Hver dag teller – sammen for økt skolenærvær

Det er vondt for foreldre å se barnet sitt slite med skolegang, og det er vondt for de ansatte i skolen å se at det mangler en i klasserommet.

Skolen er viktig for både fremtidig arbeid og selvstendighet, men også for sosial utvikling, språk og læring. Selv kort tids fravær kan påvirke vennskap, selvfølelse og identitet. Derfor er det viktig at hjem og skole raskt samarbeider for å finne årsaken og hjelpe barnet tilbake til en trygg skolehverdag.

Skolenes landsforbund organiserer alle ansatte i utdanningssystemet, fra barnehage til høyskole og universitet. Dette er en styrke. Når våre medlemmer uttaler seg, får vi en helhetlig tilnærming til utfordringene ved bekymringsfullt skolefravær. 

Først vil jeg si at det er jo to forskjellige utgangspunkt når det gjelder grunnskolen og videregående skole. For det første er skoleplassen i grunnskolen en plikt, men skoleplassen i videregående skole er frivillig. Derfor bør en nærme seg dette på ulike måter, samtidig er fokuset både på grunnskole og videregående skole å utdanne gagns mennesker og ruste de til en god fremtid. For å oppnå dette, må vi jobbe sammen for å fremme skolenærvær. 

Sammensatte årsaker

Årsakene til bekymringsfullt skolefravær er mange, og nettopp dette gjør det vanskelig for kun kontaktlæreren å jobbe med det. Det er viktig at alle drar i samme retning og felles finner nærværsfaktorene. Det må være felles retningslinjer i kollegiet, som alle har tilgang til, både når det gjelde fraværsføring og hva som kjennetegner et godt samarbeid mellom skole og hjem. Det er viktig å presisere at både gyldig og ugyldig skolefravær kan være bekymringsfullt skolefravær, derfor må dialogen med hjemmet iverksettes tidlig. 

En god dialog må bygges i fredstid, da må det være tid til å gjennomføre denne dialogen. Et godt skole-hjem samarbeid er egentlig en lavt hengende frukt, og kan i veldig mange tilfeller ofte være med på å få barnet på skolen. Våre medlemmer sier at en styrking i klasserommet gjennom tolærer i noen timer og miljøarbeider i de resterende timene, sammen med faglærer, vil være en styrke for å ivareta den enkelte elev. 

Skolenes landsforbund savner også et mer søkelys på den overordnede delen av læreplanverket. Vi mener at mange av løsningene kan ligge her. Ved en fellesskapende didaktikk og nok voksne vil det bli tid til å sørge for at alle kjenner seg som en del av fellesskapet i klassen. Det skapes et «vi» der vi bryr oss om hverandre. 

Alle ansatte i skolen utsettes for et umenneskelig press gjennom krav til oppfølging, og redsel for ikke å nå over alle. Spesielt kontaktlærer har en stor ansvarsbyrde gjennom oppfølging av enkeltelever. Det mestringstapet som også de ansatte kjenner på må tas på alvor. 

Utfordrende overganger 

Overgangen mellom barnetrinn og ungdomstrinn kan være utfordrende, og det må jobbes frem en måte å trygge alle de nye elevene på. Det er fint, riktig og viktig, med en besøksdag i juni, men det kan også føre til at det blir ekstra uoversiktlig og gi næring til vanskelige tanker. Et eksempel er et opplegg der niendeklasseelever, drar på besøk til hver sine klasser i mars med et fast opplegg. Alt fra å bli kjent med «sin gjeng» til å ha en spørreboks med anonyme spørsmål som skulle svares ut. Dette gjentas to ganger til før sommeren, og på høsten, første skoleuka, går de med egne t-skjorter som gjør dem ekstra synlige som kjente og trygge 10-klassinger. Dette er ikke nok for alle, men et tiltak som kan hjelpe en del og som kan gjøre tankespinnet mindre i åtte lange sommeruker.

En annen overgang, er til videregående skole og etter hvert russetiden. Nå flyttes eksamen i et forsøk på å bedre situasjonen. Eksamen skal prioriteres til fordel for festing – og i mange tilfeller utenforskap. Skolenes landsforbund mener problemløsingen her starter for sent. Å jobbe med innenforskap, må starte før første året på videregående skole. Det er et kontinuerlig arbeid som voksne må ta ansvar for. Det er altfor viktig å overlate til kidsa alene. 

Tid er viktig

Elever som har opplevd bekymringsfullt skolefravær, og kommet tilbake, sier at det som hjalp dem var en ansatt de hadde en god relasjon til, og som hadde tid til dem. Og dette et nøkkelen: Tid. Når læreren har tid til å være til stede sammen med elevene, skapes et tryggere læringsmiljø. Elevene føler seg sett og hørt, noe som igjen fremmer læring og trivsel. Når fagarbeideren har tid til å sette seg ned med en elev for å sortere både tanker, fag og innleveringer, hjelper det eleven. Og når alle de som er rundt klassen og elevene har tid til elevene og gir dem mulighet til å følge opp hver enkelt elevs behov og utfordringer. Spesielt viktig for dem som trenger tilpasset opplæring og ekstra støtte. Alle vet at det er lettere å falle fra eller gi opp hvis man ikke mestrer. 

Følelsen av ikke å mestre har både barnet som ikke klarer å «være som alle andre», foreldrene som ikke får hjelp til barnet sitt, og de voksne på skolen som gjerne vil ha tid til å hjelpe eleven som ikke har det bra. Det er altså mange som har manglende mestring, og derfor er det viktig å jobbe med det. Alternativ opplæringsarena kan for eksempel være et godt tiltak for enkelte, men det er som sagt ulike grunner og ulike elever. Skolefravær må ses på i hver enkel sak. 

Skolenes landsforbund ønsker å fremheve disse punktene for å få bukt med bekymringsfullt skolefravær:

• Nok tid til kontaktlæreren, ved færre undervisningstimer eller flere voksne i klasserommet
• Ulike verktøy til ulike elever, som spesialundervisning, alternativ opplæringsarena og nærværsteam 
• Økt søkelys på den overordna delen av læreplanen, fordi målet er å bygge trygge voksne

Falck, Johansen og Strøm (2009) skriver i rapporten «Kostnader av frafall i videregående opplæring» at elevene som fullfører grunnskolen har en bedre forutsetning for å lykkes i livet både med hensyn til deres egen psykiske helse, sosiale fungering og muligheter i arbeidslivet. Derfor vil vi presisere at det aldri er for tidlig og aldri for sent å sette inn tiltak som kan endre skolegangen til en elev.

Hver dag teller!