Sterk vekst i norske lærere på eTwinning

Prosjektoren ved Spetalen skole i Østfold viser en filmsnutt av tre spente elever foran en dataskjerm. Så dukker en hel skoleklasse fra Irland opp foran dem på skjermen. Med nisseluer og norske flagg.

– Hello everybody, sier de tre jentene på Spetalen skole i kor.

Videosamtalen via Skype var en del av et tidligere eTwinning-prosjekt i den forrige fjerdeklassen til lærer Hilde Øen.

– Dette var stas for elevene å jobbe med, sier Øen.

Sharing is learning

Hennes klasser har samarbeidet med andre klasser fra hele Europa gjennom små og store prosjekter. Sluttresultatene legges ut på eTwinning-portalen og deles som redigerte filmer, lydfiler, powerpoint-presentasjoner, interaktive bøker og QR-koder som kan leses og spilles av på mobiltelefonen.

eTwinning er en digital plattform hvor lærere og skoleklasser kan utveksle ideer og samarbeide om pedagogiske prosjekter over landegrensene.

På skjermen viser Øen en av filmene fra fjorårets prosjekt «European figures», hvor elevene har dramatisert litt av livet til kroatiske Faust Vrancic, mannen som fant opp fallskjermen. Det er basert på en powerpoint-presentasjon laget av en klasse i Kroatia.

– Først måtte vi finne ut hvilken kjent person vi vil jobbe med, så måtte vi skrive det inn på PC. Etterpå planla vi hvordan bildene på filmen skulle være. Så leste vi inn teksten på engelsk, sier Ingrid, en av elevene i 6.-klassen til lærer Øen. Filmen er lastet opp på YouTube, der den kroatiske klassen kan se sluttresultatet.

Over 2000 norske lærere

Det er nå over 2200 lærere i Norge som har registrert seg på eTwinning-portalen. Antallet nyregistrerte norske lærere mer enn doblet seg gjennom fjoråret. 

– Og antall nystartede eTwinning-prosjekter ble nesten tredoblet fra året før. Vi runder nå tusen norske skoler med lærere som er registrert i eTwinning, sier Lisbeth Knutsdatter Gregersen, seniorrådgiver ved Senter for IKT i utdanningen, som følger opp eTwinning i Norge.

Hun peker på det nye valgfaget, Internasjonalt samarbeid, som en viktig forklaring på interessen.

– Vi ser i år at det er mange nyregistreringer og nystartede prosjekter på ungdomstrinnet. Både utstyr og lærerkompetanse begynner også å komme på plass mange steder. Da er det viktig at lærerne har tilgang til forslag og eksempler på hvordan man kan jobbe med IKT i fagene på de ulike trinnene, sier Gregersen.

En uke eller et år

Lærerne utvikler selv de pedagogiske prosjektene, og eTwinning-portalen inneholder alt fra korte ukesprosjekter til større samarbeid som kan vare et helt år.

– I årets prosjekt med klassen er det 52 lærere og deres klasser fra forskjellige land som er involvert, sier lærer Hilde Øen.

Prosjektet går i hovedsak ut på å lage digitale kokebøker, og oppskriftene skal filmes med elevene som TV-kokker.

– I år har vi faget mat og helse, og derfor passet det supert med et slikt prosjekt. Deltagerklassene skal lage kokebøker på engelsk basert på sin nasjonale matkultur, sier Øen.

– Norske lærere henger etter

eTwinning ble lansert i 2005 og er utviklet av Europakommisjonens eLearning-program. Det hele er gratis og driftes av Det europeiske skolenettet, et internasjonalt partnerskap der 33 europeiske utdanningsdepartementer er medlem. Øen sier norske lærere henger litt etter en del andre land i interessen for eTwinning.

– Det krever vel en del å komme i gang med eTwinning?

– Mange er nok redde for at det krever mye merarbeid, men det behøver det ikke nødvendigvis å være. Første gang man prøver, kan man gjøre noe helt enkelt. For eksempel hadde vi et prosjekt i vår hvor vi avtalte med skoleklasser fra 40 land at vi skulle samle inn vårblomster fra de forskjellige landene. Elevene lagde blomstene i papir, la ved info om skolen og blomsten, og alle skolene sendte de fysisk til hverandre. Da vi mottok blomstene, lagde vi kunstverk av dem, som nå henger oppe på de forskjellige skolene, sier Øen.

Det prosjektet ble gjennomført i løpet av noen få timers arbeid over to uker.

– Ikke noe hokuspokus

Øen mener det ikke trengs noe mer enn PC, internett og kanskje et digitalt kamera.

– Det er ikke noe hokus-pokus-utstyr. Nå kan man også bruke mobiltelefonene til å ta bilde og video. Det er selvsagt viktig å undervise i nettvett og ha god informasjon til foreldre, blant annet når det gjelder publisering av bilder av elevene, sier Øen.

Diverse gratisprogrammer og sosiale medier benyttes i kommunikasjon og presentasjon.

– De fleste prosjektene blir veldig tverrfaglige, og man må integrere det inn i pensum der det passer. Læringen når det kommer til språk er ganske unik, ettersom elevene får autentiske klasser og personer å forholde seg til i andre land. At de skal presentere det for elever i andre land, gjør også at elevene legger seg ekstra i selen for at resultatet skal bli bra, sier Øen.