Ulike perspektiver på læring

Ulike perspektiv på læring.
Voksenopplæringskonferansen i Trondheim 14.-15. mars 2005. Konferanseinnlegg
Kent Hirsch(red.)
84 sider
Senter for voksenopplæring, Trondheim

Voksnes læringsmiljø, dialog som læringsprosess, utvikling av matematiske begreper, uttaleproblemer og læringsmetoden suggestopedi var noen av temaene på en voksenopplæringskonferanse i mars i år. Ni av bidragene på konferansen er samlet og redigert av Kent Hirsch i en interessant liten publikasjon.

En mytepreget oppfatning er at evnen til å lære reduseres med årene. Men læring er ikke avhengig av alder. Voksne kan snarere ha en fordel gjennom de erfaringene, kunnskapene og ferdighetene de alt har etablert, hevder Arild Raaheim i artikkelen ”Hvilke forhold hos individet og i læringsmiljøet har betydning for læring hos voksne”, som innleder publikasjonen ”Ulike perspektiver på læring”.Han påpeker også at manglende tillit til egen læringsevne kan skape barrierer. Positiv tilbakemelding er derfor en helt avgjørende faktor for læring, ikke minst for voksne.

Betydningen av at det skapes et positivt selvbilde framheves også i Lisa Hartmarks artikkel ”Suggestopedi: en metode for raskere og mer gledesfylt læring”. Innenfor denne metoden legges det stor vekt på at en ved språklæring skal ta i bruk alle sanser. Egenaktiviteter som sang, musikk og spill står sentralt.

Vesentlig er det også at deltakerne produserer språk uten å bli korrigert, slik at de opplever aksept for de kunnskapene de har. Metoden skiller seg klart fra det Hartmark omtaler som ”tradisjonelle metoder”. Nyere kommunikativt baserte metoder, som ikke nevnes, inneholder derimot mange av de samme elementene.

Respekt for elevene og betydningen av aktiv deltakelse behandles også i flere andre artikler, både hos Lis K. Andersen: ”Noen tanker om læring”, Süleyman Günenc: ”Samfunnskunnskap på et språk deltakerne forstår”, Kari Sand: ”Elevsamtaler: Global asymmetri og lokal symmetri”.

I Raymond Bjulands artikkel ”Dialogiske tilnærminger i klasserommet: Utvikling av matematiske begreper gjennom lærer-elev dialog i klasserommet eller gjennom elevsamarbeid i smågrupper” finnes noen morsomme og tankevekkende eksempler på hvordan elever kan arbeide induktivt – og kreativt – med matematiske begreper.

Bjuland omtaler ikke minoritetsspråklige elever, men tilnærmingen han skisserer, er ikke minst anbefalelsesverdig med tanke på minoritetsspråklig unge og voksne som skal utvikle begreper og lære ord på et nytt språk.

I Per-Olof Thångs artikkel ”Behovet av att vilja veta i arbetslivet” føres det inn et nytt perspektiv: ”Kritisk reflektion som metod för att skapa vetande og kunnskap”. Thång viser både gjennom reflektert teoretisk drøfting og presentasjon av en undersøkelse på en større arbeidsplass at søken etter kunnskap springer ut av menneskers behov for å forstå sine omgivelser og sin situasjon. Han framhever også at dagens kunnskapsproduksjon i stor grad handler om evne til problemløsing.

Ulike typer læringskulturer som kan fremme og hemme læring, skisseres i Fred Carlo Andersens artikkel ”Hvordan virker strukturelle og kulturelle trekk inn i forhold til utvikling av skolen som lærende organisasjon”. Et særproblem behandles i Olaf Husbys artikkel: ”Uttaleproblemer for innvandrere fra Sørøst-Asia”, en artikkel som både gir god forståelse for hvorfor norsk uttale kan være så vanskelig og innsikt i hvordan det kan undervises i uttale.

Redaktøren skal ha ros for å ha samlet noen viktige bidrag innenfor det voksenpedagogiske feltet og for å ha gitt det ut i en lett tilgjengelig form. Enkelte av bidragene hadde likevel tjent på noe mer bearbeiding i overgangen fra konferanseinnlegg til artikkel.

                                                        HØYRESTILT Ulike perspektiver på læring.
Voksenopplæringskonferansen i Trondheim 14. – 15. mars 2005.
Konferanseinnlegg
Kent Hirsch (red.)
84 sider
Senter for Voksenopplæring, Trondheim