Ung sorg

Ung sorg. 14 unge om døden og livet videre.
Av Birgitte Gjestvang og Marit Slagsvold
256 sider
Aschehoug forlag

"Det finnes ikke én riktig måte å sørge på", skriver psykolog Atle Dyregrov i etterordet til boka "Ung sorg". Sorg er forskjellig fra person til person. Noen er triste lenge, andre er ikke triste i det hele tatt. Noen reagerer sterkt rett etter dødsfallet og lite senere. Andre reagerer omvendt.

I boka møter vi 14 unge mennesker som har mistet noen i nær familie på grunn av ulykker, sykdom eller selvmord. Ungdommene, og to foreldre, er intervjuet av Birgitte Gjestvang og Marit Slagsvold. Førstnevnte journalist med utdanning i psykologi og gestaltterapi, sistnevnte sosiolog, og også med utdanning i gestaltterapi. Ungdommene forteller om hvordan det var å bli rammet av dødsfall, hvordan alt stoppet opp – men likevel måtte gå videre, om hvordan de reagerte, hvordan omgivelsene reagerte, og hva som hjalp dem gjennom sorgen. Det uttalte målet med boka er å kunne hjelpe andre som kommer i lignende situasjoner.

I utgangspunktet er dette lite oppmuntrende lesning. Pål var 16 år da broren døde av overdose. Helene var 13 år da faren døde i tsunamikatastrofen. Jens og Lise mistet begge foreldrene i løpet av to år. Paul mistet begge foreldrene da han var 7. Andreas var 12 da moren tok livet av seg. Og så videre.

Men i tillegg til at det er trist, er dette både interessant og lærerik lesning. Interessant fordi det viser hvor forskjellige vi mennesker er, både ungdommene selv og de som omgir dem, og lærerikt fordi det kan fortelle oss noe om hva som er viktig i en slik vanskelig situasjon. Blant annet får skolen mange klare tilbakemeldinger. Noen er positive, der både enkeltlærere, ledelse og klasse torde å støtte og ta tak i det vanskelige. Men andre er negative, der skolen famlet, ikke gjorde noe, eller ikke taklet elevens sorgreaksjoner.

Lærerikt er det også å høre ungdommene fortelle hvor viktig det er å ha noen å snakke med, uten at de skal få gode råd hele tiden. Hvor tungt det kan være å slite med den dårlige samvittigheten for at de kanskje ikke sørger nok. Hvor vanskelig det kan være å føle alles blikk på seg så snart ord "død" nevnes. Og hvordan sinne, krangling og skulking kan være en del av sorgen.

Psykolog Atle Dyregrov beskriver i sitt avsluttende kapittel vanlige reaksjoner som skyldfølelse, redsel, sinne og konsentrasjonsvansker. Han gir også gode råd til den som har mistet noen, og til den som støtter den som har mistet noen.

"Ung sorg" er nyttig for alle som før eller siden vil møte sørgende mennesker, og ekstra nyttig for lærere. Jeg tror også boka kan fungere godt for unge mennesker, enten de leser den i klassen eller på egen hånd.