Bruker statstøtten på erstatning til lærere

Torsdag 21. oktober møttes lærerne og deres advokater representanter for Den norske skole Gran Canaria i Las Palmas for å bli enige om det som lærerne kaller uberettigede oppsigelser. Møtet endte med at skolen må betale lærerne erstatning.

– Et tap for alle

Erstatningssummen varierer ut fra hvem Utdanning snakker med, men ligger i størrelsesorden 3-4,5 millioner kroner. Lærerne som har fått erstatning sier det dreier seg om 4,5 millioner kroner.

Rektor ved skolen Sven Erik Rise sier til Utdanning at det dreier seg om 3,5 millioner kroner, og at pengene som de nå må betale ut til flere oppsagte lærere skal tas fra et fond.

– Skolen ble i sin tid gitt til stiftelsen så vi har ikke noe husleie. Derfor går husleiepengene inn i et fond, som nå skal dekke utbetalingen til lærerne, sier Rise.

– Stammer disse pengene fra statsstøtten skolen har fått fra norske myndigheter?

– Ja, du kan si det, men de kommer også fra innsparte lønninger etter at lærerne i alle år har gått på redusert lønn. I likhet med andre spanske bedrifter har en del av lønnsbudsjettet gått til nettopp oppsparing til eventuelle sluttpakker, sier Rise som lover at dette ikke vil gå ut over elevene og undervisningen.

Det har vært mye uro rundt skolen etter at det i vår ble kjent at lærere var sagt opp og måtte gå på dagen. Det var til tider steile fronter ved skolen hvor en gruppe lærere stod mot en annen gruppe lærere som støtter rektor. Stridens kjerne er ifølge mange av de oppsagte lærerne Utdanning har snakket med, rektors lederstil og måte å drive skolen på.

– Det er kjempedeilig å bli ferdig med denne saken, men jeg vil ikke karakterisere det som en seier for skolen. En slik uro rundt en skole er et tap for alle. Men nå skal jeg konsentrere meg om å lage en god skole, et godt arbeidsmiljø og slippe flere søvnløse netter, sier Rise.

• Les også: Jusprofessor har ingen betenkeligheter med å bruke statstøtte-penger til erstatning til lærerne

Får ikke fortsette å krangle

Ifølge flere av de oppsagte lærerne har rektoren nå laget et omfattende taushetspliktsdokument, hvor all makt i praksis er lagt til rektors stilling. Dokumentet skal ifølge disse lærerne bli presentert for enhver som begynner å jobbe ved skole på første dag på arbeid.

– Stemmer det?

– Ja vi har laget et dokument, men det handler ikke om at det er jeg som skal bestemme. Det er en erklæring hvor ansatte sier at de ikke skal skrive usannheter til elever og foreldre, og at de ikke kan si usannheter om skolen til pressen. Her på skolen har vi et åpent samfunn hvor vi di diskuterer alt, men ansatte skal ikke gå til pressen og snakke usant, sier Rise.

På grunn av uroen ved skolen bestemte Utdanningsdirektoratet å avlegge skolen et besøk, et såkalt stedlig tilsyn. Det skjedde også i forrige uke. Utdanningsdirektoratet vil ikke kommentere tilsynet før de kommer med en rapport trolig ved årsskiftet.

Rise sier at besøket gikk fint.

– De bestemte hvem som skulle intervjues og det gikk fint. I tillegg til meg intervjuet de lærere, spesialpedagoger, alle i styret, samt noen elever og foreldre. I tillegg kom noen foreldre for å la seg intervjue og det tok direktoratet seg tid til. Jeg var dønn ærlig og sitter igjen med en god følelse. Når rapporten kommer skal vi se på den og korrigere det som må korrigeres, sier Rise avslutningsvis.

En av de oppsagte lærerne Karen Anna Børresen forteller til Utdanning at hun nå er kommet til Norge for å roe ned etter en lang kamp.

– Vi har signert et papir som sier at vi ikke skal fortsette å krangle, så nå er det fred og ro, sier hun.

– Hva synes du om at pengene som dere nå får er penger som skulle gå til skolens drift og for å opprettholde et tilbud til skolens elever, blant dem syke barn?

– Jeg er ikke glad for pengene, men slik vi så det var det ikke noe valg, sier Børresen.

Advarer norske lærere

I en uttalelse som Utdanning har fått, som er signert de fem lærerne Karen Anna Børresen, Bente Danielsen, Brit Fylling, Wenche Randi Reinertsen og Kirsten Aamodt, kommer det fram at de er lei seg for at skolen nå må ut med så mye penger.

Dette er penger som tidligere administrasjon har bygget opp. De er nå kastet bort på uforklarlige oppsigelser og advokatsalærer, skriver de fem.

– Vi velger å motta en korrekt eller bortimot korrekt erstatningssum framfor å miste alt. Helst ville vi hatt jobb, men vi ser at dette på mange måter blir umulig med den ledelsen skolen har i dag. En erstatningssum kan ikke på noen måte, heller ikke økonomisk, erstatte 10-15 års arbeid og pensjonsrettigheter (…) Vi kan ikke arbeide i en bedrift som ikke respekterer fri rett til fagforeningsdannelse og som drives etter prinsipper som et moderne demokrati ikke kan tolerere. Vi ser med sorg på utviklingen på skolen, men håper at den igjen skal bli ” et godt sted å være og et godt sted å lære”.

Avslutningsvis vil de fem lærerne advare andre som ønsker å arbeide i utlandet.

– Norske regler og praksis gjelder ikke. Foreta nøye undersøkelser om dine plikter og rettigheter før du tar deg slikt arbeid. Vi respekterer selvfølgelig lovene i det landet vi arbeider, men vi har opplevd at det sjongleres med to lovverk, skriver de i brevet.