Økonomi på en annen måte

Økonomi på en annen måte
Av Rune Skarstein
428 sider
Abstrakt forlag

I disse turbulente krisetider har den erklært radikale samfunnsøkonomen Rune Skarstein skrevet ei bok som prøver å sette den økonomiske utviklingen inn i et historisk perspektiv. Gjennom artikler skrevet over flere tiår går han systematisk til verks og ser på veien fra føydalsamfunn til kapitalisme. Underveis peker han på utviklingstrekk både ved politikk og økonomi og innen økonomisk teori som han mener det er på tide å ta tak i.

Skarstein, som til daglig holder til ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, har mange kritiske innvendinger til måten økonomifaget praktiseres i dag. Overfokuseringen på abstrakte matematiske modeller er ett av hans ankepunkter. Viktig er også de politiske implikasjonene av den nyliberale trenden innen faget de siste tretti årene. Ideologien fikk et oppsving på 1980-tallet, og tok over hegemoniet for alvor etter Sovjetunionens fall.

Perioden har vært preget av liberalisering av verdenshandelen, fjerning av restriksjoner på kapitalbevegelser, og en generell tro på det frie markedet. Dette har også medført at staten i økende grad har blitt sett på som en "klamp om foten", og derfor skjøvet mer og mer ut på sidelinjen.

Det kanskje mest interessante er hvordan myndighetene i de fleste land selv har valgt å gi fra seg kontroll over økonomien. Dette blir ofte gjort under dekke av eksterne globaliseringskrefter som nødvendiggjør reformer. At disse reformene i sin tur forsterker de samme eksterne påvirkningene som i utgangspunktet var et problem, snakkes det ikke like høyt om. Skarstein skriver: ”Nyliberalismen og den økonomiske globaliseringen er altså resultatet av en rekke politiske vedtak og tiltak, og alt etter styrkeforholdet mellom kapital og arbeid er den selvsagt gjennomført i forskjellig grad i ulike land”.

Sentrale institusjoner som Pengefondet og Verdensbanken blir i denne sammenhengen også omtalt. Spesielt siden restriksjonene på flytting av kapital i stor grad ble avskaffet på 1970-tallet, har førstnevnte hatt mye innvirkning på den økonomiske politikken i mange land. Ved kun å innfri lån under strenge betingelser har mange fattige land med økonomiske problemer blitt presset til utbredt privatisering og dype kutt i offentlig pengebruk. Dette har ofte gått ut over de fattigere delene av befolkningen. Samtidig har kapitalflukten økt kraftig. Skarstein viser blant annet at mange lands utenlandsgjeld ville vært nærmest ikke-eksisterende, hadde det ikke vært for kapitalflukt.

Enhver kritikk av det bestående bør også inkludere konkrete forslag til hvordan ting kan gjøres annerledes. I boka diskuteres blant annet den rødgrønne politikken de siste årene, og Skarstein presenterer forslag til endringer i skattepolitikk. For eksempel nevnes innføringen av en omsetningsavgift på Oslo Børs, tilsvarende en som allerede er innført i London. Den har der gitt store inntekter til staten, og samtidig er erfaringene fra London at dette ikke har gått ut over aksjehandelen.

I tillegg er forfatterens tilknytning til Attac tydelig, en organisasjon som står for mange av de samme synspunktene han har. Skarstein er da også aktuell i disse dager med et kapittel i den nye boka ”Fritt fall”, gitt ut i fellesskap av Attac og Res Publica. Boka inneholder også artikler av blant annet de systemkritiske økonomene Erik Reinert og Bent Sofus Tranøy.

Skarsteins bok er godt skrevet, og vanskelige økonomiske termer blir fortløpende forklart. Bokas to første kapitler er kanskje i noe tyngste laget, noe forfatteren innrømmer i forordet, men like fullt er de interessant lesning. Med en utbredt bruk av tabeller gjør Skarstein det lettere for oss å holde kontroll på tallene han bruker for å understøtte sine argumenter. Mye av kildematerialet til boka er fra tyske og spanske kilder, noe som gir et annet perspektiv enn det i hovedsak amerikanske man møter ellers.

Boka er en god analyse av den økonomiske situasjonen. Faresignalene som påpekes har i senere tid fått enda sterkere konsekvenser enn kanskje til og med Skarstein så for seg da han skrev de mest tidsnære kapitlene. Men om vi nå ser enden på det kapitalistiske systemet som sådan – noe Skarstein mener er uunngåelig på sikt – er kanskje mer tvilsomt.

Dette vil være ei nyttig bok for alle som ønsker å lære mer om hvordan verdensøkonomien har fungert opp gjennom tidene. På universitetsnivå er det historiske aspektet ved økonomifaget fjernet fra pensum, et tomrom denne boka kunne vært med på å fylle. Boka dekker også mange temaer i læreplanen for samfunnsøkonomi i videregående skole. Denne boka vil gi lærere i faget et bredere faglig perspektiv enn det læreplanen legger opp til – en innsikt som også bør komme elevene til gode.