Foto: Erik M. Sundt
Foto: Erik M. Sundt

Trosser faglige råd og hever språkkravet for å få statsborgerskap

Med støtte fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet får regjeringen flertall for å skjerpe kravet til norskkunnskaper for å få statsborgerskap. Det skjer selv om 107 av 121 høringsinnspill går imot.

Publisert Sist oppdatert

– Det er svært skuffende at regjeringspartiene får støtte til å skjerpe kravet til norsk muntlig til et nivå som for de fleste elever i voksenopplæringen er urealistisk og i tillegg knytte kravet opp mot statsborgerskap. I dag føles det rett og slett flaut å være norsk. Jeg synes faktisk vi er blitt litt fattigere, sier Solveig Hals om innstillingen fra Kommunal-og forvaltningskomiteen som ble levert tirsdag.

Hun er fylkesleder for Utdanningsforbundet i Vestfold og Telemark og har årelang erfaring fra voksenopplæringsfeltet. Hals har tidligere sagt til Utdanningsnytt at språkkravet er urealistisk.

Hals er også opptatt av at det å gi lærere ansvar for å vurdere om en elev i voksenopplæringen skal få statsborgerskap er å sette lærere i en umulig situasjon.

Statsråd Guri Melby mener at det nye språkkravet vil hindre utenforskap. Hals er uenig.

– Dette er ikke et tiltak som vil hindre utenforskap. Tvert imot er det et tiltak som vil skape ny utrygghet for dem som allerede er i en vanskelig situasjon etter å ha flyktet fra krig og konflikt. Bare de aller mest ressurssterke vil oppnå nivå B1 innen den tidsrammen myndighetene har satt, sier Hals.

Under høringen i Stortinget i mai 2020 deltok Ann Mari Milo Lorentzen fra sentralstyret i Utdanningsforbundet. Hun tok til orde for at kravet til botid i Norge i sju år eller mer og statsborgerskapsprøven bør være tilstrekkelig for å få norsk statsborgerskap.

– Retten til statsborgerskap er en rett alle har, fastslått blant annet i Barnekonvensjonen og Europarådets konvensjon om statsborgerskap, påpekte hun.

Gjelder alle fra 18 til 67 år

Tirsdag kom innstillingen fra Kommunal- og forvaltningskomiteen som viser at det er flertall for å skjerpe kravet til ferdigheter i norsk muntlig for å oppnå norsk statsborgerskap. Kravet skal heves til B1 i norsk muntlig, som tilsvarer nivået norske elever har etter 10 års skolegang.

I den nye lovparagrafen kommer det til å stå at «alle søkere mellom 18 og 67 år skal ha oppnådd minimum nivå B1 på muntlig prøve i norsk og ha bestått statsborgerprøve. 18-årsgrensen beregnes ut fra søknadstidspunktet.»

Det skal utarbeides en forskrift med visse unntak fra kravene.

Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti utgjør flertallet. De skriver at bakgrunnen for lovforslaget er at «norsk statsborgerskap skal henge høyt».

Språkprofessor: – En dårlig løsning

Det at det åpnes for unntak er en dårlig løsning, skriver språkprofessor Cecilie Hamnes i et debattinnlegg i Bergens Tidende.

Hun skriver: «Språkkravet vil medføre at mange av dem som ønsker å bli norske statsborgere ikke vil klare det. Regjeringen anerkjenner problemet og forslår unntaksordninger som en løsning på fagmiljøenes bekymringer for denne gruppen.»

Nederland var ett av de første landene i Europa som innførte språkkrav for å bli statsborger. Hvis man stryker fire ganger blir man et «lost case». Det har gjort at kommersielle aktører kom på banen med kurs innrettet mot strykresultatet, skriver Hamnes.

På grunn av de negative konsekvensene vil Nederland nå gå bort fra ordningen.

Også Curt Rice, rektor på OsloMet - Storbyuniversitetet skriver på twitter at han er imot lovendringen.

SV støtter ikke lovendringen

I et innlegg i Utdanningsnytt sist uke skrev 108 norsklærere at de går imot lovendringen.

Politisk får fagmiljøet kun støtte fra stortingsrepresentant Karin Andersen i SV. SV viser til at 107 av 121 høringsinnspill ikke støtter forslaget om å heve språkkravet.

I innstillingen skriver SV: «Flere høringsinstanser har uttalt at forslaget om å heve kravet til ferdigheter i norsk muntlig er urealistisk og for dårlig utredet. De mener dessuten at det ikke foreligger forskning som støtter en heving av språkkravet.»

Kunnskapsdepartementet mener derimot at nye norske statsborgere som hovedregel bør kunne uttrykke seg enkelt og sammenhengende om kjente emner og delta uforberedt i samtaler i de fleste situasjoner man møter i dagliglivet. Departementet legger til grunn at mange av dem som har opphold etter utlendingsregelverket, vil ha mulighet til å nå nivå B1 i norsk muntlig.