Annonse
Magasin

Barn i barnehagen lærer å fortelle med uttrykk, engasjement og innlevelse. Foto: Fotolia.com

– Fortellerkompetansen 1.klassingene har fra barnehagen må tas bedre vare på

Det må tas bedre vare på fortellerkompetansen førsteklassingene allerede har med seg fra barnehagen, slik at de bevarer dem og utvikler dem videre, sier førsteamanuensis Trude Hoel ved Lesesenteret.

Annonse

 

 

I barnehagen lærer barn å fortelle med uttrykk, engasjement og innlevelse. Når barna begynner på skolen, legger lærerne ofte vekt på hvordan fortellingen er bygget opp.

I sin doktoravhandling har førsteamanuensis Trude Hoel ved Lesesenteret studert 70 barn på 6 og 7 år skape en fortelling ved å se i en billedbok uten tekst. Barna fortolket bildene i boken, og laget fortellinger med utgangspunkt i det som var viktig for dem på bildene.

 

«Fisken»

Mange barn har lang erfaring med å fortelle og er også dyktige fortellere allerede i barnehagen. Men når de kommer inn i skolen, lærer de at det er andre sider ved fortellingen som blir viktige. I klasserommet lærer de om hvordan fortellinger er strukturert. Her er det «fisken» gjerne kommer inn i bildet: en fortelling har en begynnelse, midte og en slutt.

Ifølge Hoel inneholdt ingen av fortellingene barna laget både innledning, hoveddel og avslutning.

– Og det er jo ikke så rart. For selv om barnelitteraturen barna møter i barnehagen som regel er systematisk bygd opp, er jo ikke dette noe man snakker med barna om. Man bruker ikke lesestunden på å si at «Her er innledningen», og «Her starter hoveddelen,» eller «Hvor tenker du at avslutningen begynner?» Men at barna ikke er observante på hvordan fortellinger er bygget opp, betyr jo ikke at de mangler fortellerkompetanse, sier Hoel, ifølge lesesenteret.uis.no.

 

– La barna utvikle fortellerkompetansen

Ifølge Hoel reflekterer dette at det finnes to forskjellige måter å se på en fortelling på.

– Man kan si at det å fortelle er en språklig måte å fremføre et innhold på. Eller man kan si at en fortelling er en språklig måte å organisere et innhold på. Begge disse forklaringene er like riktige! Det er synd at skolen i så liten grad legger vekt på den første beskrivelsen, som gjenspeiler fortellerkunnskapen barna allerede har med seg fra barnehageårene, mener Hoel.

Ifølge Hoel vil det stilles flere krav til barnas fortellinger når de kommer opp i høyere klassetrinn, og da er det nettopp de fortellerkvalitetene barna har med seg fra barnehagen, som igjen blir viktige. Da legges det stor vekt på engasjement og deltakelse, gjennom dialog, utbroderinger og uttrykk for empati. Derfor mener hun det må tas bedre vare på fortellerkompetansen førsteklassingene allerede har med seg, slik at de bevarer dem og utvikler dem videre.

– Lærerne må være bevisste på kompetansen de yngste barna faktisk viser når de forteller, og la dem utvikle det videre, sier Hoel.

Fakta

Denne artikkelen var først publisert i Bedre skole nr. 2/2016

Fakta

Denne artikkelen var først publisert i Bedre skole nr. 2/2016