– Krav om fast arbeidstid betyr mange misfornøyde lærere

Bjerkestrand har avgitt sin stemme i uravstemningen, men vil ikke røpe om hun trykket på ja- eller nei-knappen. I dag jobber hun som rektor ved Slettebakken skole i Bergen, og hun karakteriserer avtalen som verken bra eller dårlig.

I stedet velger hun å trekke fram positive og negative sider ved forhandlingsresultatet.

– Dette har vært tøffe forhandlinger. Med det utgangspunktet synes jeg ledelsen i Utdanningsforbundet har gjort en god jobb. Det beste med den avtalen de har anbefalt å stemme ja til, synes jeg er at tiden lærerne selv bestemmer over, er økt. I større grad enn med den gamle arbeidstidsavtalen kan lærerne nå bestemme hva de skal bruke tiden sin på. Det betyr at et viktig prinsipp er beholdt. Samtidig er undervisningstiden uendret og ressurstilgangen til skolen beholdt.

• Les også: Streik rammer ikke ferie og avspasering 

– Lærerne får et større profesjonelt handlingsrom

– Hva er det lærerne mister?

– Lærerne får større innflytelse over hva de skal gjøre, men de kan miste retten til å bestemme hvor arbeidet skal utføres. Samtidig tror jeg fornuftige skoleledere er i stand til å praktisere avtalen på en måte som ikke blir for rigid.

– Det har vært sterke negative reaksjoner på at avtalen innebærer at lærerne skal være til stede på skolen i 7,5 timer hver dag. Hva tenker du om det?

– Jeg forstår godt de negative reaksjonene på denne delen av avtalen. I et samfunn med et arbeidsliv som er blitt stadig mer fleksibelt, kan jeg ikke skjønne hvorfor arbeidsgiver ønsker å tvinge igjennom kravet om fast arbeidstid på skolen. Det arbeidsgiver oppnår ved å innføre denne bestemmelsen, er mange misfornøyde lærere.

– Hvordan ser du på avtalen som skoleleder?

– Som skoleleder har jeg nå fått mindre styringsrett over lærernes arbeidstid. Rektor får med den nye avtalen styringsrett over færre timer. Det betyr at lærerne kan bruke mer av arbeidstiden sin knyttet opp mot undervisning av elevene, mens skoleledelsen i mindre grad kan belegge timene med møter. Dette har vært et viktig krav fra lærernes side. Slik sett får lærerne et større profesjonelt handlingsrom. Det synes jeg er bra.

• Les også: Hjetland er forskrekket over språket lærerne bruker 

Overrasket over språkbruken

– I debatten om forhandlingsresultatet er det kommet hard kritikk mot ledelsen i Utdanningsforbundet. Hva synes du om det?

– Det bør være et stort rom for ulike synspunkter, for kritikk og motargumenter. For Utdanningsforbundet ligger det en styrke og kraft i det. Men man bør kunne forvente saklighet.

Sosiale medier har i større grad en tidligere blitt en arena for kritikk av tariffoppgjøret. Det er rettet hardt skyts mot ledelsen i Utdanningsforbundet, og i enkelte tilfeller har det kommet ren personsjikane.

– Opplevde du det samme da du var leder?

– Alle vi som har vært ledere, har måttet tåle hard kritikk. Særlig er avslutningen av en streik en vanskelig fase. Saklig kritikk må vi selvsagt forholde oss til og takle, men språkbruken som har vært benyttet i sosiale medier under årets tariffoppgjør, synes jeg har vært overraskende. Enkelte av ytringene faller på sin egen urimelighet, sier Bjerkestrand.

– Hva er ditt råd til ledelsen?

– Det som ble stilet direkte til meg, leste jeg naturligvis. Men min taktikk var ikke å lese alt som ble skrevet. Det samme vil jeg foreslå for den nåværende ledelsen i Utdanningsforbundet, sier hun.