Pedagoger som har satt spor etter seg

Norsk Biografisk Leksikon
Bind 4, 512 sider
Kunnskapsforlaget
 
I bind fire av den nye utgaven av Norsk biografisk leksikon, som kom i 2002, finner vi omtalt om lag et kvart hundre personer som har/hadde pedagogisk virke. Vi trekker her fram noen få av disse som er funnet "tunge" nok til å få en prestisjefylt plass i dette oppslagsverket.
 
Caroline Halvorsen (1853-1926) var en pioner når det gjaldt metodisk håndarbeidsundervisning. Hun var elev i det første kullet ved Den kvindelige Industriskole i Christiania, der hun senere ble lærer. I 1889 ble sløyd og håndarbeid obligatoriske fag i byskolene, og industriskolen kurset lærere som skulle undervise i håndarbeid. Halvorsen ledet disse kursene i over tretti år. Hennes anerkjente teknikker for å ta mål når klær skulle sys, ble dermed spredd til mer enn 1800 lærere.
 
Norges første kvinnelige rektor var Elise Hambro. Faren hennes ledet Hambros privatskole i Bergen, og da han døde i 1909 overtok hun styrerstillingen. Senere ledet hun Ulrike Pihls pikeskole i Bergen. I 1926 ble styrerstillingen omgjort til rektorat, og frøken Hambro var lenge landets første og eneste kvinnelige rektor. Hun var aktiv innen kvinnesaken, og hun var den første lederen av Norges Kvinners Nasjonalråd. Elise Hambro døde i 1966.
 
Maurits Hansen, som døde i 1842, kjenner vi helst som forfatter. Han regnes som Norges første kriminalforfatter. Men hans innsats som skolemann er mer ukjent. Han underviste i norsk både i Trondheim og Kongsberg.
 
Fra Hansens hånd kom en større norsk grammatikk, og femte opplag, som kom ut i 1856, hadde en så radikal rettskrivning at hans former først ble vanlige utpå 1900-tallet. Innenfor hans interessefelt lå også arbeidet med en beskrivelse av det han mente var fellesstrekk ved alle språk.
 
Det er ikke bare de to Helga-ene med etternavn henholdsvis Eng og Hjetland som har plass i norsk skolehistorie. Helga Helgesen, som døde i 1936, var en av forkjemperne for skolekjøkkensaken. Hun oversatte til norsk en tysk lærebok i husholdningskunnskap, og hun foretok studiereiser i utlandet.
 
Skoleloven av 1889 åpnet for praktiske fag, men det var først i 1908 at skolekjøkkenundervisning ble obligatorisk for hele landet. I 1893 var Helgesen medforfatter til "Kogebok for folkeskolen og hjemmet" som kom i åtte opplag. Hun var også en drivende kraft i oppbyggingen av Statens lærerinneskole i husstell på Stabekk i Bærum.
 
Hans Holmboe (1798-1868) virket som rektor ved Bergen katedralskole i over tretti år. Han gikk først inn for å gi mer plass for naturvitenskap og moderne språk i skolen, men etter hvert slo han om - skolen skulle være et sted for lærd åndsgymnastikk der det nyttige alltid måtte spille en underordnet rolle. Til nød ville han inkorporere fransk i fagkretsen. Naturvitenskapene klarte han å holde ute fra skolen.
 
For å vise at forannevnte Holmboe kjempet forgjeves for sin sak, nevner vi til slutt Hans Jakob Horst, født i Hammerfest i 1848. Han havnet i den radikale kretsen rundt Olaus Fjørtoft, og noen år virket han blant annet som lærer ved den høgre skolen i Tromsø.
 
I 1889 ble Horst valgt inn på Stortinget, og var der en varm talsmann for modernisering og demokratisering av det norske samfunn, skolen inkludert. Han ledet "avlatiniseringen" av skolen. Norsk og historie kom istedenfor gresk, latin og klassiske studier. Levende europeiske språk og naturfag kom også på timeplanen. Disse reformene betydde en radikal omlegging av innholdet i skolen. Horst døde i 1931.
 
De som har vært pionerer i utviklingen av det skolesystemet vi har i dag, fortjener å bli husket, noe vi håper at denne lille artikkelen skulle være et beskjedent bidrag til.
 
Blant personer med etternavn som begynner på H, som vi har holdt oss her, finner vi naturligvis også Hernes - med fornavn Gudmund - men hans reformer er så kjent at de trenger ingen omtale her.