Annonse

Saken om "De nye spesialskolene" er hovedsak i Utdanning nr 15 - 2012.

Dobling i antall elever utenfor normalskolen

De statlige spesialskolene ble lagt ned for 20 år siden. Da var rundt 3000 barn og unge utenfor normalskolen. I dag er over 5000 elever utenfor.

Annonse

Det viser en omfattende kartlegging gjennomført av Utdanning.

– Dette er oppsiktsvekkende lesning, sier Terje Ogden etter å ha lest oversikten fra Utdannings kartlegging. Professoren i psykologi er forskningsdirektør ved Senter for studier av problematferd.

– Segregering av elever har vært kjent, men at omfanget er så stort er rystende. Og ved ikke å registrere det skikkelig, kan myndighetene late som det ikke finnes, sier Ogden.

Detaljert oversikt: Per fylke, kommune og skole
Se du en feil? Gi oss beskjed! jj@utdanningsnytt.no

Elevene utenfor 

Hvor mange elever er utenfor normalskolen, hvor er de og hva gjør de? Verken myndighetene, forskerne eller statistikken ga svar. Gjennom et halvt år har Utdanning kontaktet samtlige av de 479 skolene som har rapportert at de tar elever ut av normalklassen.

Dette er elevene utenfor:

  • Over 5000 elever er tatt ut av normalskolen.
  • 172 skoler har 10 elever eller mer i egne spesialtiltak.
  • 248 skoler har mindre spesialgrupper (9 elever eller færre ute i egne grupper).
  • 80 skoler har avdelinger med elever med utelukkende atferds- og sosioemosjonelle vansker. 44 av disse avdelingene har lokaler slik at det ikke er mulig å møte elever fra ordinærskolen i friminuttene.
  • Elever med atferds- og sosioemosjonelle vansker er ofte plassert på egne skoler eller avdelinger langt borte fra ordinærskolen. Tilbudene har stort innslag av praktisk arbeid som for eksempel gårdsarbeid, båtoppussing, verksted med mer.
  • Spesialtiltakene for psykisk utviklingshemmede og elever med tunge diagnoser blir oftere organisert i egne avdelinger på ordinærskolene.
  • Av det samlede antallet spesialtiltak er rundt 80 rene spesialskoler. 

Dette er oversikten myndighetene ikke har, og ifølge flere forskere, ikke vil ha. Den eneste informasjonen myndighetene samlet inn om segregerte elever i fjor var antall skoler som har såkalt forsterket avdeling.  479 skoler oppga å ha dette til Grunnskolenes informasjonssystem (GSI). Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling skriver i en e-post til Utdanning at disse nye tilbudene ofte ikke «skiller seg vesentlig fra spesialskolene».  

I 20 år har norske politikere fødd illusjonen om at spesialskoler var noe man kvittet seg med i en stor reform i 1992, og at vi nå har en inkluderende skole.

Utdannings oversikt viser noe annet.

Les hele saken som pdf her.

Fra 3000 til 5000 elever

«Statens spesialskoler forsvinner i høst» het det i Aftenposten i juli 1992. I løpet av 1970- og 80-tallet hadde integreringsideologien vokst fram. Målet var at også vanskeligstilte elever skulle gå i en ordinær klasse. Samtidig som myndighetene har strevet med å legge ned spesialskolene, har det imidlertid vokst fram nye spesialtiltak ute i kommunene og fylkeskommunene som nå har tatt over hele ansvaret. Der tas elever ut av ordinære klasser, settes i egne grupper, på eller utenfor skolens område.

– Jeg er ikke overrasket over at flere elever enn før er utenfor det ordinære skoletilbudet som de i prinsippet skulle vært en del av, sier Jørgen Sorkmo. Han har lang fartstid som spesialpedagog og har skrevet om den statlige spesialpedagogikkens historie.

I 1992 gikk det rundt 2200 elever i 143 spesialskoler. I tillegg fantes rundt 50 alternative skoler med anslagsvis mellom 500 og 1000 elever. Antallet elever tatt ut av den ordinære skolen i slike spesialtiltak var derfor sannsynligvis under 3000 året etter de statlige spesialskolenes død.

I 2012 er antallet nesten dobbelt så stort.

– Det er ikke politisk korrekt å snakke om dette lenger. Nå skal det høres ut som alle er inkludert i den vanlige skolen, men det hele er mest et retorisk spill, sier Sorkmo. 

Les også: – Myndighetene svikter

Her er spesialskolenes historie. 

– Ikke oversikt i det hele tatt

«Vi samler ikke lenger inn opplysninger over antallet elever som får undervisningen i egen avdeling for spesialundervisning ved ordinære grunnskoler, ei heller antall elever som går i egne skoler for spesialundervisning (spesialskoler)» svarte Kunnskapsdepartementet 31. januar i år, da Utdanning ba om en oversikt over disse elevene.

