Rettebyrde knekker norsklærerne

• Dette er temasak i Utdanning nummer 15/2010

I norskfaget i videregående skole studieforberedende skal elevene ha tre karakterer. Én i hovedmål, én i sidemål og én i muntlig. I yrkesfag skal de ha én i hovedmål og én i sidemål. Dette medfører et stort vurderingspress og rettebyrde, mener lærerne. De ønsker én karakter i norskfaget.

– I fjor fikk vi valget mellom én og tre karakterer i norsk. Ingen ønsket tre, forklarer Kjetil Smedal, elev i vg2 studieforberedende ved Fana gymnas i Bergen.

– Noen hevder seg i sidemål, men er svak i muntlig. Likevel synes jeg det gir mer oversikt med en karakter. Det er lettere å holde styr på, mener Thomas Helland fra samme klasse.

– Hvis du er dårlig i ett av norskfagene, kan det trekke karakteren ned. Men jeg synes det likevel er greit med én karakter, sier Ida Mork.

Hun peker på at det er mye innleveringer i norsk. Det er det faget som har flest oppgaver å løse og ofte lange tekster å lese.

Både Ida, Thomas og Kjetil mener det er nyttig å ha kompetansemål i norskfaget.

– Det er greit å vite hva man blir målt etter. Ellers vet vi ikke hva vi må kunne og hvordan vi ligger an. Hvis jeg ikke vet hva jeg måles etter, vet jeg ikke hva jeg skal øve på og kan ende opp med en dårlig karakter, fastslår Kjetil.

– Bedre konsentrasjon

Det er andre året elevene i vg1 og vg2 ved Fana gymnas får én karakter i norskfaget i stedet for de lovfestede tre. Ifølge opplæringsloven skal det gis karakter i skriftlig hovedmål, skriftlig sidemål og norsk muntlig. Hver skriftligkarakter skal ha to - tre vurderinger av omfattende skriftlige arbeider hvert halvår som dokumenterer elevenes nivå.

Det er antall karakterer kombinert med at norskfaget bare har fire uketimer de to første årene som gjør at faget blir for oppstykket og rettebyrden for stor, mener norsklærer og avdelingsleder for norskfaget ved Fana gymnas, Lisbeth Norendal. Det ønsket hun å gjøre noe med. Én karakter ville føre til mindre rettebyrde, bedre konsentrasjon og at man slapp diskusjonen om hvor de ulike disiplinene hørte hjemme, mente hun.

– Rektor var positiv og vi søkte Utdanningsdirektoratet om å sette i gang forsøk med én karakter. Søknaden fikk vi gjennomslag for. 

Forsøket ble snart kjent. Norendal får nå henvendelser fra norsklærere over hele landet som vil høre og lære.

– Håpet er at presset på myndighetene blir så stort at det skjer noe, sier hun.

– Hvorfor er det mer arbeidsbesparende med én norskkarakter?

– Elevene får tre lange stiler i løpet av et halvt år. I tillegg får de mange mindre oppgaver. De skal også ha underveisvurdering. Ved å sette én karakter, bruker vi mer tid til å gå grundigere inn på hvert enkelt arbeid, i stedet for hele tiden å skifte tema for å få nok grunnlag til å sette karakterer.

Norendal sier hun bruker i gjennomsnitt 25 minutter på å rette en stil. Men 27 elever i klassen utgjør det om lag 12 timer. Da går lørdag og søndag med til å rette.

– Har læreplanen i norsk blitt mer krevende med Kunnskapsløftet?

– På ett vis, for det er mye nytt å sette seg inn i. Samtidig står vi friere til hva vi vil lese. Men det er ikke læreplanen som er det store problemet, men evalueringsregimet som tar knekken på oss. Vi er pålagt mer individuell opplæring og mer kriteriebasert evaluering enn før. Vi bruker mer tid på rettearbeid når vi skal rettlede hver enkelt elev individuelt til å bli bedre skrivere. Vi skal forklare hvordan eleven kan oppnå bedre resultater, og dette er jo en positiv utvikling. Problemet er bare at det er svært tidkrevende, og faget har få timer.

Hun peker på at det ifølge læreplanen er ingen forskjell på kravene i hoved- og sidemål. Elevene har like mange innleveringer, og de skal kunne skrive like godt i begge målformene. De får samme typer oppgaver i sidemål som i hovedmål. 

