Annonse
Magasin

Du trenger ikke eie mange barnehager for å tjene millioner. Én er nok. Statsråd Torbjørn Røe Isaksen reagerer på at barnehageeiere tar ut skyhøye beløp i lønn, honorarer og utbytte. Foto: Fridgeir Walderhaug

– Kommunene kan kreve tilskudd til barnehager tilbakebetalt

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen reagerer på nyhetene om at eiere av private barnehager tar ut skyhøye lønninger, utbytte og honorarer.

Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

 

I en serie saker har Utdanning avdekket hvordan flere eiere av private barnehager i Ålesund kommune har hentet ut millioner fra barnehagedrift. Felles for disse er at de kun har drevet én eller to barnehager som aksjeselskap.

 

Vi ønsker ikke å drive med millimeterreguleringer. Men dette er offentlige penger som skal komme barna til gode.
Torbjørn Røe Isaksen, statsråd

 

- Mer i lønn enn statsministeren

Kunnskapsministeren er blant dem som reagerer på dette, selv om han poengterer at han bare kjenner sakene fra mediene.

– Men det høres ut som det er veldig høye honorarer og lønnsutbetalinger til eier. Hvis så er tilfellet, kan kommunene kreve tilskudd tilbakebetalt, sier Røe Isaksen til Utdanning.

Han sier det selvfølgelig er slik at en eier kan ha rimelig lønn og honorar.

– Men ikke mer enn det som er vanlig i tilsvarende stillinger og styre. Nivået må ikke gå på bekostning av barna eller innholdet i barnehagen.

– Er det riktig at det er kommunen som er tilsynsmyndighet med egne barnehager?

– Ja. Kommunene har selv sagt at de ønsker ansvar, og da er det viktig at de bruker ansvaret sitt. Fra og med 1. august i år kan fylkesmannen føre tilsyn når kommunen ikke følger opp sitt ansvar.

– Hva er rimelig utbytte?

– For at private aktører skal drive barnehage, har vi åpnet for at det skal være mulig å ta ut et rimelig utbytte. Vi ønsker ikke å drive med millimeterreguleringer. Men dette er offentlige penger som skal komme barna til gode, sier Røe Isaksen.

En av barnehagelederne Utdanning har skrevet om har i snitt de siste årene tatt ut mer i lønn enn statsministeren og rektorene for landets største universiteter med flere tusen ansatte. I 2013 tjente hun dobbelt så mye som Erna Solberg for å drive en barnehage med rundt 120 barn.

Det har vært en rekke saker i media om hvordan store barnehageselskaper som FUS og Espira tjener mye penger på å drive hundrevis av barnehager i Norge. At de store barnehageselskapene har tjent gode penger på å hente ut litt overskudd fra mange barnehager, har fra mange politikere vært akseptert som en forutsetning for å få hjelp fra private drivere til den enorme barnehageutbyggingen de siste årene. De små aktørene har i stor grad gått under radaren.

 

- Regjeringen burde stilt nye krav

Sonja Mandt, medlem i familie- og kulturkomiteen på Stortinget for Arbeiderpartiet, sier at penger som er brukt av fellesskapet og beregnet til et bedre tilbud for barn, bør gå til det.

– Men vi har ikke definert noen utbyttebegrensing, skriver Mandt i en e-post til Utdanning.

Hun mener regjeringen burde stilt nye krav til kvalitet da den høsten 2013 foreslo å øke tilskuddene til private barnehager.

– Regjeringen har gitt 347 millioner kroner for å likestille finansiering av private barnehager med finansiering av kommunale, uten å stille samsvarende krav til blant annet bemanning, tilgjengelighet og opptak, skriver Mandt.

Hun peker på at en rapport fra Telemarksforskning viser at overskuddet i private barnehager har økt markant fra 2013 til 2014, etter å ha ligget ganske stabilt over lengre tid.

– Arbeiderpartiet har stemt imot disse økningene, fordi vi mener at likhet i økonomiske tilskudd må motsvares av likhet i barnehagetilbud, skriver Mandt.

 

Eksemplene vi har sett, der det har blitt tatt ut høye honorarer, er svært uheldig.
Audun Lysbakken (SV-leder)

 

- Svært uheldig

Stortingskollega Audun Lysbakken (SV-leder) minner også om at barnehageloven skal offentlige tilskudd og foreldrebetalingen komme barna til gode.

– Fordi det har vært en diskusjon om hva et rimelig årsresultat innebærer, ble det i 2012 lagt inn presiseringer i loven om vilkårene for dette. Private barnehageeiere tar ut opp mot en milliard kroner i året i utbytte, og det kan ikke fortsette, sier Lysbakken.

