Annonse

Lektorens oppgjør med Oslo-skolen

Simon Malkenes ser på den siste streiken som symbolet på en dyp systemkrise i skolen. Nå gir han ut bok om livet bak fasaden i Oslo-skolen.

Annonse

– Noen må legge hodet på blokka, sier Malkenes.

Han er langt nede i den andre store koppen med kaffe på Evita på Grønland i Oslo. Virker nokså ubekymret, til tross for at han har skrevet 200 sider ramsalt kritikk av egen arbeidsgiver i boka «Bak fasaden i Osloskolen».

Lektoren har brukt to år på å formulere sitt oppgjør med skolepolitikken i hovedstaden. 

Elever = humankapital

I boka kommer han med flere eksempler fra egen skolehverdag. Om en skoleleder som overkjører de tillitsvalgte og som endrer avtaletekster til sin fordel. Om et resultatfokus som fører til at lærerne i matematikk på hans skole har gitt karakteren 6 til alle som har over 75 prosent riktige svar, mens det andre steder i landet kreves mer enn 92 prosent riktige svar for å få toppkarakter. Om lærere som pålegges ekstraoppgaver som vakt i styrkerommet og biblioteket, eller grilling for elevene.

Simon Malkenes føler seg mer og mer tvunget inn i noe han ikke lenger gjenkjenner som lærerrollen. 

– Fordi jeg kan, bør jeg skrive denne boka. Men det har vært et dilemma å kunne komme med kritikk basert på egne erfaringer, uten å risikere å miste jobben. Jeg har også et huslån å betale, sier Malkenes.

Han mener man er på vei mot et skolesystem som i stadig større grad ser på elevene som fremtidige arbeidere som skal fremme økonomisk vekst, fremfor mennesker som skal utvikle seg. Elevene er redusert til humankapital. 

– Lærerrollen er under angrep. Fra politisk hold, og fra en hel industri med læringsprodukter og tester som skal fange læreren i en instrumentell læringsmetode, sier Malkenes.

Diskusjonene om utdanningspolitikk er erstattet av en kamp om medieregi, mener han.

– Lærerne og fagforeningene kan ikke påvirke noe særlig internt lenger. Oslo-skolen er blitt en merkevare som konkurrerer med andre kommuner. Dermed går man bort fra en felles søken etter hva som er best for skolen, til en strategisk kommunikasjon. Den kritiske diskusjonen blir borte. Og en ender opp med kun å drive reklame for skoleresultatene og skolemodellen i Oslo, sier Malkenes.

Merkevarebygging

VG avdekket i 2013 de mye omtalte rektorkontraktene i Oslo-skolen. Flere rektorer hevdet skoleresultater var knyttet til lønnsforhøyelser, mens Utdanningsetaten benektet det overfor VG. 

– Skoleledere har personlige interesse knyttet til resultatene, for de kan gå opp i lønn hvis de kan vise til bedre resultater. Det er klart det er problematisk. Men man lukker øynene og stoler på en ledelsesteori hvor man tror lederne er i stand til å ta beslutninger uavhengig av dette, sier Malkenes. 

Han mener skolen er i ferd med å bli et sted hvor voksne kan gjøre karriere på elevenes bekostning.

– Ingen vil ha ungene sine i et klasserom hvor læreren ønsker å bruke elevenes resultater til selv å få bedre lønn. Det er et skrekkscenario man bør unngå, sier Malkenes.

– Oslo-skolen er blitt en prygelknabe for venstresiden og mange lærere. Samtidig er det flere forskere som roser Oslo for en del av grepene de har tatt. Er det virkelig så dårlig stilt i Oslo?

– Verden er ikke svart-hvitt. Det er mange folk i Oslo-skolen som er dyktige og som gjør gode ting. Men det er en rekke problemer i selve skolesystemet som må på bordet og erkjennes av de som tror verden er mer svart-hvitt enn den er, sier Malkenes.

Ingen superintelligente skurker

Han understreker at han tror lederne i Oslo-skolen ikke ønsker annet enn det beste for elevene. Dette handler om ideologiske forskjeller, hvor ledere og lærere er grunnleggende uenige i hvordan man bør drive skole.

– Dette er ikke en utspekulert plan gjennomført av superintelligente skurker. Det handler om politikk og ideologi, ikke konspirasjoner, sier Malkenes, som mener denne politikken har store konsekvenser for elevene.

