– Det er behov for mer medvirkning fra de unge for å finne løsninger, sier helsedirektør Bjørn Guldvog. Foto: Jørgen Jelstad.

Helsedirektøren: Få helse og mestring inn i læreplanen

Helsedirektørens klare råd til kunnskapsministeren er å legge mye vekt på helse og mestring i de nye læreplanene for skolen. Han mener Norge ikke kan fortsette å ha det høyeste frafallet i videregående i Nord-Europa.

Publisert

 

 

Denne uka la direktøren i Helsedirektoratet, Bjørn Guldvog, fram årets helsetall. Han valgte da frafall i videregående som det sentrale temaet i sin tale.

– Det som bekymrer meg aller mest er at en femtedel av de unge faller fra i videregående skole. De kommer aldri gjennom skoleløpet og faller helt utenfor. Det har store helsekonsekvenser videre i livet, sier Guldvog.

 

God utdanning gir god helse

Han peker blant annet på økt risiko for psykiske lidelser og kroniske sykdommer.

– Vi vet at utdanning spiller stor rolle for sosial ulikhet. Jo bedre utdanning du har, jo bedre helse har du. Konsekvensene av å ha lav utdanning er ganske store i Norge i forhold til mange andre land, sier Guldvog til bladet Utdanning.

Uføretallene viser også en dobling i antall unge uføre under 29 år siden 2007. Antallet er nå drøyt 13.000 unge uføre. Helsedirektøren pekte på at unge sliter med stress og psykiske symptomer.

– Hvis du skal gi ett råd til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, hva vil det være?

– Det vil være å legge mye vekt på helse og mestring i arbeidet med nye læreplaner for skoleverket, sier Guldvog.

Regjeringen arbeider med å utarbeide nye læreplaner for skolen, og de ønsker folkehelse og livsmestring som ett av tre nye tverrfaglige tema.

 

Medvirkning fra ungdommen

Frafallet i videregående har ligget nokså stabilt gjennom 23 år med målinger. En rekke regjeringer har forsøkt seg med tiltak, men lite ser ut til å fungere.

– Jeg tror vi må tenke annerledes på hvordan vi møter de unge i disse situasjonene. Det er behov for mer medvirkning fra de unge, hvor de er med å designe løsningene for hvordan vi som samfunn skal legge til rette for at alle kommer ut av skoleløpet og er kvalifisert for noe, sier Guldvåg.

Han ønsker enda tettere samarbeid mellom skolene, helsesystemet og NAV for å forebygge frafall.

 Men tiltakene bør kanskje settes inn før ungdommene er kommet til videregående?

Ja, det er helt opplagt. De fleste erkjenner at det viktigste er barneårene, det jobbes det godt med på mange nivåer. Men når den unge står der som 13-14-åring, og han til tross for alt dette arbeidet allikevel ikke klarer å delta i fellesskapet. Da må vi gjøre alt vi kan for å gi han en ny sjanse. Og da er det kanskje andre typer tiltak vi må finne, sier Guldvog.

 

Søvnmangel

Tallene viser også at ungdom i alderen 16 til 19 år nå i gjennomsnitt sover to timer mindre enn de anbefalte 8–9 timene hver natt. Det er også en utvikling som kan være ødeleggende for de unge.

– Det kan ha store konsekvenser, for hjernen er i stor utvikling i denne perioden. Søvn påvirker også utviklingen av mange lidelser, sier Guldvog.

Han mener de unge må beskyttes mot alle forstyrrelsene på søvn.

– Vi må hjelpe de unge å sette grenser, så de får søvnen de har behov for, sier Guldvog.

 

 

 

 

 

 

 

Powered by Labrador CMS