Ekspertgruppe skal se på barnehagelærerens rolle

Regjeringen har bestemt at barnehagelærerens rolle skal sees nærmere på av en ekspertgruppe. Gruppen får i mandat å «beskrive, tydeliggjøre og analysere hvordan barnehagelærerrollen utøves, både i det pedagogiske arbeidet med barna og i ledelse og veiledning av de andre ansatte i barnehagen», står det i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet (KD).

Gruppen skal også «gi råd om hvordan profesjonen og utdanning kan videreutvikles for å sikre høy kvalitet i fremtidens barnehager».

– Det skjer mye på barnehagefeltet, og en av de store diskusjonene som er viktig å ta tak i, er diskusjonen om rollen til de ansatte som jobber der, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til Utdanning.

– På skoleområdet var det veldig vellykket å lage en ekspertgruppe om lærerrollen. Gruppen fikk et åpent, men tydelig mandat, hvor de skulle beskrive hvordan god profesjonsutøvelse finner sted, og hva det innebærer. Det førte til en interessant rapport og en debatt rundt den. Mange av aktørene innenfor utdanningssektoren har brukt rapporten flittig, sier Røe Isaksen.

Gruppen skal ledes av professor Kjetil Børhaug ved Universitetet i Bergen, og skal levere inn en rapport til departementet 1. desember 2018.

Ikke partsutvalg

Røe Isaksen sier det skal være en ekspertgruppe som skal kunne si noe fornuftig om barnehagelærerrollen, men at det ikke er et såkalt partsutvalg hvor alle parter skal ha en representant.

– Men på samme måte som med gruppa om lærerrollen, så vil vi forsøke å speile bredden av Barnehage-Norge og de ulike perspektivene i gruppa. Da vil ekspertgruppas konklusjoner få desto større vekt, sier Røe Isaksen.

– En av kritikkene mot ekspertgruppa om lærerrollen var jo at det ikke var lærere i gruppa, vil det bli en barnehagelærer-stemme i denne gruppa?

– Vi har ikke satt ned alle medlemmene i ekspertgruppa, men jeg har merket meg den kritikken, så jeg vil gjøre noe med det i ekspertgruppa om barnehagelærerrollen. Når det er sagt, så ble rapporten fra ekspertgruppa om lærerrollen godt mottatt, sier Røe Isaksen.

– Utvalgsleder Kjetil Børhaug har bakgrunn som statsviter – hvorfor ikke en forsker innenfor pedagogikk eller førskoleutdanning?

– Fordi Børhaug er veldig godt kvalifisert og har forsket mye på barnehage. Du må huske på at dette er noen som skal se på barnehage og profesjonen litt utenfra, men som samtidig må ha innsikt i hva slags profesjon og sektor dette er. Ekspertgruppa vil være bredt sammensatt og representere ulike perspektiver og kunnskap om barnehagelæreren og barnehagene, sier Røe Isaksen.

Kunnskapsministeren sier at ekspertgruppa skal se på profesjonen som profesjon, og ikke bare se på de politiske rammene.

– Ekspertgruppa skal undersøke hvordan forskjellige aktører kan bidra til å dyrke frem en sterk barnehagelærerprofesjon, som ønsker og er i stand til å få en faglig utvikling av barnehagen, sier Røe Isaksen.

Utdanningsforbundet: – Klokt grep

Utdanningsforbundets leder Steffen Handal er positiv til den nye ekspertgruppen.

– Det regjeringen og statsråden gjør her er et klokt grep, og vi støtter dette arbeidet. Husk at vi utdannet vår første barnelærer her i landet i 1935, og den første barnehagelæreren med mastergrad ble ferdigutdannet i 1985. Det har skjedd ganske mye på de årene, og statsråden har også bidratt til at det har skjedd mye bare de siste to årene – vi har fått en ny rammeplan, og det blir endringer også i sammensetningen av de ansatte i barnehagen, sier Handal til Utdanning.

Han sier det er nødvendig å se på barnehagelærerrollen spesielt, også fordi at det er kommet nye og andre forventninger til barnehagelærere.

Faretruende funn

Handal håper også at utvalget kan se på noen «faretruende funn» som forskningen har pekt på.