– Bør det være et tak på hvor høye honorarer styret kan ta ut?

– Eksemplene vi har sett, der det har blitt tatt ut høye honorarer, er svært uheldig, spesielt når vi ser at ansatte i enkelte private barnehager får så dårlig pensjon. Dessverre har en passiv kunnskapsminister ikke tatt tak i dette.

– Bør lønn til daglig leder og eier være regulert i lovverket?

– Det blir veldig rart at en daglig leder skal kunne innvilge seg meget høy lønn og også meget høyt styrehonorar. Kunnskapsministeren bør ta på alvor alle historiene som nå kommer om skjult utbytte. Jeg vil stille spørsmål til kunnskapsministeren om han kan forsikre barna, foreldrene og Stortinget om at loven etterleves. Hvis han ikke kan det, forventer jeg at regjeringen tar affære raskt, sier Lysbakken.

 

Tre millioner i årslønn 

Utdannings gjennomgang av aksjeselskaps-barnehagene i Ålesund viser at man ikke må være en storaktør for å hente ut mye penger. Én barnehage kan være nok til å bli millionær. Barnehageloven sier at pengene til private barnehager skal komme barna til gode, men at barnehagene også kan ha et «rimelig årsresultat». Men hva er det egentlig som er rimelig?

I Borgundveien barnehage har eier og daglig leder Mette Andestad Eliassen de siste to årene tatt ut over 2,3 millioner kroner i lønn og utbytte. Borgundveien har rundt 7 millioner i inntekter i året. Seks millioner av dette er kommunalt tilskudd.

Mer enn hver sjette krone barnehagen fikk inn gjennom offentlige tilskudd og foreldrebetaling, har de siste to årene gått til lønn og utbytte til eieren. I tillegg har Eliassen tatt opp kortsiktige lån i selskapet, noe som ifølge regnskapsførerens noter til regnskapet er i strid med aksjeloven.

I Trollhaugen barnehage AS har eier og daglig leder Anne Britt Danielsen tatt ut over 8,4 millioner kroner i lønn i perioden 2010–2014. Det innebærer en årlig snittlønn på nærmere 1,7 millioner kroner. Regnskapet for 2015 er ennå ikke tilgjengelig.

I samme periode har barnehagen hatt over 84 millioner kroner i inntekter. Hver tiende krone har gått til lederlønn. I likhet med Utdanning har også avisen Sunnmørsposten gått gjennom regnskapene til de private barnehagene, og det var avisen som først skrev om Trollhaugen barnehage.

I toppåret 2013 tok Danielsen ut over tre millioner kroner i lønn som daglig leder for barnehagen, som hadde inntekter på rundt 18 millioner. Samme år viser årsresultatet et underskudd på over 600.000 kroner. I årsberetningen skriver Danielsen at dette «skyldes i vesentlig grad økte personalkostnader». Dette er samme året som hun  økte sin egen lønn med over to millioner kroner fra året før.

Samtidig står det i revisorberetningen for Trollhaugen barnehage AS i 2014 at «selskapets aksjekapital er tapt, og det foreligger usikkerhet omkring fortsatt drift».

 

«Gode fremtidige inntekter»

Trollhaugen barnehage AS er eid av selskapet Trollhaugen barnehage Invest AS, som igjen er heleid av Anne Britt Danielsen. Dette selskapet har lånt rundt fem millioner kroner fra datterselskapet Trollhaugen barnehage AS, mens eier Anne Britt Danielsen har tatt opp et lån på drøyt 1,6 millioner kroner i investeringsselskapet. I revisorens beretning står det at «selskapet har gitt kreditt til aksjonær i strid med aksjeloven».

Også for dette selskapet påpeker revisor at mye av egenkapitalen er tapt, og at det er knyttet usikkerhet til fortsatt drift. Anne Britt Danielsen skriver imidlertid i årsberetningen i 2013 at «man har gode fremtidige inntekter i form av utbytte og konsernbidrag».

 

Det skal selvfølgelig være mulig å ta ut overskudd når man driver forretningsdrift.
Bjørn Hollingsæter, siviløkonom.

 

Vil ikke kommentere

Utdanning har forsøkt å få intervju med både Anne Britt Danielsen og Mette Andestad Eliassen, men ingen av dem vil uttale seg.

Danielsen skriver i en tekstmelding til Sunnmørsposten at uriktige eller misvisende opplysninger om henne eller selskapet vil vurderes rettsforfulgt. I etterkant av nyhetssakene har hun engasjert advokat Christian Garmann i Advokatfirmaet Engelsen. Han har svart Utdanning og Sunnmørsposten at mediedekningen av saken har en slagside, og at de derfor ikke ser det som hensiktsmessig å engasjere seg i dekningen.

