Det nye språkkravet er å sikre utenforskap og hindre integrering, skriver Runa Næss Thomassen, prosjektsekretær i Skolenes landsforbund.
Det nye språkkravet er å sikre utenforskap og hindre integrering, skriver Runa Næss Thomassen, prosjektsekretær i Skolenes landsforbund.

Språkkrav skaper en ny underklasse i Norge

Debatt: Det nye språkkravet er uoppnåelig for de som ikke har hatt grunnskole i hjemlandet, hovedsakelig kvinner.

Publisert Sist oppdatert

Ved å innføre strengere språkkrav for norsk statsborgerskap, er regjeringen, Arbeiderpartiet og Senterpartiet med på å opprette en ny underklasse i Norge. Det nye og strengere språkkravet er uoppnåelig for de som ikke har hatt grunnskole i hjemlandet, hovedsakelig kvinner. Det nye språkkravet er å sikre utenforskap og hindre integrering.

Statsborgerskap er en menneskerett fastslått i FNs menneskerettserklæringer paragraf 15.1, likevel bor det om lag 2400 statsløse i Norge. Det er etisk forkastelig å stille det som for mange er uoppnåelige krav til språk og ferdigheter, der man etter internasjonal lov har rett på beskyttelse. Statsborgerskap er en fundamental, demokratisk rettighet som gir allmenn stemmerett og beskyttelse. Forslaget vil undergrave prinsippet om allmenn stemmerett for alle innbyggere. Deler av befolkningen blir tilsidesatt. Med hvilken rett gjør vi dette?

Det er skuffende at regjeringen, i samråd med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, skjerper språkkravet ytterligere til et nivå som for mange ikke er oppnåelig. Dette til tross for at 107 av 121 høringsinstanser, inkludert LO, ønsker det motsatte, og uten at man i det hele tatt har evaluert ordningen som ble innført i 2017, da på nivå A2.

Det er skremmende at så store og mektige partier er villige til å innføre politikk mot fagpersonells vurdering og relevante høringsinstansers råd. Dette er reinspikka symbolpolitikk.

Å sette språkkravet for statsborgerskap til B1 vil tilsvare norskkompetansen til norske elever etter fullført 10. klasse på grunnskole. Dette er et høyt nivå, og det kan antydes at regjeringen, Arbeiderpartiet og Senterpartiet tror det kun er språklige ferdigheter som sikrer jobb og integrering. Innvandrere som kommer til å slite med å nå språkkravet, har rett til grunnskoleutdanning i Norge. Gjennom disse årene, vil de nå tidskravet for statsborgerskap (7 år), men det er altfor mange eksempler på folk som fullfører grunnskoleutdanning i voksen alder uten å ha tilstrekkelige norskkunnskaper til å bestå en B1-prøve.

Dette tyder på at selv med ti års skolegang i Norge, er det mange som ikke vil nå kravet regjeringen, Arbeiderpartiet og Senterpartiet nå får flertall for.

Ved å innføre dette kravet fratar de en stor gruppe muligheten til å være aktive medborgere i Norge, fordi de rett og slett ikke har lært seg å lære i hjemlandet. Fokuset bør heller ligge på det samfunnsfaglige, jobbkurs og fagnorsk, fremfor et så høyt språkkrav. Mange vil kunne leve gode og verdige liv i Norge uten å snakke perfekt norsk, men da må vi gi dem mulighet til det.

Skolenes landsforbund mener det er et etisk dilemma i det hele tatt å stille krav til språk og ferdigheter der man etter internasjonal lov har rett på beskyttelse.

Vi kan ikke se at regjeringen har kommet med én eneste faglig begrunnelse for kravet. Hvis det er slik at regjeringen, Arbeiderpartiet og Senterpartiet ikke ønsker å gi en så stor gruppe mennesker mulighet til å delta i det norske samfunnet, får de være ærlige på det. Særlig er det kvinner som ikke vil ha mulighet til å oppnå kravene, da mange flyktninger kommer fra land hvor kvinner ikke har like utdanningsmuligheter som i Norge. De har allerede vært diskriminert og fratatt skolemuligheter i sine hjemland. Det er foraktelig at de som er blitt mest diskriminert i sine hjemland også skal møte mest diskriminering her i Norge.