– Forskjellen er at vi ikke underviser i grammatikk i hovedmålet, men det må vi i sidemålet.

Noen hevder at én karakter er en måte å bli kvitt nynorsk på. Mitt poeng er at sidemålet ikke kommer dårligere ut med én norskkarakter, for hvis de ikke jobber med sidemålet, påvirker det hele karakteren. Før var det jo slik at noen syntes det var tøft å få en toer i nynorsk. Nå blir det en helhet i faget. Det blir ikke så fragmentert, sier Norendal.

– Forstår lærerne i andre skriftlige fag at norskfaget er mer arbeidskrevende?

– Generelt sett er det ikke lett å få forståelse for det. Det er nok grunnen til at vi aldri har fått lavere leseplikt. Derfor er det viktig å se etter andre løsninger, for ellers vil ikke de unge begynne i norsklæreryrket.

– Forsøket med en karakter i norsk gjelder i vg1 og vg2, ikke vg3. Hvorfor?

– Det er en ren strategi, vi ville ikke fått gjennomslag for eksamensåret. Men målet er å innføre det også det tredje året selv om vi da har seks uketimer slik at arbeidspresset ikke blir fullt så stort.

Norendal kan også tenke seg en alternativ løsning.

– Jeg har veldig tro på at det ville være bra å avslutte sidemålet etter vg2. Det ville gi mer sammenheng i nynorskopplæringen, og det ville skapt bedre læring i sidemålet.

Norendal har vært norsklærer siden 1983. Hun har prøvd både å ha tre og to parallelle klasser i norsk samtidig.

– På Fana gymnas har de fleste norsklærerne bare én klasse i norsk og fyller stillingen med mindre arbeidskrevende fag. Det er en villet politikk fra ledelsen for at ikke arbeidsbyrden skal bli for stor. Det sier mye om hvor tungt det er å undervise i norsk, mener hun.

– Er det vanskelig å rekruttere norsklærere?

– Jeg har vært øvingslærer i mange år. Det er veldig lenge siden jeg har hatt en norskstudent. Det tyder på at rekrutteringen ikke er så sterk, sier Norendal.

– Kan være selvpålagt

Petter Skarheim, direktør i Utdanningsdirektoratet, mener dokumentasjonskravene som lærerne opplever kan være selvpålagt.

– Det har ikke skjedd så mye med norskfaget etter Kunnskapsløftet og de nye vurderingsforskriftene. Dokumentasjonskravet har ikke økt. Det var tre karakterer også under den forrige læreplanen, unntatt i sidemålet det første året, sier Skarheim.

Han mener vurderingsforskriftene ikke stiller større krav til dokumentasjon enn før, og at noen av dokumentasjonskravene som lærerne opplever derfor kan være selvpålagt.

– Det er ikke lovpålagt at elevene skal ha så og så mange stiler. Lærerne skal vurdere elevene, men det trenger ikke være skriftlig. Det bekymrer oss likevel at mange norsklærere opplever økt arbeidspress. De er ryggraden i vårt utdanningssystem.

– Hva vil direktoratet gjøre for å lette arbeidsbyrden for norsklærerne?

– Vi skal nå gå kritisk gjennom læreplanen og vurderingsordningene. Vi vil snu hver stein, for vi ønsker at norsklærerne skal ha de beste rammebetingelser. Vi har også oppnevnt ”Forum for norskfaget” som består av norsklærere som skal være en ressursgruppe for oss. Forumet hadde nylig sitt første møte, sier Skarheim.

– Norsklærerne uenige

– Det kan være at vi retter for mye. Det at vi skal sette tre karakterer gjør det svært utfordrende å drive den skriveopplæringa som vi vet virker; nemlig å la elevene arbeide videre med tilbakemeldingene fra læreren og levere den samme teksten flere ganger. Man blir mer opptatt av å ha et bredt nok grunnlag for standpunktkarakteren, i stedet for å fremme læring. Men det er uenighet i styret om vi skal går inn for én eller tre norskkarakterer. For mange er det viktig å vise at de har gode karakterer i sidemålet, sier daglig leder i Landslaget for norskundervisning, Kjersti Rognes Solbu.

– Det har lenge ulmet blant norsklærerne på grunn av stort arbeidspress. Det kan en blant annet lese på LNUs blogg. Det har sammenheng med at læreplanen har så mange emner. Mange lærere får en følelse av å gjøre alt overfladisk fordi faget er blitt så stort.

