnie sett flere av. Lavt kunnskapsnivå om samiske forhold og truede språk er blant dem. Det er ikke bare enkelt å drive en samisk avdeling.

– Som knutepunkt-barnehage har vi et ansvar overfor andre barnehager i området. Mange henvender seg til oss, sier Marthe Utsi, den andre samiske pedagogen på Belnie.

De bruker mye tid på å lage et motiverende opplegg de kan dele med andre. Et opplegg som møter det samiske på en god måte.

– Søker du opp «samisk kultur» på nettet, dukker det opp rein, lavvoer og kofter. Men i hvor stor grad identifiserer egentlig våre barn seg med dette? Det varierer veldig. Vi håper at noe av det under det kulturelle isfjellet kan løftes frem på institusjonene. Både i Trondheim og på nasjonalt nivå, sier John Asle. 

Med «isfjellet» mener han nettopp det alle forbinder med det samiske; reindrift, lavvoer, kofter. 

Språk og verdier 

Besøksdagene i Belnie kommer ikke bare barna til gode. Også de barnehageansatte lærer nok mye av besøket og å få oppleve kulturen, tror pedagogene. 

– Det mangler kunnskap og kompetanse om samiske forhold i barnehager. De ansatte som kommer hit velges ofte ut fordi de er litt åpne og interesserte, sier John Asle. 

Marthe skyter inn: – Samtidig er det synd hvis den samiske kulturen skal videreformidles på grunnlag av om man har ansatte som er interesserte. Det burde være en selvfølge.

John Asle oppfordrer norske barnehager til å se mer på samisk tradisjonskunnskap, språk og verdier. 

– Språk kan være en mer integrert del av hverdagen. Man kan også sette samiske verdier mer i fokus, som for eksempel natursynet. 

Om Stallo legger han til: – Gjennom samiske mytologiske figurer som Stallo prøver vi å lære barna noe. Stallo er stor og sterk, men ganske dum. Menneskene kan slå ham hvis de spiser nok og fyller hodet med kunnskap. Det er dannelse i leken også. 

Språkdilemmaer 

– Noen skulle ønske det var enda mer samisk. Det forstår jeg godt. Når de fleste barna leker på norsk, mister de med samisk morsmål noe, sier Anne Nelly Gilåsmo.

Hun og Stine-Mari Karlsen er begge mødre til barn på Belnie. De understreker at foreldregruppa samlet er veldig glade for tilbudet i barnehagen og behovet det fyller. Språksituasjonen byr imidlertid på noen dilemmaer. 

– Det er synd at Belnie bare har nordsamiske pedagoger når Trondheim er den største byen i sørsamisk område. Sørsamer er ikke bare fornorsket, men også undertrykt av nordsamisk. Her mener jeg kommunen må komme med løsninger, sier Stine.

Nord- og sørsamisk er i samme språkgruppe. Forskjellen mellom dem kan sammenlignes med forskjellen mellom norsk og nederlandsk. 

Savner sørsamisk tilbud

Mødrene forteller videre om et fåtall foreldre som ikke ønsker å sende barna sine til Belnie.

– Det er forståelig. De jobber så hardt for å ta tilbake det sørsamiske språket hjemme. Da kan det bli forvirrende for barna deres å være her, sier Anne.

Selv har de ikke samisk som morsmål og ser stort på at barna deres får ta tilbake litt av språket.

– For våre barn er det kjempe-revitaliserende. De kommer aldri til å ha samisk som morsmål, men kanskje de får et samisk språk som er funksjonelt, sier Anne.

– Kanskje de også gir det til sine unger igjen, og sakte men sikkert kan språket komme tilbake, sier Stine. 

Vanskelig å rekruttere 

Paal Christian Bjønnes (V) er byrådssekretær i avdelingen for oppvekst og utdanning i Trondheim kommune. Han forteller at rekruttering er krevende.

– Vi har dessverre utfordringer med rekruttering av sørsamiskspråklige pedagoger, både i skole og barnehage. Utfordringene er størst når det gjelder sørsamisk, men også med nordsamisk. 

Bjønnes sier at kommunen bruker ulike stimuleringsordninger for å rekruttere samiske pedagoger, som blant annet lønn. De har i hovedsak prioritert å få inn medarbeidere til faste stillinger, men er åpne for andre forslag og ytterligere dialog. 

– Kanskje bør vi vurdere å engasjere samiske språk- og kulturarbeidere som har en friere rolle, og som kan ha jevnlige aktiviteter for sørsamiske barn.

Han håper at Belnie kan være en møteplass som styrker samisk kultur og identitet for alle.

– Vi ønsker å legge til rette for at alle barn og deres familier med samisk bakgrunn får et godt tilbud på Belnie, men respekterer naturligvis foreldrenes valg for sine barn, sier han.

Taktikk på hylla

– Her kommer Stallo, brøler John Asle og løper med armene utstrakt, gjennom skogen. Solen gløtter frem, men lekens dystre alvor farger tilværelsen.

