Vil øke unges engasjement, men Sanner sier nei til stemmerett for 16-åringer

Redd Barna arrangerer i år for første gang Barnas valg, der barn og unge stemme på sitt favorittparti 7. september.

Fredag var blant annet Redd Barnas generalsekretær Tove Wang og kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) til stede på Fyrstikkalleen skole (F21) øst i Oslo for å snakke om Barnas valg.

– Jeg tror på Barnas valg, fordi jeg vet at barn har muligheten til å engasjere seg, og de ønsker å engasjere seg. Men så må man legge til rette for god informasjon til dem. Det er akkurat det Barnas valg gjør, gjennom at partiene har laget barnevennlige partiprogrammer. Slik skjønner barna hva partiene mener, og slik skjønner nok vi voksne det bedre også, sier Wang til Utdanning.

– Hva tenker du om stemmerett for 16-åringer?

– Det hadde ikke skadet om unge på 16 fikk stemmerett.

– Så det er et ja?

– Jeg heller i den retning. Det er mange som engasjerer i saker lenge før de er 16 år, og da burde de få en mulighet til å stemme. Og så er det andre som kanskje ikke føler seg helt klar for å stemme, men da må vi gjøre akkurat det vi gjør gjennom Barnas valg – gi god grunnlagsinformasjon slik at de kan gjøre seg opp en mening, sier Wang.

Sanner: nei til 16-åringene

«Valgminister» Jan Tore Sanner (H) sier til Utdanning at «skal demokratiet vårt virke, så må det brukes».

– Det er ikke noe man kan begynne å tenke på når man er 18 år, sier Sanner.

Han mener det er veldig bra at Norge har en lang tradisjon for at barn og unge engasjerer seg i politiske ungdomsorganisasjoner, miljøbevegelsen, elevråd og lignende.

– Det har vært en diskusjon over flere år om man skal senke stemmerettsalderen til 16, hva tenker du? 

– Jeg syns det er naturlig at stemmerettsalderen følger myndighetsalderen. Men det betyr ikke at man ikke kan engasjere seg lenge før det, sier Sanner.

– Unge Venstre-leder Tord Hustveit har påpekt at det ikke alltid har vært samme myndighetsalder og stemmerettsalder, og forskere som har analysert prøveordningen med stemmerett for 16-åringer i valget i 2015, mener senket stemmerettsalder vil styrke demokratiet. Hva tenker du om det?

– Det har vært mye forskning og evalueringer på de forsøkene som har blitt gjort. Og det er ingen automatikk i at stemmerett for 16-åringer gjør at de stemmer mer når de blir 18 og 20 år. Forskningsresultatene går litt i ulik retning. Så jeg mener at det er naturlig at de stemmer når de blir myndige, sier Sanner.

– Det handler ikke om at ungdom i skolevalg til en viss grad stemmer mer rødt og grønt enn den voksne befolkningen gjør i valgene?

– På ingen måte. Ungdom stemmer i ulik retning. Noen år stemmer de den ene veien, og andre år den andre veien, sier Sanner.

– Klarer seg fint uten å engasjere seg

Zedan Hussain og Aurora Drøpping Lynnebakken går i 10. klasse på Fyrstikkalleen skole og var til stede under Barnas valgarrangementet.

– Hvordan kan man få barn og unge mer engasjerte i politikk?

– Jeg tror det vanskeligste er å få barn og unge til å se at det er viktig. Det er veldig lett å ikke bry seg, fordi man klarer seg helt fint uten å engasjere seg, sier Hussain.

– Hva syns du om stemmerett for 16-åringer?

– Jeg er 15, og jeg har ikke noe problem med at man må være 18 for å stemme. 16 år hadde kanskje også gått, men noen hadde kanskje tullet bort stemmen sin. Samtidig er det bra at man får involvert barn og unge tidligere, men det er en fare for at enkelte ikke tar det så seriøst, sier Hussain.

Aurora Drøpping Lynnebakken syns det hadde vært interessant å prøve det.

– Fordelene er at 16-åringene får si hva de mener, men ulempen er kanskje at 16-åringer ikke alltid er modne nok til å stemme, sier Lynnebakken.

– Handler ikke om å fordumme

Stian Barsnes Simonsen er programleder for Barnas valgshow, som er et politisk talkshow for barn og unge, som forsøker å presentere politikk på en gøy og spennende måte.

– Jeg tror at det å introdusere politikk først når man går på videregående i 15-16-årsalderen, er kanskje det dårligste tidspunktet å introdusere dem for noe som handler om å løfte blikket. Da har unge behov for å være på sitt mest navlebeskuende. Jeg tror det er mye lurere å introdusere det tidligere, når du er ni, ti år – da ønsker du å være en del av samfunnet og løfte blikket mer, sier Barsnes Simonsen.

– Under arrangementet for elevene på Fyrstikkalleen, sa du at «vi må gjøre politikk kult». Det er ikke nødvendigvis enten/eller, men er det ikke viktigere å vise barn og unge at politikk er noe som påvirker hverdagen deres, enn at det skal være flashy og kult?

– Jo, men hvis du pakker inn budskapet ditt inn i noe gøy, så blir du lyttet til. Det handler ikke om å fordumme. Hvis du ser på en del mediehus i dag når de skal nå ut til unge, så tøyser de det bort. De lager sketsjer, de begynner med vitser og undervurderer de unge totalt. I Barnas valg går vi tilbake til start, og snakker om maktfordelingsprinsippet. Vi vil at barn og unge skal glemme alt «mælet» og vite hva politikk egentlig handler om, sier Barsnes Simonsen.