Bøker om og for autister

Spesialpedagog Mie Mohlin og spesialist i barnepsykiatri Magne Medhus, har samarbeidet om bokprosjektet. I tre bøker forteller de om Marte, som er et oppdiktet navn på ei autistisk jente. ”Martes bok” er skjønnlitterær om hvordan ferien arter seg, og den er primært for barn med autisme. Den andre boka, ”Slik kan det være” er skrevet for Marte, og er en beskrivelse av syndromet. Til sist er det ei innføringsbok for voksne.

– Det finnes få faktabøker om barn som har høytfungerende autisme og Aspberger syndrom, fortalte Mohlin.

En av dem som har skrevet ei slik bok er forfatter og professor i spesialpedagogikk Tordis Ørjasæter. Hennes bok om sin egen autistiske sønn Dag Tore kom i 1976. I 1997 fikk hun Jonasprisen, som går til en person som har spredd saklig informasjon om funksjonshemmedes situasjon. Hun var til stede da bøkene ble lansert i går og fortalte om sine erfaringer med sønnen og hans forhold til bøker. Selv om han ikke kan lese, har bøker vært viktig for ham – det er bildene han har vært opptatt av.

Ørjasæter mener at hvis autistiske barn gjennom kontakt med bøker kan få større ordforråd og få befestet sin identitet, blir barna roligere og mindre aggressive. Bøker som passer for denne gruppen, må spille på et annet følelsesregister enn bøker for andre barn, og de må være enkle og beskrive handlinger som er forutsigelige.

Medhus fortalte at arbeidet med disse bøkene begynte for fire år siden. Det var vanskelig å finne et forlag som ville gi dem ut, før de endelig fikk innpass hos Pax. Forlagskonsulentene hadde reagert på at det var mange gjentakelser i teksten i ”Martes bok”. Men dette er et grep de to forfatterne bevisst hadde tatt ut fra den kjensgjerning at autister trenger mange gjentagelser for at budskapet skal feste seg.

Hva er autisme
Mohlin nevnte de tre atferdsformene som kjennetegner autisme: Svikt eller begrensning i evnen til gjensidig sosialt samspill, nedsatt evne til språklige og ikke-språklige ferdigheter/kommunikasjon og svikt eller begrensning av fantasi og imitasjon med innvirkning på atferd og interesser.
Barn som har symptomer nevnt under første og siste punkt har Aspberger syndrom.

– Det tre bøkene kan brukes uavhengig av hverandre. Autistbarn er seg selv, med sine behov, gleder og bekymringer, og de har sine ressurser som alle andre barn. De har et konkret språk, og har vanskelig for å forstå språklige bilder. Hvis du spør et slikt barn om det kan lukke vinduet, svarer det ja, men oppfatter ikke at det er en oppfordring om at det skal utføre handlingen. En autist har lettere for å gjenkjenne klær og farger enn ansikter. For å få oppmerksomhet om personene på tegningene i bøkene, er bakgrunnen laget nøytral, sa Mohlin.

Hun mente at i ”Martes bok” har de prøvd å beskrive atferd som er felles for mange autister.

Ett av hundre barn er autister
– En prosent av barn i Norge har en diagnose innenfor autismespekteret. Halvparten av disse kan nyttiggjøre seg skolens tilbud på en god måte. I mange skoler vil det derfor være slike elever. Problemet er ofte at de andre elevene i klassen de kommer i, ikke forstår autistens problemer. Læreren er også ofte dårlig informert. Han eller hun oppfatter autistens atferd som dårlig oppførsel, vrangvilje eller evnesvakhet. Derfor er det viktig at læreren får nødvendig kunnskap til å kunne forstå disse elevene, forteller Medhus til Utdanning.

– Har dere noen formening om hvor godt det fungerer med de autistene som er i vanlig skole?
– Noen steder går det bra, men på andre skoler er romsituasjonen så prekær at det blir et dårlig tilbud for slike elever. Fordi en autist ofte viser stor variasjon mellom aktiv og passiv, kan vedkommende noen ganger være i klasserommet sammen med de andre elevene bare en del av timen. Det må derfor være et tilgjengelig grupperom som denne eleven i perioder kan gå til sammen med en lærer. Slike grupperom mangler ofte, forteller Mohlin.

– Hvilken oppgave har dere som fagfolk i forhold til skoler og lærere som har elever med denne diagnosen?
– De som arbeider i PP-tjenesten bruker å veilede lærere som har slike elever, slik at lærerne kan finne fram til en metodikk som kan anvendes, sier Mohlin. Her kan deres innføringsbok for voksne, ”Høytfungerende autisme og Aspberger syndrom”, være til nytte.

– Hvordan går det med autister når de blir voksne?
– Med et godt støtteapparat kan de få god livskvalitet som voksne, men faren er at de kan bli einstøinger. Noen vil få rusproblemer fordi de kan være lette å lede, sier Medhus.
– Det er viktig at hjelpeapparatet rundt vedkommende setter opp delmål som gjennom en prosess kan styre mot størst mulig selvstendighet, supplerer Mohlin.

De to har fått oppfordringer om å skrive flere lettlestbøker om Marte, der de tar for seg situasjoner som hun kan møte, for eksempel når hun er på skolen eller når hun kommer i puberteten.