– Det viser seg at en del barnehagelærere opplever seg faglig sett som litt ensomme i barnehagen. Særlig når det gjelder fagspråket. Det at vi nå får inn flere barnehagelærere, kan muligens bidra til å styrke profesjonaliteten. Samtidig er det viktig å tenke på hvordan profesjonaliteten skal styrkes, sier Handal, og peker på erfaringene fra lærerrolleutvalget.

– Lærerrolleutvalget ga oss noen klare anbefalinger også om hvordan vi kan jobbe annerledes for å få bedre barnehager og skoler, sier Handal, og sier seg også fornøyd med at barnehagelærerutvalget skal se på det faglige, og ikke bare de politiske aspektene ved sektoren.

– Det kan jo også være at utvalget kan beskrive forventningene til barnehagen, også med et kritisk blikk. Ting tyder på at vi dyrker et ulikt barnesyn enn det vi gjorde tidligere, og til og med også læringssyn. Kanskje noe av det som profesjonen er litt bekymret for, er at vi ser på barnet mer og mer som «det potensielle barnet». Altså at hvis man legger alt til rette for barnet, og syr nok puter under armene på det, så vil du kunne nå det «ultimate barnet». Det er en utvikling som har sider ved seg som kan føre til press mot det enkelte barnet, og som også kan oppleves som press mot foreldre. Det håper jeg utvalget også kan se på, sier Handal.

Handal vil også fremheve viktigheten av å tenke barnehageroller i flertall, og ikke i entall.

– Det er flere barnehagelærerroller, og det er mange måter å jobbe på som barnehagelærer i barnehagen. Det er ganske mange spennende diskusjoner rundt oppgavefordeling i barnehagen, og hvem som skal ha hvilket ansvar. Der kan vi få positive bidrag gjennom utvalgets arbeid, ikke bare partsinnlegg, men bidrag som kan gjøre at vi får en konstruktiv debatt, sier Handal.

Kritikk under arbeidet med rammeplan

– Et annet tema var bråket rundt den nye rammeplanen, hvor det blant annet ble fremmet kritikk under høringen om at barnehageeier kunne overstyre barnehagelærere i valg av pedagogiske verktøy. I hvilken grad blir dette et tema ekspertgruppen skal se på?

– Det landet bra i rammeplanen, men som jeg gjentatte ganger sa under den debatten, så vil det alltid være en gråsone som ikke handler om jus. Hvis du stiller spørsmålet «hva er formelt sett grensene for hvor mye en barnehageeier kan bestemme», så kommer du ganske langt inn i hverdagen i barnehagene, og du skaper barnehageeiere som verken jeg eller Utdanningsforbundet vil ha. Innfallsvinkelen burde heller være «hva slags barnehager ønsker vi, hva slags typer eiere trenger vi» og «hva slags type barnehagelærerprofesjon trenger vi da», sier Røe Isaksen.

– Lærerrolleutvalget konkluderte med at lærerne trenger sterkere fagfellesskap, og i dag er det mange barnehager med få ansatte med fagkompetanse og dermed lite faglig fellesskap. Er ikke den beste måten å sikre fagfellesskap å øke rammetilskuddene slik at det kan ansattes flere barnehagelærere?

– Jeg mener at vi gjør det på den smarte måten, ved å gi penger og øke normen om andelen barnehagelærere. Hvis det er en kommune som har 50 prosent barnehagelærere, så vil jo ikke de automatisk bruke disse pengene på ekstra barnehagelærere. En forutsetning for at du skal få en sterk profesjonsidentitet, er at det er nok barnehagelærere. Det er vanskelig å skape profesjonsfellesskap når det er en pedagog per gruppe. Men det er ikke slik at profesjonsfellesskap automatisk vokser frem, bare det er nok pedagoger, sier Røe Isaksen.

Ministeren sier også at samfunnets forventninger til barnehagene endrer seg.

– Fra å ha tidligere diskutert hvorvidt barnehage betød at staten tok over omsorgen for barna våre, og senere barnehagen som verktøy for å fremme likestilling, diskuterer vi nå barnehagen som en selvstendig arena for barna. Og det tror jeg foreldre også gjør mer og mer. Foreldre har etter hvert fått høyere forventninger til den faglige kvaliteten i barnehagen. Foreldre vil ikke lenger være fornøyd med at barna har fått plass i barnehagen. De vil at barna skal ha et trygt og godt tilbud, og at de har noe å fortelle om når dagen er over, sier Røe Isaksen.