Elevvurdering i Kunnskapsløftet

Elevvurdering i Kunnskapsløftet
Av: Jan Henrik Høines
176 sider
Vormedal Forlag

Samtidig som de nye forskriftene fra Kunnskapsdepartementet trådte i kraft i august, kom Høines med sin tolkning og analyse av kapittel 3: ”Individuell vurdering i grunnskole og videregående opplæring.” Rektoren ved Grindhaug skole i Karmøy kommune, Rogaland er utdannet jurist og kan dette med paragrafer. Med et lettfattelig språk gir han nyttig bakgrunnskunnskap om elevvurdering, og holder dagens metoder opp mot de nye forskriftene for å se om de er i tråd med disse.

Både elevsamtaler, lokale så vel som nasjonale prøver, egenvurdering, mappevurdering og elevlogg blir behørig vurdert. Hva er nytt, og hva kan gjøres for å bringe dagens praksis i tråd med forskriftene forklares grundig. I delen om elevsamtaler påpeker forfatteren at det nå skal tas utgangspunkt i hvordan eleven står i forhold til kompetansemålene. Dette betyr at det skal være et faglig fokus. Gjennom elevsamtalen skal elevene sikres en forståelse av hvordan de står i forhold til målene og hvordan eleven bør jobbe videre for å oppnå en enda større grad av måloppnåelse.

Prøver der elevene skal finne svar på spørsmål, skal også i større grad enn tidligere være knyttet opp mot kompetansemålene som følger av læreplaner for fag. Eleven må ikke bare vise at han husker det han har lest, men også at han forstår hva det handler om, og er i stand til å bruke kompetansen i praksis. Ved skoleårets slutt er det heller ikke nok å sette karakter basert på et gjennomsnitt av tidligere prøver i terminen. Nå skal terminkarakteren settes ut fra den grad av måloppnåelse elevene har ved terminens slutt.

PISA, TIMSS og PIRLS, velbrukte begreper av pressen blir også forklart i boka. Samtidig får du en oversikt over hvordan norske elever plasserer seg innenfor disse internasjonale undersøkelsene og hva de måler. Greit å få klarhet i.

Store deler av boka er illustrert med undervisningsplansjer fra 50-tallet. Hvilken funksjon disse bildene er tenkt å ha i forhold til bokas innhold er uklart. Dersom de nye retningslinjene hadde vært et tilbakesteg, og illustrasjonene derfor skulle uttrykke at slik drev vi elevvurdering på 50-tallet også, hadde de klart hatt sin misjon. Slik de står her er de rent illustrative. Kun flisespikkeri i ei ellers gjennomarbeidet bok.

Helt til slutt i boka, de siste 25 sidene, er tildelt selve forskriftene for opplæringsloven, kapittel 3. Liker du paragrafer, har vært i skolen noen år, og slett ikke trenger å få de nye forskriftene inn med teskje er kanskje ikke boka noe for deg. Tilhører du derimot førstnevnte kategori, eller er i støpeskjeen som lærer, er den absolutt å anbefale.