I de følgende dagene er Utdanning i kontakt med Statistisk sentralbyrå og flere forskere. Alle svarer det samme: Det finnes ingen god oversikt over elevene som tas ut av ordinære klasser, og hva slags tilbud de får.

– Det har ikke vært oversikt i det hele tatt. Dette har vært en ikke-sak, sier Peder Haug, pedagogikkprofessor ved Høgskulen i Volda.

Men den politiske retorikken om inkludering er fortsatt «in». Da kunnskapsminister Kristin Halvorsen i september i år åpnet kampanjen mot mobbing, understreket hun i en pressemelding viktigheten av ”en inkluderende skole der alle store og små tar sin del av ansvaret for at ingen skal stå utenfor”.

40 år etter at politikerne for alvor begynte å snakke om en inkluderende skole, er det imidlertid ingen som sjekker om virkeligheten rimer med festtalene.

I 2011 endret Utdanningsdirektoratet hva skolene skulle rapportere til Grunnskolenes informasjonssystem (GSI). Frem til da hadde myndighetene en oversikt over antall spesialskoler, men den fanget langt i fra opp alle de elevene som mesteparten av sin skoletid tas ut av ordinære klasser. Det nye begrepet «forsterket avdeling» er et forsøk på å favne alle, men høsten 2011 trengte rektorene kun svare ja eller nei på om de har en slik avdeling. De ble ikke spurt om hvor mange elever som går der, hva slags elever som tas ut, eller hvilket tilbud de får.

– Vi har en oversikt. Det er et rapporteringssystem, og vi har også en ny rapport fra Thomas Nordahl som sier noe om situasjonen, sa statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Elisabeth Dahle, da Utdanning i tidligere i år spurte henne om de hadde god nok oversikt på dette feltet.

På tide å ta en prat med Thomas Nordahl.

Les også: – Må få oversikt 

 

Integreringen som uteble

– Sånn som det er nå, risikerer vi å skjule virkeligheten, sier Thomas Nordahl.

Han sier myndighetene har svært dårlig oversikt over disse elevene. Pedagogikkprofessoren ved Høgskolen i Hedmark har forsket på Skole-Norges oppfølging av vanskeligstilte elever et helt liv.

– Det som er ubehagelig, vil man helst ikke vite noe om, sier han, og rusler bort til kontorpulten for å plukke opp en penn.

– Se her, ja, utbryter han når han får se Utdannings kartlegging av segregerte elever.

– På 1990-tallet ønsket man vel at spesialskolene skulle bort?

– Ja, sier Nordahl og lener seg over arket som dekker store deler av bordet.

– Har noe forandret seg?

– Nei. Realiteten er den samme.

Han er imidlertid enda mer interessert i alle de segregerte spesialtilbudene kartleggingen viser, fra de ordinære skolene.

– Når det gjelder kvaliteten på tilbudet, er jeg mer bekymret for elevene i gråsonen i slike tilbud, enn de som er i rene spesialskoler, sier Nordahl.

Flertallet av de segregerte elevene går nettopp i slike gråsonetilbud.

– Det gjør det vanskeligere å gjennomføre tilsyn, og det finnes ingen retningslinjer fordi disse tilbudene jo egentlig ikke eksisterer – det er kun lokale løsninger, sier Nordahl.

Utdannings kartlegging viser at spesialtiltakene for psykisk utviklingshemmede og elever med tunge diagnoser oftere organiseres i egne avdelinger på de ordinære skolene. Det ser ut til at disse elevene oftere har samvær med elever i ordinære klasser, enn elevene med atferds- og sosioemosjonelle vansker.

Atferdselevene er ofte plassert på egne avdelinger som ligger skjermet for seg selv, og tilbudet innebærer gjerne mye praktiske aktiviteter.

Rektor på en av de rene atferdsskolene sier til Utdanning at de «remotiverer elevene for videre normal skolegang», og at de blant annet driver med «båtarbeid, vedproduksjon og har foto- og videogruppe». Eksempler på andre praktiske gjøremål er fjellklatring, fiske, kantinearbeid, flaskesortering, ridning, helsestudio, dyrestell, trearbeid og keramikkverksted.

I rundspørringen ble rektorene bedt om å angi hvor mye av skoledagene som går med til praktiske aktiviteter, og selv om de fleste understreker at svarene er omtrentlige er det ikke tvil om at det er langt mer praktiske aktiviteter og mindre teori i spesialtiltakene enn i ordinærskolen.

