– PISA leses som fanden leser bibelen

Onsdag ble faktasjekktjenesten Faktisk.no lansert. Blant annet ble fire påstander om skole og utdanning faktasjekket, og kun én påstand besto sjekken fullstendig.

Les mer om Faktisk.no og faktasjekkene i denne saken.

Professor emeritus Svein Sjøberg sier at skole- og utdanningsfeltet i Norge er preget av at politikere ofte har et uklart forhold til hva som er egne synspunkter, og hva som er fakta.

– Hva som er fakta og hva som er egne synspunkter, flyter ofte over i hverandre. Politikere kan være selektive i bruk av fakta, slik at det de forteller, totalt sett ikke blir en løgn, men snarere gir en skjev fremstilling av det de snakker om. De tar ikke med seg hele bildet, sier Sjøberg til Utdanning.

Hans inntrykk er at både folk flest og media har en enorm respekt for tall.

– Det er en slags overtro. Når du kan belegge en påstand med tall, får påstanden automatisk et slags skjær av sannhet i seg, sier Sjøberg. Jo mindre man kan om statistikk og forskning, jo større er overtroen, sier Sjøberg, som er professor emeritus ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo.

– PISA leses som fanden leser bibelen

Sjøberg peker på hvordan PISA-studien brukes i norsk sammenheng.

– PISA leses som fanden leser bibelen. Ofte er det bare rangering av totalskår som får oppmerksomhet, mens andre data blir glemt eller underkommunisert. Man kan altså, uten å fuske, fortelle om fiasko eller suksess på grunnlag av samme datasett, avhengig av hvilken historie man vil fortelle, sier Sjøberg.

Sjøberg sier at PISA ikke er skoleforskning i vanlig forstand, men en studie som undersøker om elever presterer på det som organisasjonen OECD mener er viktig.

– OECD har selvsagt sin egn økonomiske agenda. Og så blir rangeringen opphøyet til fakta om skolens samlede kvalitet, sier Sjøberg.

Han tror mange politikere ser til store internasjonale studier som Visible Learning og PISA/TIMSS-rangeringer fordi de er presentert i en medievennlig innpakning. De er ikke skrevet for et forskersamfunn, men for media og politikere.

– PISA er for eksempel ikke et pedagogisk, men et politisk prosjekt, og det har et normativt siktemål. Man har også lett for å la seg imponere og dupere av store tall og spesielt internasjonale studier, sier Sjøberg.

Venstres Iselin Nybø er enig i at PISA blir mye brukt i politiske debatter.

– Samtidig er PISA-rangeringene bare én av mange ting vi utdanningspolitikere ser på i utformingen av politikken. Det er stor forståelse for at man bør ha litt mer langsiktighet enn å bare utforme politikken basert på den nåværende PISA-rangeringen, sier Nybø, som er medlem av Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

Kritiserer John Hattie

Sjøberg mener at det særlig er John Hatties «Visible Learning» og PISA-/TIMSS-rangeringene som misbrukes av utdanningspolitikere.

- Hatties Visible Learning er en syntese av metastudier, og konkluderer med rangering av 180 faktorer over «hva som virker». Ingen av studiene er forresten foretatt i nordiske land. Med utplukk fra denne lista kan du nesten fortelle en hvilken som helst historie som passer dine egne synspunkter eller din egen agenda. I mange kommuner brukes for eksempel Hatties liste som begrunnelse til å legge ned små skoler. Mo i Rana er ett aktuelt eksempel, men det finnes mange flere. Men den egentlige årsaken til nedleggelser er oftest økonomiske. Da er det bedre å henvise til «forskning», sier Sjøberg.

Venstre-Nybø: Må forholde oss til medievirkeligheten

Så hvordan ser hverdagen ut for en utdanningspolitiker som skal utforme sin politikk og henvise til forskning i debatter og høringer i Stortinget?
Venstres Iselin Nybø sier hun prøver hardt å være etterrettelig.  

– Ofte kan vi politikere trekke frem et poeng med bakgrunn i relevant forskning, og så er det andre forskningsrapporter som viser noe annet. Generelt har jeg inntrykk av at utdanningspolitikere ønsker å være etterrettelige, men vi må også forholde oss til en medievirkelighet som vil ha tydelige poenger. Vi havner i en skvis mellom medienes krav til forståelige poenger og forskningens krav om nyanser. Noen ganger er vi kanskje mer bastante enn forskningen har belegg for, sier Nybø til Utdanning.

– Ikke at man skal legge opp til en teknokratstyrt politikk, men burde ikke politikken i stor grad baseres på det som forskningen helhetlig sier gir best læringsresultater, eller minst frafall for eksempel?  

– Innenfor kunnskapspolitikken er det veldig viktig å legge vekt på kunnskap når politikken utformes. Når vi bruker millioner og milliarder på et tiltak, er det viktig at vi vet at tiltaket har den effekten som vi vil at den skal ha. Samtidig har politikk andre elementer i seg enn bare forskningsbaserte vedtak, sier Nybø.

– For eksempelets skyld: Hvordan starter arbeidet med å utforme et politisk vedtak, fra idékimen til faktisk den faktiske voteringen i Stortinget? Ta for eksempel frafall i videregående skole. Hvordan går Venstres utdanningspolitikere frem for å utforme politikken, og hvor henter dere inn kunnskapen og bakgrunnsinformasjonen fra?

– Ofte skjer det ved at vi er ute og snakker med folk. Vi reiser rundt på mange skolebesøk, og der ser vi hvordan ulike skoler gjør ting på forskjellige måter, og så ser vi hva som er lurt og hva som ikke er så lurt. Men vi har ingen utredningsavdeling, det er det regjeringen som har. Dermed kan vi sende et spørsmål til statsråden med bakgrunn i eksempler fra skoler som har jobbet bra mot frafall, eller levere et dokument 8-forslag, og så utreder statsråden og departementet saken. I tillegg snakker vi selvsagt med forskere og finner ut hva forskningen sier på feltet, sier Nybø.

– Men hvordan vet dere at det ikke er bakenforliggende årsaker som gjør at tiltak mot frafall ved en skole fungerer? Hvordan kan man vite at noe som fungerer lokalt, også kan fungere nasjonalt?

– Da kan man sette i gang et prøveprosjekt som undersøker hvordan tiltakene vil fungere i en større skala, og så følger man det videre derfra, sier Nybø.

Se til kunnskapssenter

Professor emeritus Svein Sjøberg vil fremheve det nokså ferske Kunnskapssenter for utdanning som en god kilde for relevant kunnskap om skole og utdanning.

- De lager etterrettelige studier som er gode synteser av den relevante forskningen på feltet. De lever også opp til vitenskapelige idealer om å søke å være kritiske, nøytrale og objektive, uten å ha en bestemt agenda eller politisk mandat. De vurderer også den relevansen som internasjonal forskning kan ha for norske forhold, sier Sjøberg, og legger til:

– Jeg synes også at både politikere og media i større grad bør benytte seg av den forskningen som drives av det nokså nye «Centre for Educational Measurement» (CEMO) ved Universitetet i Oslo. De skal bidra til å utvikle til nasjonal kompetanseutvikling på utdanningsområdet, spesielt nå det gjelder bruk og misbruk av nasjonale og internasjonale målinger. Dessverre er nesten alle ansatte utlendinger, noe som kan være grunnen til at de i så liten grad er synlige i norsk debatt. Det at man tilsatte nesten bare utenlandske forskere, sier også noe om fraværet av norsk kompetanse på bruk av målinger innen utdanningsområdet, avslutter Sjøberg.