Han har selv opplevd 17-åringer i andre klasse si at det ikke er vits å gjøre norsk i andre klasse, fordi standpunktkarakteren først settes i tredje klasse.

– Da har den 17-åringen lært at poenget kun er å få karakteren, ikke besitte kunnskapen.

– Men har ikke elevene alltid tenkt på den måten?

– Jeg har jobbet som lærer siden 1999. Det er først de siste årene jeg har opplevd elever som argumenterer på en slik strategisk måte. Det er de samme elevene som har gått i det skolesystemet som beveger seg i den retningen jeg beskriver i boka, sier Malkenes.

Tror godt om ledelsenHan sier han ikke er ute etter å ta noen med innholdet i boka. – Dette er ingen hevnaksjon eller frustrasjonsutbrudd fra en lærer. Det er et forsøk på en saklig og ryddig kritikk av hva jeg mener ikke er som det bør være, sier han.

Han tror tross alt godt om lederne i Oslo-skolen.

– Jeg kjenner dem som greie folk. Men de er satt i roller som gjør at de havner i konflikt, blant annet med meg, sier Malkenes.Han håper inderlig på en debatt i kjølvannet av boka.– Men jeg frykter det blir helt stille.

Taushetskultur

– Hvis det står så ille til for de mange tusen lærerne i Oslo-skolen, hvorfor kommer ikke opprøret?

– Det er en taushetskultur blant lærerne. Voksne mennesker ser seg om på pauserommet før de sier hva de mener. Jeg skal ikke påstå at det er slik overalt, men jeg kjenner folk på rundt ti forskjellige skoler i Oslo, og alle opplever det slik, sier Malkenes.

Han lener seg tilbake mot den gule kaféveggen.

– Det er ikke lenger rom for kritikk. Men jeg håper at jeg ikke virker for konspiratorisk, sier han og tar en ny slurk av kaffen.

– Eller at mottrekket blir at ledelsen i Oslo-skolen kommer med en medarbeiderundersøkelse som viser at lærerne har det bra. For det er det du får fra dem. Du får et tall som motbeviser din egen opplevelse, sier Malkenes.

Det blir en kort pause.

– Og da er din opplevelse feil.

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Byråd for kunnskap og utdanning i Oslo kommune, Anniken Hauglie (H), svarer følgende per e-post da Utdanning spør om en kommentar: «Jeg har ikke fått lest boken, og er heller ikke kjent med eksemplene og  tallene som refereres fra Malkenes sin bok. Jeg er opptatt av en åpen diskusjon om Osloskolen basert på erfaringer og fakta. Åpenhet om Osloskolens innhold og resultater har vært et mål og ønske for byrådet i alle år. Jeg ser frem til å lese Malkenes sin bok når den foreligger, og antar den vil skape konstruktiv debatt som jeg som politiker vil lytte til.»

Utdanningsetaten i Oslo kommune svarer at de ikke kan kommentere en bok de verken har sett eller lest.

Fakta

– For mye makt på få hender, og en toppledelse som ikke har kunnskap om pedagogikk og læring. Samtidig blir kritikk kneblet og lydighet fremelsket. 

– Omforming av undervisning til noe instrumentelt, hvor alt som teller er testresultater. Undervisningen skal standardiseres etter en ledelsesbestemt mal for god undervisning som igjen skal gi gode testresultater. 

– Organisering av skolen som et marked, hvor markedsmekanismer ligger til grunn for oppdragelse av barn og unge.

 

Simon Malkenes (40)

Forfatter og lektor i norsk og historie.

Har tidligere gitt ut «Apokalypse nå igjen?», «Apokalypse Oslo» og «Ta grep!», en bok om klasseledelse.

Aktuell med boka «Bak fasaden i Osloskolen».

Fakta

– For mye makt på få hender, og en toppledelse som ikke har kunnskap om pedagogikk og læring. Samtidig blir kritikk kneblet og lydighet fremelsket. 

– Omforming av undervisning til noe instrumentelt, hvor alt som teller er testresultater. Undervisningen skal standardiseres etter en ledelsesbestemt mal for god undervisning som igjen skal gi gode testresultater. 

– Organisering av skolen som et marked, hvor markedsmekanismer ligger til grunn for oppdragelse av barn og unge.

 

Simon Malkenes (40)

Forfatter og lektor i norsk og historie.

Har tidligere gitt ut «Apokalypse nå igjen?», «Apokalypse Oslo» og «Ta grep!», en bok om klasseledelse.

Aktuell med boka «Bak fasaden i Osloskolen».