Store forskjeller i strykprosent

Ved NLA Høgskolen strøk alle de syv som prøvde seg, mens over halvparten besto ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) (se faktaboks).

Søkere til lærerutdanningene som ikke oppfylte kravet om en firer i matematikk, men som hadde minimum karakteren tre, fikk tilbud om å ta gratis forkurs for å kvalifisere seg, med avsluttende prøve 31. juli. Det skyldes regjeringens skjerping av karakterkravet i matematikk som ble innført i fjor høst.

– Trist for dem som strøk

Morten Ørbeck er dekan for Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap ved Høgskolen i Innlandet (HiNN). Færre enn én av fem besto forkurset ved HiNN.

– Vi ble litt overrasket over resultatene fordi vi grundig evaluerte kurset og gjennomføringen fra i fjor, og vi har gjort det vi mener har vært betydelige forbedringer av forkurset. Det har blant annet vært daglig undervisning og oppgaveløsning på campus. Og selv om resultatene var bedre enn i fjor, var de på langt nær så gode som vi hadde håpet på. Det er trist på våre vegne, ettersom vi går glipp av studenter. Men det er mest trist for dem som strøk. Du er ganske motivert for å bi lærer når du sitter inne og regner på matte i juli, sier Ørbeck til Utdanning.

Eldre studenter

Han trekker frem at flere av dem som tok eksamen, er eldre studenter.

– For mange av dem kan det være ti år siden de hadde matte på skolen. Bare det å finne tilbake til karakter-tre-nivået fra videregående kan være utfordrende, og nå skal de i tillegg forbedre den karakteren, sier Ørbeck.

Ved NLA Høgskolen gikk det enda verre. Der strøk alle de syv studentene som tok eksamen.

Til nettavisen Khrono skriver studiesjef Marit Offerdal:

– NLA Høgskolen er selvsagt ikke fornøyd med resultatet. I år styrket vi ressursene ved å øke antall undervisningstimer. Undervisningen i kurset er ikke obligatorisk, og lærernes erfaringer i sommer var at kun mindretallet av studentene fulgte undervisningen, både på campus og på nett.

Bedring ved UiS

Lenger sør, i oljehovedstaden Stavanger, har det vært en bedring i andelen som besto forkurset. Andelen som besto forkurset ved Universitetet i Stavanger (UiS) gikk opp fra 29,5 prosent til 42,5 prosent på ett år.

Karsten Tillerli er rådgiver ved avdeling for etter- og videreutdanning ved Universitetet i Stavanger.

– Vi har vel ikke gjort noen store grep siden i fjor, men har holdt oss til undervisningsopplegget, og studentene fikk en detaljert gjennomgang av hva de skulle lese på, sånn at de var forberedt på samlingene, sier Tillerli.

Glad lektorstudent

Tidligere i sommer snakket Utdanning blant annet med Joshua Amundsen, som tok forkurset i matematikk ved Universitetet i Oslo (UiO).

På Samordna Opptaks sider står det at han har bestått prøven, mens det på UiOs studentweb står at han ikke har bestått.

– Det er en rar situasjon, men jeg snakket med faglæreren, og han sa at jeg hadde bestått, så jeg går ut ifra at jeg har det, sier Amundsen til Utdanning.

– La oss gå ut ifra at du har bestått, hvordan kjennes det ut?

– Før jeg tok forkurset, kjente jeg kanskje litt på at jeg ikke følte meg like smart som de andre som allerede var kvalifisert for lektorprogrammet. Men nå som jeg har stått, føler jeg at jeg er på like fot med medstudentene mine, sier Amundsen.  

Samordna Opptak: kan ikke si så mye

Så hvordan påvirker den høye strykprosenten i forkurset opptakene til lærerutdanningene?

Informasjonsrådgiver Kristian Folkman i Samordna Opptak (SO) sier at SO dessverre ikke kan si noe om det er personer som har stått på venteliste på lærerutdanningene nå får studieplass.

– Lærestedene kan for eksempel ha tatt høyde for at det kunne bli et lavt antall beståtte til forkurset og allerede etterfylt eventuelt ledige plasser med kvalifiserte søkere, skriver Folkman i en e-post til Utdanning.

Hanne Solheim Hansen, prorektor for utdanning og studier ved Nord universitet, sier universitetet «kanskje får et sted mellom 10 og 15 færre studenter enn antatt» fordi nærmere seks av ti studenter strøk på forkurset.

– Det får litt økonomiske konsekvenser, i og med at vi får tilskudd per eksamen og per kandidat som blir ferdig. Men vi har gode opptakstall på resten av studiene, så hvordan det slår ut totalt sett, blir vanskelig å si, sier Solheim Hansen.

– Hvordan vil det påvirke studiemiljøet på lærerutdanningene?
– Det kan bli litt små studentgrupper. Det er lettere å skape et mer stabilt læringsmiljø når det er flere studenter i kullet. Samtidig kan studentene lettere få mer oppmerksomhet når de er færre, sier Solheim Hansen.

SV: Håpløst inntakskrav

Leder i Sosialistisk Venstreparti (SV), Audun Lysbakken, syns regjeringens mattekrav er håpløst.

– Med Høyres inntakskrav så kommer en student inn på lærerutdanningen med 4 i matte, 3 i norsk og engelsk, og 2 i alle andre fag fra videregående skole. En annen student med 3 i matte og 6 i alle andre fag kommer ikke inn. Dette viser hvor håpløst kunnskapsministerens inntakskrav er, skriver Lysbakken i en e-post til Utdanning.

SV mener at det skal stilles krav til studentene, men mener det heller må vurderes å sette opp kravet til søkernes snittkarakter, ifølge Lysbakken.

Les hva kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) mener om matematikkravet i gårsdagens sak på Utdanningsnytt.no her.