Ny modell for helsefag-utdanningen
Dagens modell med to år skole og to år i lære skal erstattes med veksling mellom skole og yrkespraksis i løpet av de fire årene. Dessuten skal det åpnes for at helsefagarbeidere får adgang til høyere utdanning.
Da statsråd Tora Aasland i dag presenterte den nye stortingsmeldingen om helsefagene, sa hun at 2+2-modellen skal fases ut og at det skal åpnes for forsøk med y-veien inn i høyere utdanning.
Stor mangel på helsefagarbeidere framover gjør at Kunnskapsdepartementet nå foreslår radikale grep for å endre utdanningsprogrammet helse- og sosialfag i videregående opplæring. Det er også et mål å få til et bedre samspill mellom ulike helsefagutdanninger på høgskolenivå. Det sa Tora Aasland da hun fredag presenterte stortingsmelding 13 «Utdanning for velferd – samspill i praksis» på Høgskolen i Oslo for et fullsatt auditorium.
– Vi har ikke satt en dato for når 2+2-modellen skal avvikles, men får vi tilslutning til de endringene vi foreslår, vil vi sette i verk omfattende forsøk raskt, sier Aasland til Utdanning.
– Hva skal erstatte 2+2-modellen?
– En vekslingsmodell der elevene på helse- og sosialfag i videregående opplæring veksler mellom skole og bedrift i fire år. Detaljene i hvordan modellen skal se ut, må vi komme tilbake til, men målet er å fase ut 2+2-modellen for å skape en nærmere tilknytning til yrkeslivet. Bakgrunnen er at for mange av de som begynner på dette utdanningsprogrammet hopper over på et studiespesialiserende år i stedet for å ende opp med fagbrev som helsefagarbeider, sier Asland.
Fjerne blindveier
Et annet poeng hun la vekt på var at hun ikke vil ha blindveier i videregående opplæring.
Derfor foreslår hun at de som har tatt fagbrev og ønsker å gå videre til høgskoleutdanninger som sosionom, sykepleier eller andre helsefaglige utdanninger skal få en mulighet gjennom den såkalte y-veien. En slik mulighet har allerede elever på elektrofag som ønsker ingeniørutdanning.
– Jeg vet at da y-veien ble etablert møtte den mye skepsis. Men for ingeniørutdanningene har y-veien vært en formidabel suksess. Nå ønsker vi å finne ut av om suksessen lar seg overføre til flere fagområder, sier Aasland og legger til at hun også på dette feltet vil i gang med forsøk.
Stort behov
Kristin Halvorsen er bekymret for at halvparten av elevene som begynner på helse- og sosialfag ikke ender som helsefagarbeidere. Hun viser til de nyeste forskningsresultatene fra NIFU som evaluerer kunnskapsløftet.
Til VG sier kunnskapsministeren at de vil være behov for mellom 10.000 og 18.000 nye helsefagarbeidere i løpet av åtte år.
– Det er nødvendig å få opp motivasjon og gjennomføring ved at elevene er ute i arbeidslivet noen dager i uka helt fra starten av, eventuelt veksler mellom skole og arbeidsliv i perioder, sier Halvorsen.