– Nå vil jeg ha noen menneskebarn i gryta, fortsetter han med den hese stemmen mens han jager dem over den lille trebroen. 

Med skrekkblandet fryd fyker gutter og jenter mellom trærne. 

Om de tror at Stallo finnes, er vanskelig å si, og det er heller ikke så nøye, skal man tro John Asle. En del av den samiske pedagogikken handler om å presentere barna for muligheter, og la dem selv kjenne etter hva som føles riktig. 

Leken har nådd sitt høydepunkt, men barna reagerer ulikt på dramatikken. Noen søker tilflukt på voksne fang. Åsta holder seg nær mamma. De modigste stiller seg opp som villige ofre, og bak lavvoen planlegger fire et angrep. På rekke sniker de frem, men all taktikk blir fraveket når Stallo kommer bøyd og brølende frem og løfter dem høyt i været.

– Noe man har lyst til å omfavne

De to mødrene, Anne Nelly Gilåsmo og Stine-Mari Karlsen, representerer to ulike erfaringer med å vokse opp som same i Norge. Anne ble oppmuntret til å være stolt over bakgrunnen sin, og fikk også tilbud om samisk på barneskolen. Stine fikk ikke noe slikt tilbud, og det samiske ble undertrykt og skambelagt.

– Hva kunne et tilbud som Belnie og besøksdag ha betydd for dere i oppveksten?

Stine tenker litt før hun svarer: – Hadde jeg fått være med på noe som dette, ville jeg stått mye stødigere i identiteten min, uavhengig av om jeg hadde språket eller ikke. 

– Vi var ikke der på den tiden. Det har skjedd mye bare de siste ti årene. Den samiske kulturen har blitt noe man har lyst til å omfavne. Det er fortsatt mye samehets, men det er heldigvis ikke like stuerent lenger. Det går i riktig retning, sier Anne. 

De er veldig glade for at barna deres får vokse opp i samisk kultur.v

– Hos oss gir det utslag i sånne ting som at sønnen min på to år tror at alle flagger med samiske flagg. Han synger barnesangene på samisk, forteller Anne begeistret.

– Det skjer ofte på sengekanten hos oss også, skyter Stine inn.

– En beskyttelsesfaktor

Ketil Lenert Hansen, professor ved Universitetet i Tromsø, forsker på samiske barn og unges levekår og psykiske helse. Diskriminering av samer er fortsatt et samfunnsproblem, ifølge ham. 

– Nyere forskning viser at en tredjedel av voksne samer opplever diskriminering, og tre fjerdedeler av de unge. I tillegg er det mange som møter mye fordommer.

Hansen sier at tverrsnittsundersøkelser tyder på at nivået av diskriminering verken øker eller synker. Høyere tall for unge tror han handler om at de er på mange av arenaene der diskriminering finner sted; på skolen, sosiale medier og i lokalsamfunnet.

Selv om Belnie-barna også leker mye med barna fra de andre avdelingene, legges det også til rette for at de har en del tid for seg selv. Hansen mener det er gode argumenter for det.

– I dette tilfelle trenger både majoriteten og minoriteten kunnskap. Den samiske befolkningen har tapt noe: både språk og kultur. Noen ganger må man segregere seg litt for å ta noe av kulturen tilbake. 

Han tror identitetsbyggingen i Trondheims-barnehagen er av stor betydning.

– Vi har sett at for å være velfungerende som samisk er det viktig for samiske barn å få utviklet en sterk samisk identitet. Det kan beskytte mot diskrimineringen de kan komme til å oppleve. Uten det står de svakere, sier Hansen.

Når Stallo blir sliten

Det nærmer seg lunsjtid for Belnie-barna og besøksbarna som fortsatt leker i fullt alvor i skogen. Menneskebarna henger rundt Stallo én og Stallo to, som om de ikke skulle vært troll som spiser menneskebarn. 

– Ta meg da, Stallo! 

– Ta meg nå!

John Asle og Ludvig puster tungt.

– Vet du hva. Nå er faktisk Stallo litt sliten, sier Ludvig.

Barna ser spørrende på de uovervinnelige vesenene som lot seg overvinne. Ludvig tar av seg jakka og setter seg ned på trebenken. John Asle krysser armene og lener vekta på én fot. Stalloene er ferdige for dagen. 

– Det er klart det koster, og vi er slitne.

Inne på avdelingen sier John Asle: – Når jeg studerte, tenkte jeg at jeg aldri ville «bli» jobben min, men det er jeg blitt. Jeg ønsker at utdanningsinstitusjoner og egentlig alle skal lære mer om samiske forhold. At våre barn på Belnie og besøksbarna skal få gå ut i et annerledes og bedre samfunn. 

– Det er en grunn til at vi tar på oss mye ekstra. Det er jo for at det skal bli lettere i framtida, og at alle kan ta litt av ansvaret. Vi vil at barna skal få være stolte samer når de går ut herfra. Det er det ikke alle før dem som har fått være, sier Marthe. 

– Snakk om meningen med livet. Dette er meningsfullt, avslutter John Asle.