«Trollhaugen barnehage AS vil forholde seg til kommunen som tilsynsmyndighet og besvare de spørsmål som måtte komme derfra så utførlig som mulig», skriver Garmann.

I en tekstmelding til Utdanning henviser Mette Andestad Eliassen til regnskapsansvarlig for kommentarer. Det viser seg at både Trollhaugen barnehage AS og Borgundveien barnehage AS har hatt samme regnskapsfører, siviløkonom Bjørn Hollingsæter.

Om Borgundveien barnehage AS sier Hollingsæter til Utdanning at eier fikk et lån fra barnehagen i forbindelse med at barnehagen ble et aksjeselskap.

– Dette er et lån som skal betales ned over tid, sier Hollingsæter.

– Mener du at utbyttet som er tatt ut er rimelig?

– Det skal selvfølgelig være mulig å ta ut overskudd når man driver forretningsdrift. Dette er ikke statens penger, men en barnehage som driver bra. Det bør være en selvfølge at man skal tjene penger når man driver et selskap.

– Er det rimelig at eier tar ut nesten 20 prosent av driftsinntektene i lønn og utbytte?

– Når en driver næring, er jo ønsket å ha størst mulig overskudd, sier Hollingsæter.

 

 

 

Langt lavere lønninger

I to andre private AS-barnehager i Ålesund har eierne tatt ut langt mindre i lønn. Den har ligget på 600.000 og 700.000 kroner i året, hvis man også regner med utbytte og styrehonorarer. Det vil si at i disse barnehagene har 4–7 prosent av inntektene gått til eierne.

Barnehagene i Ålesund som driver som andelslag gjennom samvirkeforetak, er også langt unna millionlønninger til sine daglige ledere. I Ebbegarden barnehage, som har årlige inntekter på rundt 17 millioner, var årslønnen til daglig leder på under 530.000 kroner.

– Vi har satt lønnen til daglig leder ut fra vanlig tariff for barnehageansatte. Så har vi i styret innvilget at hun har fått en Iphone, noe vi føler er innafor, sier styreleder i Ebbegarden barnehage, Silje Ødegård Flisnes.

Hun ønsker ikke å uttale seg om pengebruken i andre barnehager, men understreker at de i Ebbegarden er opptatt av at overskuddet skal gå til barnas beste som flere ansatte, flere leker og bedre uteområder.

– Med den økonomien Ebbegarden barnehage har, hadde dere hatt mulighet til å gi en lønn til daglig leder på 2–3 millioner kroner i året?

– Nei. Og hadde vi hatt råd, ville heller ikke pengene gått til det, sier Flisnes.

 

Vi ser at vi bør gå djupere inn i regnskapene.
Bjørn Ivar Rødal, kommunalsjef for oppvekst i Ålesund kommune.

 

Får ikke detaljerte regnskap

Kommunalsjef for oppvekst i Ålesund kommune, Bjørn Ivar Rødal, har varslet at kommunen kommer til å gjennomføre tilsyn.

– Vi kommer til å sende ut varsel i løpet av to uker til noen utplukkede barnehager, sier Rødal og opplyser at det gjelder flere enn dem som har vært omtalt i mediene den siste tiden.

– Har du noen kommentarer til opplysningene som har kommet frem i våre og Sunnmørspostens saker om de private barnehagene i Ålesund?

– Vi ser at vi bør gå djupere inn i regnskapene og etterspørre flere opplysninger. I enkelte tilfeller har vi gjort det, men vi har ikke sett noen uregelmessigheter.

– Får ikke dere de samme regnskapene som de som blir sendt inn til Brønnøysund?

– Nei, det har ikke vært de samme kravene ved innsendelse til kommunen.

 

Ønsker samme regelverk for barnehager som for skoler 

Linn Herning, nestleder i paraplyorganisasjonen For velferdsstaten, har arbeidet med å kartlegge og samle erfaringer med kommersielle selskaper i velferdstjenestene.

– Kommunene har i liten grad ført tilsyn med de private barnehagene. Det er bygd på et tillitsforhold, og mange bryter tilliten, sier Herning.

– Jeg skulle ønske at vi hadde det samme regelverket for barnehage som vi har for skoler, at det ikke var tillatt å tjene penger på barnehage. I tillegg mener jeg at vi bør stramme inn fra alle kanter for at de som driver barnehage bare for å tjene penger, forsvinner ut.