Hun forteller at LNU får signaler fra medlemmer om at de ikke orker å ha 100 prosent stilling som norsklærere. De går ned i stillingsprosent og får lønn deretter.

– Galt når karakterene styrer pedagogikken

– Så lenge vi har timefordelingen 4 - 4 - 6 er én norskkarakter den beste løsningen, sier norsklærer og vara hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Hordaland, Brita Bøyum.

– Både hovedmål, sidemål og muntlig er tjent med én karakter. Samtidig må man være åpen for at en av disiplinene kan trekkes til eksamen. Norskfaget er en helhet. Skal en være god i norsk, så mestrer en begge målformer og muntlig. Oppdelingen i tre er en anakronisme, mener Bøyum.

– Hva mener du om å ha intensivopplæring i sidemålet i vg2 ?

– Jeg er ikke avvisende til det. Men foreløpig holder jeg på at én karakter er en god løsning med de rammene vi nå har. Så kan en snakke om at læreplanen er for omfattende, eller at faget skulle hatt flere timer. Men i så fall må en gjøre store grep.

– Elever i yrkesfag har to timer norsk i hvert av de to første årene og skal ha to karakterer i norsk, en skriftlig og en muntlig. Hvordan ser du på det?

– Det er meningsløst. Også her bør det være én karakter.

Bøyum mener det i dag er slik at karakterene styrer pedagogikken.

– En norsklærer fortalte meg at når norskseksjonen ved hennes skole planlegger undervisningen, tar de utgangspunkt i hvor mange karakterer de bør sette og hvor mange innleveringer de bør ha. Det blir helt feil når prøver og innleveringer styrer undervisningen i faget i så stor grad. 

Hun peker på at lærerne nå skal vurdere for læring ifølge vurderingsforskriftene.

– Men når en skal sette så mange karakterer, blir det vurdering for å få karaktergrunnlag, ikke for læring. Dermed bidrar karaktersettingen til å undergrave intensjonene med vurderingen. Dette er mitt viktigste ankepunkt.

– Dersom antall karakterer reduseres til én, vil læreren få større mulighet for å legge trykket der hun ser behovet er størst. Mange elever har problemer med skriving. Da må læreren legge vekt på skrivetrening over tid. Det blir problematisk når en samtidig skal ha karaktergrunnlag i de andre delene av faget ved hver halvårsvurdering.

– Er det fare for at én felles karakter kan svekke nynorsk som sidemål?

– Med én karakter i norsk kan du styrke sidemålet, fordi du aldri kan få en god karakter i norsk hvis du ikke behersker begge målformene. I dag er det blant en del elever slik at hovedmålskarakteren har høyere status enn sidemålskarakteren, som for de fleste er nynorsk. Også ved en ordning med én karakter bør elevene kunne bli trukket ut til eksamen i sidemål og i norsk muntlig. I dette ligger det en kvalitetssikring.

– Som fagforeningsmenneske tenker jeg også på arbeidssituasjonen for lærerne. Med én karakter kan du konsentrere deg om et tema over tid. Det innebærer færre vurderinger. Men jeg tenker også at faget vil bli bedre kvalitetsmessig. Det blir mer interessant å undervise i norsk og mindre heseblesende og mer interessant for elevene, sier Bøyum.

Utdanningsforbundet i tenkeboksen

– Utdanningsforbundet er i en prosess hvor en ser nærmere på norskfaget og vurderingen i faget. Vi har ikke konkludert ennå, men synes forsøket ved Fana gymnas er veldig interessant. Det er viktig å merke seg at forsøket bare er i vg1 og vg2, ikke i vg3 hvor det er naturlig å gå nærmere inn på sluttvurderingen i de tre disiplinene, sier Utdanningsforbundets kontaktperson for videregående opplæring, Evy Ann Eriksen.

– Hvilke tilbakemeldinger får Utdanningsforbundet fra norsklærerne?

– Veldig mange lærere har sagt til oss at det å gi tre karakterer gir et sterkt dokumentasjonspress. Det tar så mye tid fra undervisningen. Det går utover tiden til læring. Med én karakter blir det ikke nødvendigvis mindre vurdering, men det gir en mulighet for å gjennomføre vurderingsarbeidet etter intensjonen i de nye vurderingsforskriftene. Vi har også fått tilbakemelding om at tre karakterer er vanskelig blant annet når en skal vurdere sammensatte tekster, der en bruker ulike virkemidler for å få fram et budskap. Når en bare gir én karakter, gir det en større mulighet til helhetlig tilnærming til faget.

