Annonse

18. august 1997: Seksåringer blir tatt imot som elever ved Møllergata skole i Oslo. Arkivfoto: Heiko Junge/NTB Scanpix

Reform 97 20 år etter: - Ikke noe som tyder på at det var en utjevnende reform

I år er det 20 år siden Reform 97 ble innført, men forskere sier reformen ikke har utjevnet sosiale forskjeller.

Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

Onsdag er det skolestart for flere av landets førsteklassinger, blant annet i Bergen og Kristiansand. I disse dager er det dermed også 20-årsjubileum for en av de største reformene i norsk skole: Reform 97 (R97) og innføringen av skolestart for seksåringer. Men hva står igjen etter reformen, tjue år etter?

Lite, ifølge professor i pedagogikk ved Høgskolen i Volda, Peder Haug. Han ledet evalueringen av R97 i 2004.

– R97 er i stor grad erstattet av Kunnskapsløftet som i langt større grad sier hvilken kompetanse elevene skal inneha. Det er en del av internasjonale tendenser som peker i retning av at kompetanse skal styres av læringsmål, sier Haug.

Han sier det er ingen som har studert effektene av reformen skikkelig.

– Forskere har ikke vært særlig interessert i å studere effektene av senka alder for skolestart. Det er også en sak som er veldig komplisert å studere, sier Haug.

 

Leker seg lite til læring

Haug sier Reform 97 skulle ta med seg det beste fra barnehagetradisjonene og det beste fra skolen.

– Det betød å legge stor vekt på lek. Og at læringen skulle være preget av lek, sier Haug.

Han sier at det diskuteres hvorvidt Reform 97 ble gjennomført i tråd med intensjonen.

– Vi vet at Kunnskapsløftet i større grad fokuserte på læring, og vi fikk en veldig satsing på ungdomstrinnet. Etter hvert forsvant også førskolelærernes rett til å jobbe i skolen, og regelen om at det skulle være flere enn én pedagog hvis det var flere enn 18 elever, ble også fjernet.

– Mange førsteklassinger starter på et rom som er litt mer barnehageprega. Men lek brukes i liten grad som tilnærming til læring. Leken er først og fremst rekreasjon, sier Haug.

Les Gudmund Hernes’ tanker her om reformen 20 år etter.

 

– Tøffere start for guttene

Haug tror ikke reformen ble satt i gang fordi politikerne ønsket å spare penger, blant annet ved å ha færre barnehageplasser, slikt enkelte kritikere hevdet.

Han sier også at det er noen indikatorer på at gutter blir senere modne enn jenter.

– Senka alder gjør at de får en tøffere start enn jenter. Vi ser også at det er en høyere andel ADHD-diagnoser blant gutter som er født sent på året. Det kan tyde på at de har problemer med å tilpasse seg skolen. Når det blir mer krav om læring, så får guttene en vanskeligere situasjon, sier Haug.

 

Var positivt for minoritetselever

Anders Bakken er forsker ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA i Oslo.

Han har tidligere forsket på hvordan R97 påvirket skoleresultatene til minoritetselever.

– Vi så at de minoritetselevene som hadde hatt ett års ekstra skolegang gjorde det litt bedre enn minoritetselevene som hadde ni års skolegang, sier Bakken til Utdanning.

– Det kan tyde på at en del av minoritetsbarn hadde fordeler av å starte tidligere på skolen og møte majoritetselever, og slik trolig få språklige fordeler av å begynne ett år tidligere, sier Bakken.

 

Utjevnet ikke sosiale forskjeller

Bakken sier også at evalueringen av Kunnskapsløftet tyder på at verken R97 eller Kunnskapsløftet har hatt særlig effekt på utjevning av sosiale forskjeller, slik tilhengere av reformen håpet at den skulle gjøre.

– Det er ikke noe som tyder på at det var en utjevnende reform. Foreldres utdanning var i stor det som skilte barnas resultater, uavhengig av om barna hadde gått ni eller ti år i grunnskolen, sier Bakken.

 

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!