Mikroskop og måleutstyr gir lærere og elever ny giv i realfag

– Nytt utstyr gjør det mulig å variere undervisningsmetodene. Det skaper motivasjon og bedre forståelse for hva fagkunnskapen kan brukes til. Elevene kjeder seg mindre og er mer motiverte for å lære, sier Lars Fagerhøi, rektor ved Rakkestad ungdomsskole. 

Fagerhøi har selv bakgrunn som lærer i naturfag. Han har fått fint besøk denne maidagen, av Senterpartiets utdanningspolitikere Marit Knutsdatter Strand og Kjerstin Wøyen Funderud. De ivrer for mer praktisk undervisning og vil se hva ekstra penger til praktiske realfag kan brukes til. 

I 2022 sa stortinget ja til et forslag fra Høyre om en "helhetlig ungdomsskolereform". To år senere la regjeringen frem stortingsmeldingen «En mer praktisk skole – bedre læring, motivasjon og trivsel på 5. –10. trinn».  

Samme år satte de av 127 millioner i en egen utstyrspott. Skoler over hele landet kunne søke om midler til utstyr som ville gjøre undervisningen mer praktisk. 

328 kommuner fikk tilskudd. En av dem var Rakkestad. 205.000 kroner tikket inn på kommunens konto. 

I år er potten på 160 millioner og Rakkestads skoler har fått tildelt 270.000. Ungdomsskolens andel er på 70.000 kroner. De har gått til blant annet mikroskoper, måleutstyr og vindmøllemodeller. 

Måler vannkvalitet

– Ett av prosjektene våre har vært å besøke Bodal renseanlegg. Etterpå har elevene fått bruke det nye måleutstyret til å måle vannkvaliteten i Glomma, forteller realfagslærer  Marte Seteklev Godberg. 

Godberg har en mastergrad i praktisk undervisning i matematikk. Nå får hun bruk for den kompetansen.

Lærer Frank Bredholt, som underviser i matematikk, har sett et helt nytt engasjement blant sine elever etter at de fikk mulighet til å ta i bruk nytt utstyr.

– Vi har kjøpt inn kortstokker, målebånd, volumenheter og vekter til hverdagsregning. I tillegg har vi kjøpt inn utstyr som gjør det enklere å ha uteskole. Denne måten å undervise på gjør at elevene får mer forståelse for hva fagne kan brukes til, forteller han.

Prosjektskole og arbeidslivsfag

Rakkestad ungdomsskole har jobbet med å gjøre skolehverdagen mer praktisk og variert over tid. På en visningsrunde forteller rektor Lars Fagerhøi om Prosjektskolen, arbeidslivsfaget, samarbeidet med FAU og med lokalt næringsliv.

– Engasjerte foreldre har søkt om midler til idrettsanlegg og brukt sommerferien på å fikse opp skolen, forteller han og  viser fram den asfalterte basketballbanen og den nyoppussete gymsalen som brukes til mange ulike aktiviteter.

Silja (13), som er elev på Prosjektskolen viser stolt fram noe av det han har laget på verkstedet. Her holder Robert Knold, allmennlærer, til. 

Han liker å holde på med praktiske fag. Knold er opptatt av hva det betyr for elever å få bruke skoledagen her.

– På Prosjektskolen har vi elever som av ulike grunner ikke har klart å tilpasse seg den vanlige skolehverdagen. Elever som får praktisk opplæring hos oss, er ikke borte fra skolen en eneste dag. Nå har vi 8-9 elever her på fulltid, sier han.

Elevene baker også boller og lager annen mat på skolens kjøkken, forklarer Knold.

– Ligger i ryggmargen

Politikerne Knutsdatter Strand og Wøyen Funderud får også bli med inn i drivhuset på Prosjektskolen. Det å kunne gjøre teoretiske fag praktiske og samtidig satse på praktiske fag og fysisk aktivitet for elevene, det mener politikerne er midt i blinken.

– For oss i Senterpartiet ligger denne koblingen mellom teori og praksis litt i ryggmargen, sier Knutsdatter Strand.

Hun er selv realfagslærer med mastergradsutdanning fra Norges miljø– og biovitenskaplige universitet (NMBU). Denne våren gir hun seg som stortingsrepresentant og utdanningspolitisk talsperson for Senterpartiet.

 Wøien Funderud, som allerede er på plass i Utdannings- og forskningskomiteen tar over.

I mai går Knutsdatter Strand ut i permisjon i forbindelse med at hun får sitt tredje barn. Snart tar hun og mannen over gårdsbruket der hun vokste opp. Kanskje er tiden inne for å praktisere i læreryrket også. For hun var bare så vidt ferdig utdannet lektor i realfag da hun ble valgt inn på stortinget.

– Jeg har lyst til det. Nå får vi jo også en mer praktisk og variert skole og med midler til utstyr, sier hun.

Stortingsrepresentanten har hele tiden argumentert for at en praktisk skole handler om noe mer enn de praktiske og estetiske fagene.

– Også politikerne på høyresiden, som først og fremst har snakket om grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving i regning, har nå blitt opptatt av hvordan undervisningen kan bli mer praktisk.