– Mange av våre elever trenger å lære gjennom å gjøre, sier en rektor, mens en annen rektor forklarer at de måtte slutte med sitt alternative gårdstilbud fordi det ble krevd pedagogisk utdannelse av bøndene.

Atferdstiltakene innebefatter alt fra egne skoler som Sollerudstranda skole i Oslo, til egne store avdelinger utenfor ordinærskolen som for eksempel på Nærbø ungdomsskole i Rogaland, til små alternative skoler som Ollestua i Akershus og Karlsvika Alternative Skole i Vestfold.

Thomas Nordahl mener det er problematisk at det nå er opp til hver enkelt kommune å utvikle denne type spesialtiltak.

– Det er så utrolig stor avstand mellom politikernes idealer og realitetene i kommunene, og skolene må jo finne løsninger. Da vokser slike ting som dette fram, sier Nordahl og peker på alle arkene med diverse spesialtilbud.

– Vi må vite hvem disse elevene er, hva slags tilbud de får, og hvor de befinner seg. Dette er en stor elevgruppe vi ikke vet noe om, sier han.

 

Les den gripende historien om Mats (14):
"Jeg går nå mest alene. Men det er greit. Jeg er vant med det"

 

Usynliggjøring

Alle forskerne Utdanning har vært i kontakt med er klare på at det vil være noen elever som ikke kan fungere i en ordinær klasse, men de mener at dette langt i fra gjelder så mange som 5000 elever.

– At denne tendensen til segregering er til elevenes beste, er det stor grunn til å stille spørsmål ved. Men så lenge dette ikke blir kjent, får vi heller ikke gjort noe med det, sier professor Ogden, som mener det er et klart brudd med inkluderingsideologien politikerne har snakket så varmt om.

– Dette er nok først og fremst pinlig for politikerne. Nedleggingen av spesialskolene i 1992 skulle være siste innspurten i en inkluderende skole. Men når vi i 2012 ser at over 5000 elever er ute av normalskolen, er det en fallitt, sier Ogden.

En annen nestor i norsk skoleforskning, Peder Haug, er enig med Ogden.

– Hvordan håndtere disse elevene har vært et debattema i lang tid. Dette er en sak myndighetene helst ikke vil ta opp, sier Haug.

Han forteller at de gjentatte ganger har tatt opp temaet med direktorat og departement i møter og diskusjoner, og de har bekreftet at de kjenner til problemet, men lite gjøres.

– Jeg tror det handler om vilje, ikke evne, sier Haug som mener det er fullt mulig å få til en mer inkluderende skole enn dagens.

– Flere skoler klarer å inkludere store grupper elever uten å ty til segregerende grep. Både praksis og erfaringer internasjonalt tyder på at dette er mulig å få til, sier Haug.

Han sier det gis åpninger for segregerende løsninger i lovverket gjennom formuleringen «det som er til beste for elevene», noe som kan tolkes dit skoleeieren selv ønsker.

– Bruker man spesialtiltakene til å kvitte seg med «vanskelige» elever?

– «Å kvitte seg med» er å sette det veldig på spissen. Men kler man av all retorikken rundt, handler det nok delvis om det, ja, sier Haug.

– Hvorfor er dette så tabu å snakke om?

– Spesialskolene fikk så hatten passet i prosessene på 1960- og 70-tallet, og det ble knyttet veldig negative assosiasjoner til begrepet. Det er nå like ille å bruke begrepet spesialskole som å bruke ordet neger om folk med mørk hudfarge, sier Haug.

– Hvordan går det med elevene som får slike tilbud?

– Det vet vi lite om, men vi vet at disse elevene kommer inn i et spor som ikke nødvendigvis gagner dem, sier Haug.

  

Ingen grenser

Tilbake på Høgskolen i Hedmark blir blikket til den sindige Thomas Nordahl i et kort øyeblikk alvorlig skarpt, og stemmen skrus opp et lite hakk.

– Det finnes ingen grenser, sier han og lener seg fram over bordet.

– Vil vi unngå et sorteringssamfunn, kan vi ikke sette en gitt grense for innenfor og utenfor. Det er fellesskapet du eventuelt blir en del av som avgjør om det er plass til deg. Dette handler ikke bare om kvaliteten på eleven, men også om kvaliteten på hvordan de møtes, sier han.

Han sier det er helt innlysende at en hel rekke av elevene som segregeres ut i diverse spesialtilbud ville klart seg godt i vanlig skole hvis det ble godt tilrettelagt.

– Å sette grenser er farlig, sier han og blir stille et lite øyeblikk.

– For utstøtingsmekanismer er ekstremt sterke hvis grenser først er på plass.

 

Les Kunnskapsdepartementets og Utdanningsdirektoratets svar på kritikken.

Les Mimi Bjerkestrands kommentarer til saken.