– Skal det ikke være tillatt å tjene penger?

– En skal selvfølgelig ha anledning til å ta ut vanlig lønn, men ikke å ta ut mer enn det som er vanlig i markedet.

 

Så vidt jeg vet, er det ikke en generell regel mot høye styrehonorarer. Det må være i samsvar med jobben en gjør.
Trond Erik Lunder, samfunnsøkonom ved Telemarksforskning.

 

- Regelverket bør være tydeligere

Private barnehager kan ikke overbetale eier, ifølge Trond Erik Lunder.

– Regelverket rundt barnehagedrift er vanskelig å håndtere. Det sies at overføringene og foreldrebetalingen skal gå til barnehagedrift, men det kan også tas ut et rimelig utbytte, sier forsker og samfunnsøkonom Trond Erik Lunder ved Telemarksforskning til Utdanning.

Han har blant annet forsket på konsekvensene av statlige budsjettoverføringer og kostnader i barnehager.

– Kan en ta ut så mye lønn en vil som eier?

– Personalkostnadene per barn i barnehagen kan ikke avvike i vesentlig grad fra andre barnehager, så det er den samlede summen til lønn i barnehagens regnskaper som bør samsvare.

– Kan en ta ut så mye styrehonorar som en ønsker?

– En kan ikke overbetale eier eller eiers nærstående gjennom styrehonorar. Så vidt jeg vet, er det ikke en generell regel mot høye styrehonorarer. Det må være i samsvar med jobben en gjør, sier Lunder.

– Hvorfor er det sånn at noen barnehager kan tjene mye penger, mens andre så vidt går rundt?

– De driver mer effektivt. Nyere bygg og størrelsen på barnehagen har også noe å si for hvor lønnsom den er å drive. I tillegg er det ganske stor variasjon mellom kommuner når det gjelder tilskuddsnivået.

– Hvordan kan en sikre at eierne ikke tar ut høy lønn, honorar eller utbytte?

– Hvis formålet er å regulere mer enn de mest ekstreme tilfellene, bør regelverket være tydeligere. Det er for så vidt regulert i dagens regelverk. Problemet er at det er vide gråsoner, sier Lunder.

Nestleder i Utdanningsforbundet Terje Skyvulstad mener det må bli ulovlig å ta ut utbytte fra barnehagene.

– Barnehage er utdanning, og vi er imot at man skal tjene penger på utdanning. Vi ønsker at regelverket for barnehager var det samme som for private skoler. Det skal ikke være mulig å tjene penger på skole og barnehage, sier Skyvulstad.

 

Nyhetsbrev


Meld deg på!


 
 

Fakta

Dette er hovedsaken i Utdanning nr. 16/2016

 

Dette er saken

  • To barnehageeiere i Ålesund har enkelte år tatt ut hver sjette krone av inntektene i lønn og utbytte til seg selv.
  • En av dem bevilget seg ett år en årslønn på over tre millioner kroner for å drive en barnehage med rundt 120 barn.
  • Den andre har de siste to årene tatt ut rundt 2,3 millioner kroner i lønn og utbytte for arbeidet med å drive en liten barnehage med sju millioner i årlige inntekter.
  • Begge to har gjennom barnehageselskapene også bevilget lån til seg selv i strid med aksjeloven, ifølge regnskapene.
  • To ektepar som driver en barnehage i Ålesund og en i Sykkylven, har på sin side tatt ut over 4,5 millioner kroner i styrehonorar siden 2010. Dette kommer på toppen av at det tas ut lønn som daglig leder.

_____________________

 

Hei!

Kommentering av artikler er ikke tillatt mellom midnatt og 06:00.
Velkommen tilbake!

 

_________________________

Fakta

Dette er hovedsaken i Utdanning nr. 16/2016

 

Dette er saken

  • To barnehageeiere i Ålesund har enkelte år tatt ut hver sjette krone av inntektene i lønn og utbytte til seg selv.
  • En av dem bevilget seg ett år en årslønn på over tre millioner kroner for å drive en barnehage med rundt 120 barn.
  • Den andre har de siste to årene tatt ut rundt 2,3 millioner kroner i lønn og utbytte for arbeidet med å drive en liten barnehage med sju millioner i årlige inntekter.
  • Begge to har gjennom barnehageselskapene også bevilget lån til seg selv i strid med aksjeloven, ifølge regnskapene.
  • To ektepar som driver en barnehage i Ålesund og en i Sykkylven, har på sin side tatt ut over 4,5 millioner kroner i styrehonorar siden 2010. Dette kommer på toppen av at det tas ut lønn som daglig leder.