– Må norsklærerne dokumentere alt? Finner de seg i for mye?

– Jeg er ikke så sikker på at det er der ”skoen trykker”. Fokuset på elevenes rettigheter legger et stort press på arbeidsgiver og ansatte, selv om behovet for mengden av dokumentasjon som trengs for å kunne sette en karakter, vil variere fra lærer til lærer.

– Hvorfor kan ikke Utdanningsforbundet forhandle fram lavere leseplikt for norsklærerne?

– Norsklærerne har høy leseplikt. Det er et omfattende fag med mange emner. Arbeidsbyrden for norsklærerne er et godt eksempel på at arbeidstidsavtalen for lærerne og faglig kvalitet i skolen er samme sak. Når det gjelder spørsmål om leseplikt, er det en del av forhandlingene om ny arbeidstidsavtale i 2012.

– Er det ikke en fare for at mange vil vegre seg for å bli norsklærere dersom en ikke får redusert arbeidsbyrden?

– Jo, det er en stor fare. Det er nok allerede vanskelig å rekruttere ungdom som vil utdanne seg i dette yrket. Det ligger også et stort ansvar på skoleledelsen for at lærere får en arbeidsbyrde som de kan leve med. En bør nok ikke ha mer enn én klasse i norsk, sier Eriksen.

Stoler ikke på lærerne

Leder i Noregs Mållag, Håvard B. Øvregård er positiv til lokale forsøk, men er likevel motstander av at én karakter innføres som en fast ordning.

– Vi vet at vurdering legger sterke føringer på undervisningen. Norsklærerne på Fana gymnas er gode lærere som tar faget seriøst og som sier fra når det blir for arbeidskrevende. Det er ikke godt for noen å gjøre en jobb som er større enn det er mulig å få til. Én karakter i norsk har positiv effekt på Fana gymnas, men å gjøre det til en generell ordning vil ha ødeleggende effekt.

– Hvorfor?

– En risikerer at noen lærere vil gjøre sin private tolkning og nedvurdere nynorsk. Før vi har trygghet for at hovedmål og sidemål blir prioritert, kan vi ikke støtte det. I så fall må en sikre at alle kommer opp til eksamen i nynorsk.

Men jeg støtter alle forsøk som styrker sidemålsopplæring i nynorsk, blant annet at elevene skriver tekster i andre fag enn norsk på sidemålet over en lengre periode. Jeg er opptatt av at elevene skal lære både hovedmål og sidemål godt, sier Øvregård.

Derfor vil han ha mer og bedre opplæring i sidemål. Han viser til at lærerne ved Fana og andre skoler har gode erfaringer med språkbad.

– Hva mener du om å ha intensiv sidemålsopplæring for deretter å avslutte sidemålsundervisningen med eksamen i vg2 ?

– Jeg vil gjerne ha flere forsøk med en skikkelig evaluering, slik at vi kan se hva som fungerer og ikke fungerer, sier Øvregård.

– Åpenbart mer arbeidskrevende

– Det er åpenbart at når vurderingsarbeidet i norsk er blitt mer omfattende, blir det mer arbeidskrevende, sier norskprofessor Frøydis Hertzberg ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) ved Universitetet i Oslo. Hun gir dermed full støtte til norsklærerne.

– Presset blir ytterligere forsterket med tre karakterer. Jeg skjønner godt at lærerne reagerer på det.

Hertzberg synes det er flott at lærerne vil prøve ut én karakter, men sier det er vanskelig å måle om det gir bedre læring med én enn med tre karakterer.

FAKTA

• Fana gymnas er den eneste skolen i landet som har fått innvilget et forsøk med én karakter i norskfaget på vg1 og vg2. Ifølge opplæringsloven skal elevene ha standpunktkarakter i hovedmål, sidemål og muntlig. Det skal elevene ved Fana fortsatt ha i vg3.
• Sandsli videregående skole i Hordaland og Kongsbakken videregående i Troms har søkt om forsøk med én norskkarakter. Disse er under behandling i Utdanningsdirektoratet, men ikke avgjort ennå.