 

Skole-Norges forsterkede avdelinger

Med forsterket avdeling menes: Alle spesialtiltak hvor elevene har fast tilhøringhet i egne grupper.

Rød prikk: Skoler med flere enn 25 elever i forsterket avdeling.
Gul prikk: Skoler med 11-25 elever i forsterket avdeling.
Grønn prikk: Skoler med færre enn 10 elever i forsterket avdeling.

NB: Sykehusskoler er ikke tatt med i denne oversikten. Oversikten ble oppdatert 28. september 2012 etter at Utdanning ble gjort oppmerksom på to feilrapporteringer i oversikten (Bøstad skole og Svarholt skole er nå tatt ut av listen).

 

Fakta

- 479 skoler rapporterte høsten 2011 til GSI at de hadde forsterket avdeling.

- 38 av skolene på lista oppgir å ikke ha forsterket avdeling. 10 av skolene på lista har meldt mottaksklasser som forsterkede avdelinger. Disse er tatt ut av vår liste.

- Det er da 431 skoler med forsterket avdeling (479-48).

- Antall elever i forsterket avdeling: 5113 elever*.

- 172 skoler har 10 elever eller mer ute i forsterket avdeling: 4000 elever.

- 248 skoler har 9 eller færre elever ute i forsterket avdeling: 1113 elever.

- Rundt 80 av disse tiltakene er rene spesialskoler: ca 2000 elever**.

*Unntatt sykehusskoler, siden de har svært varierende elevtall gjennom året.
**11 sykehusskoler med i antall spesialskoler, men ikke i elevtallet.
Kartleggingen er basert på rundt 200 svar på e-post, og rundt 300 svar på telefon fortrinnsvis fra rektorene.

Definisjon av forsterket avdeling fra GSI: Egne grupper for spesialundervisning hvor elevene har sin faste tilhørighet i disse gruppene selv om de kan være integrert i ordinære grupper i enkelte fag eller tema. Både egne skoler for spesialundervisning og ordinære skoler med egne grupper for spesialundervisning skal føre ja i dette feltet.
Utdannings definisjon av spesialskole: Undervisning foregår i egne lokaler utenfor ordinær skole hvor en fast elevgruppe holder til mesteparten av skoletiden. Noen av spesialtilbudene vil ligge i en gråsone.

Svakheter ved undersøkelsen: Noen få skoler har meldt inn et totaltall som også innebefatter mottakselever eller videregående-elever, fordi de har flere forsterkede avdelinger. Det påvirker ikke totaltallet i særlig stor grad. Noen få skoler har rapportert inn elevtallet for skoleåret 2012/2013 grunnet sent svar. GSI-tallene er basert på selvrapportering fra skolene, noe som kan gi mørketall.

Fakta

- 479 skoler rapporterte høsten 2011 til GSI at de hadde forsterket avdeling.

- 38 av skolene på lista oppgir å ikke ha forsterket avdeling. 10 av skolene på lista har meldt mottaksklasser som forsterkede avdelinger. Disse er tatt ut av vår liste.

- Det er da 431 skoler med forsterket avdeling (479-48).

- Antall elever i forsterket avdeling: 5113 elever*.

- 172 skoler har 10 elever eller mer ute i forsterket avdeling: 4000 elever.

- 248 skoler har 9 eller færre elever ute i forsterket avdeling: 1113 elever.

- Rundt 80 av disse tiltakene er rene spesialskoler: ca 2000 elever**.

*Unntatt sykehusskoler, siden de har svært varierende elevtall gjennom året.
**11 sykehusskoler med i antall spesialskoler, men ikke i elevtallet.
Kartleggingen er basert på rundt 200 svar på e-post, og rundt 300 svar på telefon fortrinnsvis fra rektorene.

Definisjon av forsterket avdeling fra GSI: Egne grupper for spesialundervisning hvor elevene har sin faste tilhørighet i disse gruppene selv om de kan være integrert i ordinære grupper i enkelte fag eller tema. Både egne skoler for spesialundervisning og ordinære skoler med egne grupper for spesialundervisning skal føre ja i dette feltet.
Utdannings definisjon av spesialskole: Undervisning foregår i egne lokaler utenfor ordinær skole hvor en fast elevgruppe holder til mesteparten av skoletiden. Noen av spesialtilbudene vil ligge i en gråsone.

Svakheter ved undersøkelsen: Noen få skoler har meldt inn et totaltall som også innebefatter mottakselever eller videregående-elever, fordi de har flere forsterkede avdelinger. Det påvirker ikke totaltallet i særlig stor grad. Noen få skoler har rapportert inn elevtallet for skoleåret 2012/2013 grunnet sent svar. GSI-tallene er basert på selvrapportering fra skolene, noe som kan gi mørketall.