Ny Welhaven-biografi

Seip forteller til Utdanning at det var da hun for noen år siden skrev bind åtte av Aschehougs norgeshistorie at hun skjønte hvor viktig kulturen var også sett i et historisk perspektiv.
– Jeg har arbeidet med boka om Welhaven i seks år, med avbrudd.

– Hvilken plass mener du Welhaven har i skolen i dag?
– Det har jeg ingen formening om, men i min skoletid leste vi Welhaven. Hans dikt var formfullendte og de fortalte en historie, sier hun.

– Dagens læreplaner i norsk har ikke et eneste forfatternavn. Har du noen kommentar til det?
– Jeg synes det er synd for de unge at det ikke er noen slags veiledning på dette området.
I en norskplan burde det være noen holdepunkter, slik at de unge får en følelse av kontinuitet i litteraturen, noe som viser sammenheng i historien, for kulturhistorien er nøye forbundet med historien, sier hun.

Anne-Lise Seip er professor i historie ved Universitetet i Oslo. Hun er kjent for historieskriving innen sosialpolitikk og om velferdsstaten.

Lang skriveprosess
I sin presentasjon av boka fortalte Seip om den møysommelige veien fram til ferdig bok. Hun måtte inn på et fagfelt som ikke var hennes og bruke en sjanger som heller ikke var hennes.
– Min kompetente leser, redaktør Benedicte Treider, stoppet meg i mitt første analytiske utkast. Hun spurte hvor det ble av meg og av kronologien. Så var det bare å ta fatt på nytt. Flere ganger erklærte jeg boka for ferdig, men lykken ble kortvarig fordi jeg måtte begynne på nytt, sa Seip, og takket redaktøren.

Tre store temaer
Anne-Lise Seip at hun har konsentrert seg om tre store temaer. Det første er dikteren og hans kunstsyn. Hans ideal var harmoni, men skjebnen ville at han stadig havnet i krangel. Utover i 1830-årene gikk han mer bort fra estetikk og over til politikk. Han ble ikke bare uvenn med Wergeland, men med mange andre. Da han i 1834 skrev ”Norges Dæmring. Et polemisk Digt”, ble det reist tvil om hans politiske sinnelag. Senere ble han imidlertid sett på som nasjonens tolk.

Det siste temaet hun tar opp i boka, er hans forhold til tre kvinner: Camilla Wergeland, Ida Kjerulf og danskfødte Josephine Bidoulac, faren hennes var fransk.
Og nettopp ”Demringstid” er valgt som tittel på boka, en tittel hun krediterer Ibsen-biografen Ivo de Figueiredo.

Omslaget på boka er malt av maleren Jørgen Roed. En av Welhavens venner, juristen Bernhard Dunker, uttalte om portrettet: ”Mig synes, at saaledes maler man oxer, men ikke mennesker. Han seer ud, som om han var beskjæftiget med at begaae et mord. Det er intet glemt af, hva der i Welhavens ansigt ikke er smukt, men det smukke er udeladt.”